I 2008 ble 945 barn tvangsplassert av barnevernet, i 2012 var antallet 1 569 barn. Det er en økning på 66 prosent på fire år.
Dette er de skremmende tallene som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har kommet frem til i sin rapport, ifølge Aftenposten. Men om Bufdir har vært oppmerksom på den enorme økningen i antallet tvangsplasseringer av barn, så synes de mer motvillig til å gå i kjernen på problemet:
– Årsaken til økningen er nok sammensatt: Økt oppmerksomhet i mediene som følge av Christoffer-saken og Alvdal-saken gjør at slike saker blir mer tatt på alvor, det gir flere bekymringsmeldinger, og kommunalt barnevern er blitt tilført økte ressurser. Vi har ingen grunn til å mene at det reelt sett er flere tilfeller av alvorlig omsorgssvikt i Norge, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir, til Aftenposten.
Det kan nok være at årsaken til denne økningen er «sammensatt», men det er tydeligvis et poeng som skal utelates; nemlig at mange av disse barna etter all sannsynlighet har innvandringsbakgrunn.
Med den enorme innvandringsveksten som Norge har hatt de siste årene, skal en ha god fantasi for ikke å skjønne at det også vil ha en rekke andre bivirkninger. For eksempel kunne en jo sjekke om barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i barnevernet (hvilket SSB tidligere har hevdet)? Og en kunne jo sjekke om det er noen forskjell på antallet barnevernstiltak i en bydel som Søndre Nordstrand versus Ullern? Det ville antakelig gitt noen indikasjoner som «vi» ikke er interessert i skal nå offentligheten.
Så gratulerer Aftenposten med en likegyldig presentasjon av et omfattende problem i vekst.
Om Bufdir faktisk har tatt problematikken med innvandringen inn over seg, vites ikke, men rapporten deres vitner om at fakta kan forstyrre:
«I forhold til landbakgrunn er det barn med mor født i Europa som har hatt den største økningen i antall vedtak etter tvangsparagrafen med 122 prosent. Antallet søsken involvert i et akuttvedtak har også økt i perioden. I 2008 gjaldt 81 prosent av sakene 1 barn, mens dette er sunket til 70 prosent av sakene i 2012. Utviklingen kan ha sammenheng med nye etniske grupper med større barneflokker, men vi har ikke noe sikkert belegg for å si dette.»
Og det til tross for at de også vet følgende:
«Det er relevant å inkludere landbakgrunn som en variabel når man undersøker variasjonen i akuttvedtak ettersom en rapport fra SSB (Kalve og Dyrhaug, 2011) viser at barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i barnevernet. I rapporten framkommer det at i befolkningen i alderen 0-22 år var det i 2009 totalt 32 per 1000 som mottok barnevernstiltak. Deles denne befolkningen inn etter innvandringsbakgrunn er det store kontraster. Blant de uten innvandringsbakgrunn mottok 29 per 1000 tiltak, blant innvandrere var tallet 68 per 1000 og blant norskfødte med innvandrerforeldre var tallet nærmere 53 per 1000.»