I forbindelse med Aftenpostens artikkelserie om Islam Net kan det være interessant å se på hvor stor utbredelse denne gruppas holdninger og religiøse tolkninger har på statlig nivå internasjonalt.
I dag er for øvrig oppslaget i Aftenposten at 3 000 nordmenn har konvertert til islam. Et interessant spørsmål er hvor mange konvertittene har blitt til om ti år. Jeg tror vi kan putte en null til bak tallet. Et annet spørsmål av avgjørende betydning er hvilken islam de fleste av disse velger. Ut fra intervjuobjektene i Aftenposten, går det i den salafistiske retningen, altså i verdimessig nedoverbakke.
Islam Net har tusenvis av tilhengere i Norge, de promoterer fremtredende hatpredikanter, og de ønsker å innføre islamske sharialover – der sharia også er implementert i straffeloven. I islam deles forbrytelser i tre kategorier:
1: Hudud, som betyr «forbrytelse mot Allah». Her er straffen bestemt i koranen og hadith.
2: Quisas, forbrytelse mot et individ eller familie der straffen er gjengjeldelse i henhold til koranen (altså øye for øye, tann for tann prinsippet.)
3: Tazir, forbrytelse der straffen ikke er spesifisert i koranen eller hadith, men avgjøres av en hersker eller dommer.
Det sier seg selv at hudud, forbrytelse mot Allah, er det alvorligste og det er spesifisert i koranen:
• Drikke alkohol
• Tyveri
• Landeveisrøveri
• Ulovlig samleie
• Falsk beskyldning om ulovlig samleie
• Frafall fra islam, inkludert blasfemi.
For disse forbrytelsene er alle straffene korporlige og inkluderer pisking, steining til døde og amputasjon av lemmer.
Islamsk straffelov gjelder for fullt i følgende land og rammer hundrevis av millioner mennesker.
(I mange av disse landene blir også ikke-muslimer straffet i henhold til dette. I Malaysia diskuteres nettopp det nå om dagen.)
Land merket i blått i kartet har implementert sharia på alle nivå.
• Comoros • Mauritania • Somalia • Sudan • Afganistan • Brunei • Iran • Irak • Malaysia • Maldivene • Pakistan • Qatar • Saudi Arabia • Jemen • Aceh (Indonesia) • 12 delstater i Nigeria. • Forenede Arabiske Emirater (bortsett fra Dubai og Ras Al Khalimah)
To sett menneskerettigheter – og går det seg til?
Saudi Arabia undertegnet aldri FNs menneskerettserklæring i 1948. De mente den krenket islam.
I 1969 ble Organisasjonen for islamsk samarbeid, OIC, stiftet med 25 medlemsland. De hadde sitt første offisielle møte i Jeddah, Saudi Arabia.
I 1990 hadde 45 stater tilsluttet seg organisasjonen, og utenriksministrene i disse islamske statene fulgte i Saudi Arabias fotspor og forkastet FNs menneskerettighetserklæring.
De vedtok enstemmig sin egen; «Kairoerklæringen for menneskerettigheter i islam». Slik underla de hele FNs menneskerettighetserklæring islamsk lov.
• I denne erklæringen har ikke mennesker rett til å forlate religion, bytte religion eller gifte seg utenom religionen.
• Menn er overlegne kvinner, både kvinner og ikke-muslimer diskrimineres.
• Straffelov underordnes sharia.
• Forbud mot å kritisere profeten Muhammed og religionen islam.
• Den islamske nasjonen (ummah) er overordnet nasjonalstater, og forsvar av ummahen er enhver muslims personlige ansvar.
Ti år senere, 30 mai 2000, hadde organisasjonen fått 12 nye medlemsland, og de 57 islamske statene vedtok på nytt enstemmig denne svært alternative ”menneskerettighetserklæringen”, en erklæring som handler om plikten til blindt å underkaste seg islamsk lov.
I disse dager er en saudi arabisk minister på besøk i Pakistan nettopp for å minne dem på forpliktelsene overfor den muslimske ummahen. Pakistans atomvåpen tilhører og skal komme hele den verdensomspennende islamske nasjonen til gode, mener de.
Saudi Arabia er ironisk nok også i disse dager vertskap for FNs menneskerettskonferanse om religiøs frihet.
Og i går kom også meldingen om at Saudi-Arabias høyesterett har valgt å opprettholde dommen mot bloggeren Raif Badawi.
Menneskerettigheter er underlagt sharia – i 57 land. Islam Net er ikke alene, dessverre.
Jeg ville blitt meget forundret om ikke Islam Nets samarbeidspartnere, som Al-Nor i Tromsø, som Islamic Cultural Center i Oslo, også hadde signert en Kairoerklæring. Sagt på en annen måte: Hvilken sunni- eller sjiamoské i Norge vil tale mot Kairoerklæringen, som helt og holdent er basert på islams grunntekster? Som kjent har heller ikke 40 års dialogarbeid i Europa ført til at de lærde har flyttet et eneste komma i koranen eller slettet en eneste hadith.
Hadde jeg vært journalist i Aftenposten, hadde jeg kontaktet alle sentrale moskeer og spurt dem om hva som eventuelt er feil med Islam Nets islamsyn. Hva skulle de svart, mon tro?