For noen år tilbake hadde HRS god oversikt over overfallsvoldtekter i Norge, da vi systematisk samlet inn og kategoriserte denne form for lovbrudd. Det var enklere da, både fordi det var færre av dem og fordi politiets egen statistikk ikke gjorde noe for å tildekke de faktiske forhold.
Så kom debatten om hvor stigmatiserende det var å tilkjennegi gjerningsmannens identifikasjoner. Dessuten ble det hevdet at det egentlig ikke hadde noen betydning. Den gang svarte daværende leder av oslopolitiets vold- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rhode, at det ikke var politiet som drev med stigmatisering, det klarte de godt selv.
I 2009 kom Oslopolitiet med en rapport hvor vi introdusert for begrepet overfallsvoldtekter. Her het det at av de 41 anmeldte overfallsvoldtektene de siste tre årene i Oslo hadde samtlige en gjerningsmann av ikke-vestlig opprinnelse. Ingen av anmeldelsene involverte norsk gjerningsmenn.
– Gjerningspersonene er relativt unge menn som kommer fra andre land. De er ofte asylsøkere og kommer ofte fra traumatiserte land eller land med et helt annet kvinnesyn enn vi har i Norge, sa leder Hanne Kristin Rohde ved Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, og fortsatte:
– Vi ser at flere av dem har et kvinnesyn som tilsier at de når som helst kan ta kontroll over andre personer, da helst kvinner.
Men det var da. Ikke lenge begynte også Rhode å bli påpasselig med å påpeke overfallsvoldtekter bare var en del av bildet, og det «virkelig» problematiske var såkalte «festrelaterte voldtekter» (som det er langt flere av og der gjerningsmannen like gjerne kan være norsk).
Den vesentligste forskjellen mellom en overfallsvoldtekt og en festrelatert voldtekt, er at førstnevnte typisk skjer utendørs og med en eller flere gjerningsmenn som er ukjent for offeret fra før. En festrelatert voldtekt skjer typisk innendørs og med (en) gjerningsmann som offeret kjente fra før. I tillegg er sistnevnte gjerne i sammenheng med alkohol eller annen rus.
Da sier det seg selv at det er flere forhåndsregler kvinnen kan ta overfor festrelaterte voldtekter, enn hun kan gjøre når hun uforvarende blir overfalt på gata.
Men det viktige er uansett at antallet overfallsvoldtekter har økt betydelig i Norge. Nå synes det så «vanlig» at det svært sjeldent avsporer noen debatt. Typisk er en gjengivelse av hendelsesforløpet, da relatert til geografisk plassering, og kommentarer fra politiet. Som dagens Adressa.no:
Den første meldingen om hendelsen ved Fjordgata kom klokken 02.16.
– Vi fikk melding om overfallsvoldtekt som foregikk utendørs. Vi har tatt hånd om fornærmede og leter etter mistenkte, sier operasjonsleder Bjørn Handegard i Sør-Trøndelag politidistrikt til adressa.no.
Beboere i Fjordgata varslet politiet da de så det de mente var en pågående voldtekt.
– Et vitne så en mann som lå over kvinnen. Hun hylte og skreik, og mannen løp fra stedet da vitnet ropte, sier kriminalvaktleder Per Einar Flatås.
Han sier at det kan dreie seg om et voldtektsforsøk.
– Men vi er ikke hundre prosent sikre på dette ennå, siden vi ikke har avhørt kvinnen.
Løp etter mistenkte
Flere patruljer rykket ut til åstedet ved Brattørparken mellom Fjordgata og Kanalen.
– Det ene vitnet løp etter mistenkte, og fulgte etter ham over Blomsterbrua til Solsiden. Så forsvant han, sier Handegard.
Politiet søkte etter mannen med stor styrke. Fredag morgen er det aktive søket trappet ned. Handegard gir følgende beskrivelse av den mistenkte:
– Han er 20 til 25 år, cirka 170 centimeter høy, tynn, har kort, mørkt hår, er mørk i huden og er muligens av afrikansk opprinnelse. Han har på seg hvit t-skjorte og mørk bukse.
Tre vitner meldt seg
Fornærmede, en kvinne i midten av 20-årene, ble natt til fredag kjørt til voldtektsmottaket ved St. Olavs Hospital. Kriminalteknikere har vært på åstedet og gjort undersøkelser.
– Hun er inne for undersøkelser. Vi satser på å avhøre henne så fort som mulig, sier Flatås fredag morgen.
Ifølge ham har tre vitner så langt meldt seg, deriblant mannen som løp etter den mistenkte gjerningsmannen.
Så vidt meg bekjent er det kun én overfallsvoldtekt i Norge der gjerningsmannen har vært av norsk opprinnelse. Skal vi fortsatt velge å overse det faktum? Tror vi fortsatt på at alle verdens menn besitter det samme kvinnesynet som er det typiske i Norge?
Jo, det stigmatiserer kanskje alle menn som er mørke i huden eller av afrikansk opprinnelse, men da får vi plassere ansvaret der det er og ikke bedrive skyggeargumentasjon.
På forsommeren 2011 skrev jeg en lignende, men langt mer utdypende kommentar, om dette fenomenet. Jeg bare konstaterer: Ingenting har skjedd siden da.