Islam

Jonas Gahr Støre vil hindre at Saudiarabiske petrodollar finansierer moskeer i Norge, så lenge det ikke er lov å bygge kirker i Saudi-Arabia.

Nå begynner endelig Nordlys sitt gravearbeid å få nasjonale konsekvenser. Etter at Nordlys avslørte ekstremisme knyttet til det saudiske prestisjeprosjektet i Tromsø – planene om å reise en megamoské med saudisk finansiering – får VG Støre på banen. Støre sier det HRS har sagt i flere omganger de siste årene: Hvis det skal reises moskeer i Norge og Vesten ved hjelp av saudiske petrodollar, ja, da skal vi også kunne bygge kirker i Saudi-Arabia med norske oljekroner. Men, føyer den alltid så ordrike statsråden med de mange tvetydige vendingene: vi har religionsfrihet i Norge. Nettopp, og her er det Regjeringen vår må ta et generaloppgjør: er islam og kristendommen to like størrelser, eller er organisert islam også juss og politikk?

Muslimske studenter på et toppuniversitet i London forkynner muslimsk ekstremisme, hevder tenketanken Quilliam. De har gjennomført en studie som avdekker at moderate muslimer blir radikalisert og andre studenter blir skremt.

For to år siden ble det kjent at det var planer om bygging av en storstilt moské i Tromsø, blant annet finansiert fra Saudi-Arabia. Prosjektet ble positivt mottatt i Tromsø fra alle politiske partier, med unntak av FrP. Men så satte avisen Nordlys et kritisk søkelys på moskeen Alnor, som står for byggeplanene, og fant link til både terror, ytterliggående styreleder i Sverige og wahabisme. Nordlys’ både unike og eksemplariske journalistiske arbeid har fått politikerne til å våkne. Nå snur både Ap og SV.

Nordlys holder et bredt og skarpt fokus på planene om å reise en stormoské i Tromsø med saudisk finansiering. Dagens avis bringer som hovedoppslag intervju med Human Rights Service, ved Hege Storhaug, som advarer mot islamismens fremmarsj i Tromsø på bekostning av ikke minst kvinners frihet. En slik moské vil være et åpent angrep på det frie demokratiet, mener Storhaug.

Lederen av moskeen Alnor i Trømsø, konvertitten Sandra Maryam Moe, bærer på en drøm: at hennes barn skal kunne innskrives på en privatskole i Tromsø, finansiert av saudiske midler. Akkurat samme skole som styrelederen til Alnor, svensken Hussein Aldaoudi, driver på den andre siden av norskegrensa. Dagens oppslag i Nordlys viser med all tydelighet hvilke ideologiske krefter vi står overfor, også helt nord i landet: wahabisme, direkte kopiert fra ørkenlandet Saudi-Arabia.

Lørdag våknet Tromsøs befolkning til en bombe av en avsløring i avisa Nordlys: En av frontfigurene i byens største muslimske trossamfunn, ”Alnor” (”til lyset”), har en skjult fortid som aktivt medlem av et internasjonalt terrornettverk. Konvertitten Andrew Ibrahim Wenham, som er gift med Tromsø-konvertitten og moskélederen Sandra Maryam Moe, har blant annet vært på jihadtreningsleir på Filippinene. Klarer Nordlys’ journalister det Oslo og andre storbyers journalister ikke klarer, nemlig å sette søkelyset på hvilke mørkekrefter som opererer rett foran nesen på dem?

Alf Ronnby har jobbet som sosialarbeider i bydelen Rosengård i Malmø. Nylig publiserte han boken ”Fördömda stad” som viser hvordan Rosengård er blitt en muslimsk enklave i Malmø. Han forteller i dag sine erfaringer i en kronikk – i den danske avisen Jyllandsposten.

Vesten har vært altfor villig å akseptere islamister fremstillinger om undertrykkelse, lyder det nå fra tidligere statsminister Tony Blair.

I et intervju med Spiegel forteller den egyptiskfødte statsviteren Hamed Abdel-Samad om sin barndom som sønn av en imam i Egypt, og hvorfor han mener islam er en fare for samfunnet og om sine teorier for de than mener er den uungåelige nedgangen for den muslimske verden.

