Islam

Forstår ikke Gunnar Stavrum det blodige alvoret?

Se for deg at KrF-leder Knut Arild Hareide, som er en uttalt avholdsmann, stadig observeres nytende det ene vinglasset etter det andre på byen. Hadde mediene brydd seg?

Ja, det hadde de. Men de samme mediene snur ryggen til med en gang det handler om «Det Nye Norge» – i kulturrelativismens navn. Derfor klarer heller ikke en av Norges mest selvstendig tenkende redaktører, Gunnar Stavrum, å ta ballen: Stavrum svinger behagelig bort fra spørsmålet om den norskpakistanske «muslimen» Hadia Tajiks ekteskap med «den vantro» Stefan Heggelund. Det til tross for at slik ekteskapsinngåelse har medført drap i vår tid.

Jeg kjenner jeg er oppgitt og lei av at vi i Norge etter nå over 20 års debatt om arrangert ekteskap, fremdeles ikke klarer å holde samtalen på et faktuelt grunnlag. Det er ingen full, fri vilje i denne tradisjonen, som ekteskapsinngåelse skal være i henhold til FNs menneskerettighetserklæring av 1948. Har vi glemt for eksempel Camilla Collett (Amtmannens døtre) og Bjørnstjerne Bjørnsons (En glad gutt) opprør mot denne diskriminerende og kvinneundertrykkende tradisjonen? En tradisjon vi nordmenn kvittet oss med i løpet av forrige århundre, men som kom inn bakdøren igjen da ikke-vestlige innvandrer fra verdimessige ufrie land etablerte seg her.

Norskpakistanske Jeanette har utfordret Hadia Tajik i et åpent brev. Jeanette vil vite om Tajik fremdeles er muslim. Hvis Tajik er det, undrer Jeanette seg videre om Stefan Heggelund har konvertert til islam. Spørsmålene er ubehagelige, for de går inn i den private sfæren.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Her er jeg helt enig med Stavrum: Religion er en privatsak. Problemet er at for islam er ikke det tilfellet. Islam er en hard lovreligion som krever lydig underkastelse, og lovverket står parat «døgnet rundt» til å straffe den ulydige.

Men det er Tajik selv som med høy sigarføring har lagt opp til ubehaget rundt sine valg og sin tro. Tajik er en politisk maktperson som leder av Stortingets justiskomite og Aps nestleder. Når hun går krystalklart ut og legitimerer arrangert ekteskap på linje med kjærlighetsekteskap, har det høy relevans for det offentlige Norge.

Ap har likestilling mellom kjønnene som grunnpilar i sitt verdisyn. Arrangert ekteskap er i full kollisjon med likestilling.

Når Tajik i tillegg fremhever koranen som en verdimessig god veiviser for ungdom, aktualiserer hun ytterligere sitt eget personlige valg: å gifte seg av kjærlighet på tvers av religiøs bakgrunn, hvis Tajik er muslim, hvilket hun tidligere har presistert at hun er.

Du finner ikke en eneste toneangivende islamsk lærd i dagens verden som har et annet syn enn at Tajiks ekteskapsinngåelse er brudd med islamsk lov. Som muslim skal hun gifte seg med en muslimsk mann. Bryter hun denne loven, anses hun som frafallen. Islam og frafall er bokstavelig talt en dødssynd.

Derfor er det betimelig å spørre: Er Tajik fremdeles muslim? Hvis ja, hvordan tolker hun islam? Kan hun fortelle de tusener av unge muslimske jenter og kvinner i Norge at det er fritt frem å følge i hennes fotspor, og at Heggelund ikke måtte konvertere til islam?

Kan mediene spørre islamsk lærde i Norge om det  henhold til islamsk lov er grei skuring at muslimske kvinner ekter ikke-muslimer?

lead-image

Men niqab oppnås den optimale renhet, og derav høyeste verdi på ekteskapsmarkedet.

Jeg har møtt noen hundre unge muslimske kvinner i Norge gjennom siste over 20 årene. Ingen så modige og moralsk renhårige som Jeanette. Det var Jeanette som i 1999 våget å stå frem og fortelle om hvordan hun ble tvangsgiftet 16 år gammel: «Foreldrene mine arrangerte ikke ekteskapet mitt. De arrangerte voldtekten min.» Det var Jeanette som fortalte om hvordan foreldrene formet henne som barn til ikke å protestere på en slik ekteskapsingåelse: «Hvis du ikke gjør som vi sier, kutter vi deg i biter og putter deg i fryseren. Ingen vil finne deg.»

Svenskkurdiske Fadime Sahindal ble drept i 2002 fordi hun brøt med de to samme påbudene betydelige miljø i Norge følger: Hun giftet seg mot foreldrenes vilje og avviste arrangert ekteskap. Dertil giftet hun seg med ikke-muslimen Patrick.

Jeg har til gode å møte en eneste norskpakistaner som tror at eksempelvis Rahila Iqbal døde i en ulykke i Pakistan. Sunnimuslimen Rahila giftet seg mot familiens vilje og av kjærlighet, dertil med en mann som i sunniislam anses som ikke-muslim (ahmadiyya). Som en ung norskpakistansk kvinne sa til meg den gang: «Foreldrene våre bruker dette drapet mot oss. De sier: Der ser du hvordan det går hvis du ikke adlyder oss.»

Forstår fremdeles verken Stavrum eller andre redaktører hvilket blodig alvor vi snakker om? Kan dette på noen måter parallelføres til dagens jødedom eller katolisismens regler?

Titusener av barn og unge skal i årene som kommer gjennom denne arrangerte ekteskapskverna. Skal verken mediene eller Tajik og Heggelund gi dem noen som helst drahjelp inn på kjærlighetsstien?

Et siste spark på leggen til deg, Stavrum: Du sier at det er like problematisk å hente en postordrebrud som en ukjent (arrangert) slektning fra utlandet, og du peker på at folk (nordmenn, antar jeg) gifter seg også ut fra økonomiske motiv. Både postordrebruder og økonomi er personlige valg, uansett hvor forkvaklet man måtte mene det er. Slekta på Smøla og de utvandrede til Amerika i sin tid, har ingen fingre med i spillet.

Kulturrelativismen er vår tids verste rasisme. Grunnet nettopp den har Norge ofret tusener av barn og unge på det relativisernde verdilateret.

Denne artikkelen er også lagt på bloggen min hos Nettavisen