Kriminalitet

Norge får nå sin første shiamoské med minareter. Den ligger på Hauketo, Søndre Nordstrand i Oslo, et par steinkast fra den sunniislamske Holmliamoskeen. Vi har kikket moskeen i kortene. Det ga god grunn til bekymring.

En norsk terrorist drepte 77 uskyldige mennesker og fikk media og offentlighetens velfortjente fordømmelse, forakt og negative oppmerksomhet i månedsvis. Hver stein ble snudd for å finne ut om han tilhørte en gruppe eller organisasjon og hvem som eventuelt kunne ha påvirket han til å utføre den grusomme handlingen. Det ble også skrevet flere bøker om han, familien og bakgrunnen hans. En annen norsk terrorist var med på å drepe 67 mennesker i et kjøpesenter. Han fikk anonymitet og stort sett tystnad om udåden.

Hvis man orker å ta realitetene innover seg, gjør det vondt. Svært vondt. HRS har gjentatte ganger appellert til politikerne om å bruke fornuft kombinert med empati: jenter i Norge som er gjensydd etter kjønnslemlestelse, må åpnes. Så de i det minste kan tisse normalt. Men dette vil ikke politikerne våre gjøre – av hensyn til foreldrenes kultur og religion. I Sverige forteller en kvinne om jentebarn som ikke våger å drikke i løpet av skoledagen. De er redde for å måtte tisse. Det gjør så vondt, sier hun.

Radikaliseringen starter i hjemmet. Det handler om hvilke holdninger foreldre serverer barna. Det handler om vold, også kalt oppdragervold, ekstrem vold, og seksuelle overgrep. Barns hjerner kommer i alarmberedskap. Det handler også om å stenge barna ute fra aktiviteter med andre barn – som å nekte dem å delta i bursdagsfeiringer. Barnevernet i Søndre Nordstrand besitter antakelig den fremste ekspertisen i landet på feltet innen sin stand.

I Dagsrevyen i går kunne vi se at det samles inn penger på døra til Basim Ghozlans Rabitamoskeen i Oslo. PST frykter pengene går til terror. Både Basim Ghozlan og ungdomslederen i moskeen nekter for kjennskap til de aktuelle personene og hva de samler inn penger til. Jeg fant interessante kommentarer på facebook som vitner om et helt annet bilde. Våkner justismyndighetene?

Skuddsikker vest og massivt politioppbud fordi en ung dikter skal møte skoleelever i Danmark, 2013. Den nye æraen forteller også at alle skal kroppsvisiteres på H.C. Andersen Skole i Vollsmose før dikteren entrer podiet. Nei, det er ingen eventyrfortelling. Det handler selvsagt om kometen Yahya Hassan som har tråkket på patriarkene og bøllenes tær.

Ifølge Dagbladet ønsker flere ”norsk muslimer” som er omtalt i Lars Akerhaugs bok Norsk jihad, å saksøke forfatteren. De føler seg hengt ut som ekstreme, sa de under debatt på Litteraturhuset i går kveld. Dagbladet og andre burde ikke kalle dem muslimer. Det er å henge ut helt vanlige folk. Kall dem hva de er: islamister, som sverger til en ideologi om å omvelte samfunnet vårt og innføre et religiøst diktatur.

Politiker eller religiøs leder? TV2 har vært på besøk i moskeen til Minhaj ul-Quran i Oslo. Organisasjonens grunnlegger og internasjonale overhode, Tahir ul-Qadri, har både politiske ambisjoner og religiøs lederstatus. Vi har sett mange eksempler tidligere på at det er en farlig kombinasjon.

Dikterkometen Yahya Hassan er slått ned på åpen gate. Det var dessverre selvsagt bare et tidspørsmål før det ville skje. Slik er ”dialogen” med repressive krefter i det nye Europa.

I den siste tiden er det blitt meldt om så mange gateran i Oslo at Norges hovedstad kan ikle seg den lite attraktive tittelen «Skandinavias ranshovedstad». Det snakkes om en ransbølge, forårsaket av unge med innvandrerbakgrunn. Politiet klarer tydeligvis ikke å få stoppet utviklingen og statsministeren går nå ut med en oppfordring til foreldregenerasjonen, samtidig med at det opprettes «borgervern». Politikere fra ulike partier vil gjerne slå politisk mynt på det de selv mener er riktige tiltak, men bruker politiet faktisk de virkemidlene som finnes?

En konferanse kalt “Global fred og samhold” går av stabelen i London sent i november med titusener av deltakere. Her vil ledende britiske politikere delta sammen med mange av Storbritannias mest uttalte islamister, endog sympatisører av terror, mens journalister applauderer initiativet. Konferansen anses som islamistenes årlige høydepunkt, og konferansens mål er dialog og blant annet å oppklare misforståelser og styrke trosretningers sameksistens. Og da går tankene til hvem her på hjemmebane?