Den tyskegyptiske politologen Hamed Abdel-Samad mener den islamske verden er på vei mot en undergang. I boken ”Den islamske verdens undergang. En prognose”, analyserer han den muslimske verdens historie, nåtid og den sannsynlige fremtiden. Abdel-Samad, som i vår ble head huntet til et sentralt integreringsråd av den tyske regjeringen, mener den religiøst motiverte volden, den tiltakende islamiseringen av det offentlige rommet og den ”krampeaktige opptattheten av tydelige islamske symboler er nervøse reaksjoner på tilbaketoget”. Islam er i visnefasen, for så å skulle dø, mener Abdel-Samad.

Historiker og journalist Halvor Tjønn har skrevet en biografi om islamstifteren Muhammed. Boken, som i hovedsak baserer seg på historiske skrifter tilbake til 700-800-tallet, ble annonsert hos Kagge forlag i fjorårets høstkatalog. Men nå har forlaget trukket seg – og nekter å gi noen begrunnelse for hvorfor de ikke lengre vil publisere boken.

Som kjent har islam et imageproblem hva gjelder kvinnesynet. Dette vil nå den islamistiske og voldelige gruppen Hizh ut-Tahrir rydde opp i. Gruppen, som er kriminalisert i Sverige, Tyskland og Pakistan, har invitert danske Folketingsmedlemmer til konferanse i København. Der skal det settes et særig fokus på kvinners rolle i kampen for islam og det skal tas et oppgjør med forestillingen om at vestlig livsstil kan gi muslimske kvinner et bedre liv. Sosialistenes leder for likestilling tror knapt hva hun hører. Pernille Vigsø Bagge ber Hizb ”gå ad helvede” hvis de ikke kan akseptere de danske frihetsverdiene.

Igjen er verdens ledende sunni-islamist, Yusuf al-Qaradawi, høyaktuell. Som Human Rights Service kunne fortelle i går, presenteres boken "Global Mufti" i morgen på en internasjonal bokfestival i Berlin. Boken er redigert av en dansk og en tysk akademiker, og det ser ut til å være liten tvil om at Qaradawi nok en gang skal fremstilles som moderat, ja, påstanden fra en av forfatterne er endog at Qaradawi er en ”feminist”. Få i Skandinavia har studert Qaradawi mer inngående enn Helle Merete Brix. Hun reagerer på vrengebildene som særlig akademikere, men også politikere og ”moderate” aktører i muslimsk organisasjonsliv, til stadighet presenterer.

Den høyt anerkjente kanadiske poeten og kritikeren David Solway mener Europa lider av det han definerer som ”islamolepsi”. Han beskriver denne lidelsen som en kollektiv ”sosial og politisk hjelpeløshet” som har mye til felles med ”schizofreni og hypnotiske transer”. Spørsmålene er hvorfor denne situasjonen har oppstått og om den kan helbredes eller ei.

For to år siden talte Geert Wilders for en forsamling ved Hudson Institute i USA. Wilders advarer mot islamiseringen av Europa, og han sier det kan gå fortere enn vi aner. Utviklingen er så alarmerende at ”det er vanskelig å være optimistisk”. Etter mange oppfordringer fra lesere publiserer vi en forkortet versjon av talen nå.

”Cordoba House” var det opprinnelige navnet på kjempemoskeen som man prøver å reise i umiddelbar nærhet av ”Ground Zero” på Manhattan. Navnet viser selvfølgelig til byen i Spania som har blitt fremstilt som et nesten utopisk symbol på muslimsk opplysning i den ellers mørke europeiske middelalderen, hvor muslimer, jøder og kristne skal ha bodd sammen i fred og gjensidig respekt. Myten har slått dype røtter i den offentlige debatten om islams muligheter for tilpasning til det åpne og sekulære Europa. Her forteller den kanadiske skribenten David Solway om det virkelige Cordoba, og ordets betydning for muslimske ”brobyggere” i vår tid.

Det befester seg mer og mer at muslimene i Europa er en stakkarslig, underkuet og stigmatisert gruppe. Det underlige med dette er at de muslimer jeg kjenner, som det begynner å bli en del av, overhodet ikke er noe stakkarslig og kjenner seg heller ikke igjen i et slikt bilde. Tvert om er de lei av en slik presentasjon, som de mener er ett av de største hindrene for å kunne ta fullverdig del i samfunnet. Som kjent mener lektor på journalisthøgskolen i Oslo, Nazneen Khan-Østrem, noe helt annet. Det fikk meg til å se meg litt rundt i Europa.

