Kvinner og likestilling

Sylvi Listhaug har fortjenstfullt gjort det samme som HRS har gjort i en årrekke: Pekt på hvordan den organiserte kvinnebevegelsen konsekvent har snudd ryggen til jenter og kvinner med særlig muslimsk bakgrunn, som utsettes for tusen år gamle barbariske tradisjoner. I Ukeslutt i går stilte Listhaug til debatt med Minotenks Linda Noor. Sistnevnte opptrådte så uærbødig og ufaktuelt at man nærmest blir målløs over at NRK finner debattanten interessant, mens Listhaug, som hadde en svært god sak, ikke gjorde det hun kunne ha gjort: Servert Noor fakta om egen politikk, faktisk den partipolitikken som best hadde løftet denne gruppens menneskerettigheter.

Sylvi Listhaug (FrP) Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP), og leder av FrPs Kunnskap- og familieutvalg, er lei av den norske kvinnebevegelsen. Den vil så gjerne fremsto som radikal, sier Listhaug, men er endt opp som reaksjonær. At kvinnebevegelsen oppfattes som bakstreversk vil jeg tro mange vil si seg enig i, og kvinnebevegelsen har aldri, så…

En prest har presserende behov for å tømme seg i Dagbladet i dag. Han tar, mildt sagt, ikke en Gelius, da sistnevnte mener tiden er overmoden for å få løst islams dype problem med frihetsverdier. Nei, denne presten mener islamkritikk er populistisk, og det er farlig grunnet all ”antisemittisme og muslimhat”. Og ikke glem, islam er en verdensreligion, så hvordan våger Gelius å pirke i verdens mest destruktive makt i våre dager?

HRS skrev for noen dager siden om jenta som ble avvist på bussen av sjåføren, da hun nektet å ta vekk ansiktssløret (niqaben) for å bekrefte at hun var den som identifikasjonspapirene tilsa. Saken vekket stor interesse. Den har over 1600 fb-delinger fra rights.no og debatten har gått både…

Den niqabkledde unge kvinnen (18) forteller om «det verste hun har opplevd» til Moss Avis: – Jeg skulle ta 13.13-bussen fra Skredderåsen til Moss sentrum. Da jeg gikk om bord i bussen scannet jeg busskortet mitt som vanlig, men jeg ble bedt om å legitimere meg, så jeg…

En lærer reagerte på elevens atferd og fryktet at hun kunne ha blitt eller sto i fare for å bli kjønnslemlestet. Med utgangspunkt i avvergelsesplikten ble jenta undersøkt hos lege. Det fant jentas far så urimelig at han meldte saken til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Hos LDO kom man til at barnevernet og læreren hadde gjort seg skyldig i etnisk diskriminering.

Mens alle piler viser én og samme retning, velger andre fremdeles å stikke hodet i sanden. Det er knapt til å fatte at systematisk forfølgelse av barn i dagens Europa vies lite oppmerksomhet. Men det er til å fatte. Det handler om hvem som med stort hell har klart å spille offerkortet, Europas sterkeste og største minoritet, som år ut og år inn får god smurning fra dem som også har en annen tapt sak. Da handler det om de organiserte hudfargejegerne.

Som kjent har hatpredikanter fått turnere og også være fast inventar i britiske moskeer i et par tiår uten at myndighetene har grepet inn. I de nye terrortider nå, der særlig de britiske øyene er en målskive, oppfordrer regjeringen moskeene om å ta et oppgjør med «hatets menn». Det likte Islamsk Råd Storbritannia dårlig. I Tyskland skapte flytende såpe rabalder. På flasken var det nemlig avbildet en moské, da såpen hadde fått navn etter 1001-natt. Den er nå fjernet fra butikkhyllene.

Europa strakte ikke ut hånden til de muslimene som trosset radikale elementer i sine egne nærmiljø. Utdannelsessystemet har sviktet: den oppvoksende generasjonen fikk ikke de nødvendige dosene med historisk forståelsen av hva som skapte det frie Europa. Istedenfor å eksportere opplysning og frihet til den islamske verden, undergravet vi heller det samme på hjemmebane. Hvis vi ikke makter å stå opp for verdiene våre, vil heller ingen andre gjøre det.

Fra alle hold lyder det nå «Je suis Charlie». Vi som tok skyllebøttene i 2006 fordi vi levde i ånden til «Je suis Charlie», kan med undring og ettertanke se tilbake på hva som faktisk ble tillatt publisert om oss. Det kostet å stå opp for friheten. Ved et søk…

Den muslimske befolkningen på de britiske øyene er nå på 3,4 millioner, som er 5,3 prosent av den totale befolkningen. I seg selv kan andelen se liten ut. Men denne andelen tar enrom oppmerksomhet i den offentlige debatten og mediedekningen generelt grunnet fremveksten av ekstremisme, IS-krigere, spredningen av sharia og mangel på integrering generelt av muslimer.

Fri flyt av mennesker er en bærebjelke i EUs ideologiske grunnplan. Hele ideen er basert på best mulig tilgjengelig arbeidskraft. Denne regelen kan dog brukes til annet enn å smøre Europas økonomi. Dette kjenner UDI godt til som har opplevd 40 prosents økning i saker som omhandler asylsøkere med avslag som gjennom forhold til nordmenn klorer seg fast for å sikre opphold ”kjæresteveien”.