Konvertitten Yusuf Assidiq har valgt å bli medlem av en religionspolitisk bevegelse med utspring i personer og ideologi som anses som ekstreme endog i Pakistan. Kanskje han skulle sette seg inn i grunnelement i Minhaj-bevegelsen og hans egen norske ungdomsleders syn på islamsk revolusjon – eller rett og slett melde seg ut? Dette skriver Lily Bandehy og Hege Storhaug i tilsvar til Assidiq i Aftenposten.no

Kronikken ”På tide å snakke om ubehaget” i Aftenposten i går, av Lily Bandehy og meg, der vi dokumenterer ekstremisme i norske moskeer, får ikke motstand i kommentarfeltet, som nå kun aksepterer åpne debattanter. Skulle ikke akademia og venstresiden i kjølvannet av 22.juli møte de ”ekstreme” – nettrollene – med fakta, og slik bekjempe ekstremisme? Og hvorfor er det igjen også helt musestille fra moskeenes talspersoner og forkjempere? Nesten stille, for å være korrekt.

Hvor indoktrineres muslimske barn og unge i Norge i hatideologi? Dét kan vi ikke se at media våger å gripe fatt i. Våger Regjeringen? Spørsmålet stilles i nettkronikk hos Aftenposten, signert Lily Bandehy, flyktning og forfatter, og Hege Storhaug.

Professor i religionshistorie, Torkel Brekke, påsto i en kronikk i Aftenposten for noen dager siden at nordmenn har en «naiv tro på vitenskap» og at vi derved i Norge debatterer verdier og moral på våre egne (naive?) premisser når det gjelder det vi oppfatter som mishandling i andre kulturer og religioner.

Aftenpostens Inger Anne Olsen har en kommentarartikkel i dag om islamistiske unge i Norge som vitner enten om en himmelropende kunnskapsmangel eller en overdose fanatisme, som også kan kalles kynisme.

”Alle de viktigste argumentene for å tillate omskjæring av guttebarn kan brukes for å forsvare omskjæring av jentebarn,” skriver professor Dag Øistein Endsjø og førsteamanuensis Anne Kalvig. Nå venter vi spent på forsvarerne av lemlestelse av guttebarn.

Offentlige aktører i Bærum ser ut til å være svært overrasket over at de huser radikaliserte ung muslimer. At en elev dukker opp i niqab, ble ikke tatt som tegn på noe unormalt ideologisk. Samtidig ser det ikke ut til at kommunen har kontroll med hva som foregår på offentlige fritidstilbud. Det kan også stilles spørsmål ved om Islam Net har oppfordret til jihad i Syria.

Danmark er et av de landene i Europa som produserer flest unge jihadister som drar til Syria for å kjempe for et religiøst diktatur. Siden sommeren 2012 har minst 70 personer deltatt i krigshandlinger i det brogerkrigsherjede landet.

En av de viktigste våpensmuglerne for opprørerne i Syria var imam i en av Sveriges største moskeer. Det handler om moskeen på Medborgarplatsen i Stockholm, som drives av Islamiska förbundet i Stockholm, som sorterer under Islamiska förbundet i Sverige, altså Sveriges svar på Islamsk Råd Norge.Moskeen har i flere runder hatt søkelys på seg grunnet bånd til ekstremisme.

At man har radikale holdninger er ikke PST opptatt av, har det blitt sagt fra det holdet flere ganger. Det har bekymret oss i HRS. For man går ikke fra å være en hverdagsmuslim til å løfte sverdet. Man må innom en mellomstasjon, har vi hevdet i flere år. Jeg vil påstå at HRS har rett, ikke PST. Dét er virkelig skremmende.

Den tidligere imamen Ahmed Akkari ønsker å nå ut til unge muslimer med sitt budskap mot islamisme og for menneskerettigheter og demokrati. Før debattmøte i Gellerup i Århus ble 14 personer arrestert med våpen som politiet mener skulle brukes under eller etter møtet.

Radikaliseringen av unge muslimer i Norge er nå så åpenbar at ingen lenger kan benekte ekstremiseringen, samtidig er det en del aktører som har forklaringsproblem ut fra tidligere og dagsaktuelle uttalelser, som Audun Lysbakkens påstand i fjor om at ”islamister er like marginale som de høyreekstreme er i det kristne miljøet, og nå en konvertitts påstand om potensiell sammenheng mellom niqabforbud i videregående skole og jihadreise til Syria. Men ingen vil snakke om elefanten i rommet: islam som spres fra moskeer i Norge.

Når utdannede folk i ramme alvor hevder at ytringsfriheten ikke er under press, er ubegripelig. I Danmark kunne ikke en eksislamist delta i et ”dialogmøte”, nettopp fordi at bøllene var så mange at man ikke hadde råd til forsvarlig sikkerhetsopplegg.