Det italienske kabinettet vil ikke anerkjenne islam som en offisiell religion grunnet radikale imamer, flerkoneri og kvinneundertrykking, Dette betyr at moskeer i Italia ikke får økonomisk støtte, i motsetning til eksempelvis buddhistiske trossamfunn og Jehovas vitner. Det er kun én offisiell moské i Italia, Romas Stormoské.

Karen Jespersen og Ralf Pittelkow har samlet et overbevisende material om Moder Europas verdiforvirring. Det handler ikke minst om guttungen i nabogata som ser seg selv først og fremst som en stammekriger. Han praktiserer ikke islam, men han er rede til å forsvare Allah og Muhammed med nebb og klør, for han tilhører den muslimske verdensomspennende stammen, ikke nasjonalstaten han er født og oppvokst i. Det handler også om antakelig milliarder av kroner som årlig pøses inn fra politiske hold til ”kosebamsene” – islamistene som jobber intenst og langsiktig for å bryte ned verdiene våre, og det handler om en kriminalitetsrate blant unge muslimer i Europa som nesten får man til ikke å våge å se fremtidens potensielle scenario i øynene. For da faller det Europa vi innfødte europeere og veltilpassede innvandrere, inkludert ikke minst liberale muslimer, er så glade i.

Stammekulturen – eller æreskulturen – og dens betydning for manglende integrering blant særlig muslimer er svært underkommunisert, mener Ralf Pittelkow og Karen jespersen. Unge kriminelle muslimer som aldri setter sine ben i moskeen eller følger andre religiøse plikter, vil likevel reagere på autopilot hvis de mener Muhammed eller islam krenkes. Da skal stammen forsvares, og å vise styrke utad er helt avgjørende i stammekultur. Man skal hevde seg, og ens forpliktelser går til stammen. Skyldfølelse har man kun hvis man svikter stammen, sier Pittelkow.

Berlingske Tidende spør Karen Jespersen og Ralf Pittelkow om marerittscenarioet for det danske samfunnet om 30 til 40 år. Svaret er” Det er et samfunn hvor det er meget svak tillid mellom borgerne. Et ekstremt oppsplittet samfunn med muslimske parallellsamfunn i noen byområder og ’gated communities’ for ’innfødte’ dansker andre. Inge felles skoler. Det er et samfunn med store konflikter, med store våpenlagre i visse byområder, væpnet kamp med politiet, områder der politiet ikke kan gå inn og hvor der er shariadomstoler og hvor ikke-muslimer skal innrette seg etter Koranens regler.” Forfatterne sier de ikke har skrevet boken fordi Europa står ved avgrunnen, men ”fordi vi ikke vil hen til kanten av avgrunnen”.

Karen Jespersen (V) og Ralf Pittelkow lanserer i morgen boken ”Islams magt. Europas nye virkelighed”. Jespersen som er tidligere statsråd for Socialdemokratene, og senere Venstre, er leder av integreringskomiteen i det danske Folketinget. Jespersen går kraftig i rette med sine egnes ”feilaktige oppfattelse” av islamismens fare. Hun mener den danske Regjeringen bagatelliserer islamismen, og hun avviser holdningen om at muslimer radikaliseres fordi de skulle være marginaliserte. Hvorfor radikaliseres folk også i den muslimske verdenen? Danmark og Europa må legge skyldfølelse til side, og man må stå rakrygget og stolt ved verdigrunnlaget. Kun da kan man vinne muslimer over på det åpne og frie demokratiets side.

Tenk å skrive hele tre bøker om islam? Det må da være et overtydelig tegn på en sykelig besettelse, eller? Det er Berlingske Tidende som innleder intervju med Karen Jespersen og Ralf Pittelkow med spørsmål om besettelse grunnet produksjon av tre islambøker. Selv har jeg også skrevet tre bøker om samme tema, pluss essay i tre andre bøker om islams problemer med frihet. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet, sies det. Så besatt eller lidenskapelig opptatt av at alle skal kunne nyte friheten som ligger til grunn for våre gode samfunn i vesten?