I dag kan du møte informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, i Det store intervjuet i Nettavisen. Ufiltrert.

Prisen bør opprettes straks og deles ut av inkluderingsminister Solveig Horne. For igjen huser Høyskolen i Oslo og Akershus en ekstrem foredragsholder for studentene. ”Den mest kriminelt naive eller uvitende i inkluderingsklassen”, er en passende pristittel.

Frihetens fyrtårn. Det kan man kalle landet som fostret store tenkere og som var tilfluktssted for andre tenkere på kant med sine regimers lovverk mot visse ytringer i tidligere tiders Europa. Det var også her homofile først fikk rett til å gifte seg, og det var her marihuana ble legalisert. Det siste ”bidraget” er en offisiell islamisering av landets parlament. Nå har nemlig et nytt politisk parti sett lyset i Nederland.

Tittelen er uttalelse på Twitter fra en revolusjonær på venstresiden, musikkjournalisten Arild Rønsen. Rønsen mener Tybring-Gjedde gjør seg ”veldig bra i bokform!” Det ser ut til at Rønsen og Tybring-Gjedde treffer hverandre på noen grunnleggende verdier, som kvinners likestilling og homofiles rett til å slippe tukt. Det ser ut til å ha gått opp også et annet lys for Rønsen: Tybring-Gjedde er ikke mot innvandrere, like lite som han er mot pasienter. Det handler om kritikk av innvandringspolitikkens (mangel på) bærekraft.

Den britiske advokatforeningen fikk et akutt anfall av behov for å strekke ut en hånd til nye landsmenn. Derfor ble det sendt ut nye retningslinjer til foreningens medlemmer. Her fikk advokater instrukser om hvordan tilpasse testamenter til religiøse doktriner. Altså skulle kvinner og ”ikke-troende” diskrimineres, i tråd med sharia, det samme gjelder barn. Nå beklages det, og det er en handling vi ikke ofte ser. Men så var det da også skandaløse instrukser som gikk ut fra foreningens ledelse.

Brennpunktdokumentaren «Frivillig tvang» har vekket til livet mange onde minner hos kvinner som har lidd samme skjebne som dokumentarens «Fatima». En av dem er norskpakistanske Jeanette – faktisk den eneste norskpakistanske kvinnen i Norge som har stått åpent frem om sitt tvangsekteskap. Nå er hun blitt så opprørt at hun igjen har grepet til pennen.

Den unge, modige kvinnen «Fatima» fra Ulrik Imtiaz Rolfsens glitrende dokumentar Frivillig tvang tar et kraftig oppgjør med de norsk-pakistanske kritikerne av dokumentaren. Flere, som Hajrah Arshad, Bushra Ishaq og VG-journalist Shazia Sarwar har i ettertid klaget over at Rolfsens dokumentar er misvisende og gir en…

Fransk SOS Rasisme og europeiske antirasister krever at den norske avleggeren legger ned, og stanser bruken av den gule hånden, skriver Dagbladets forbilledlige journalist Eiliv Frich Flydal. Kritikken kommer etter at Nye SOS Rasisme nektet å være med på Krystallnattmarkeringen i Bergen fordi man ikke kunne holde ut…

Hva som beveget seg under overflaten rundt demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo, fremstår som mer og mer en klassisk sekterisk konflikt. Dette bildet er det de sentrale skikkelsene selv som har klart å skape ved den åpne konflikten mellom sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini og sunnimuslimen Thee Yezen al-Obaidee. Da begge målbærer lite hyggelig ideologisk tankegods, kan vi nok konstatere at nevnte demonstrasjon ikke er det nordmenn flest vil mene handler om å ta avstand fra ekstremisme.

Der IS vinner frem, underkaster de ”hellige” krigerne jenter og kvinner hele sharia-pakken, inkludert uniformen niqab. Kurdere som dominerer en provins nordøst i Syria, gir nå sitt motsvar gjennom en erklæring om kvinners rettigheter: lik rett til arv, arbeid og skilsmisse, minimumsalder for ekteskap på 18 år, bevegelsesfrihet på linje med menn, forbud mot flerkoneri, forbud mot vold mot kvinner og æresdrap.

De mest skingrende stemmene i Vesten kommer fra de såkalte progressive rekkene som mener at kritikk av islam er rasistisk, intolerant, sneversynt og fobisk. Urett, hevder de, ser man verden over, ikke bare blant muslimer eller i den islamske verden. Det som kan kritiseres handler om feil tolkning av islam. De hevder videre at islam respekterer kvinner. Det siste kunne ikke være mer feil, mener den tyrkiske journalisten Uzay Bulut.

Utgangspunktet handler om Taimour Abdulwahab al-Abdaly , selvmordsbomberen i Stockholm, julen 2010. Født i Bagdad i 1981. 11 år senere forlot familien med fire barn, den yngste Taimour, det krigsherjede Irak og satte kursen for Sverige. Året etter, i 1993, fikk familien svensk statsborgerskap. Men Taimour strevde med å tilpasse seg. Stadige slåsskamper og annen negative adferd pekte i retning av en karriere som kriminell. Men så skjedde noe: han kom i kontakt med lokale kriminelle i moskeen i den forholdsvis lille byen Tranås, der familien hadde slått seg ned. I moskeen omfavnet Taimour islam.