Innvandring

Den tragiske konsekvensen av søskenbarnekteskap i Storbritannia er at det hvert år fødes hundrevis av barn med funksjonshemninger. En tredjedel av dem er så syke at de dør før de er fem år gammel. Praksisen er mest vanlig blant pakistanerne i Storbritannia, hvor mer enn 50 prosent gifter seg med søskenbarnet. Verst er situasjonen i Bradford, hvor hele 75 prosent av pakistanerne følger tradisjonen, melder Dispatches på Channel 4.

Overtro og magi lever i beste velgående blant mange norskpakistanere, samt en religiøs skjebnetro: ”det er allahs vilje.” Endog når man føder barn etter barn med sitt søskenbarn, og alle barna er syke, vil mange lene seg på allahs vilje, straff eller andre ”fenomen” som årsak til skadene. Kulturkollisjonen mellom vårt opplyste fornuftsbaserte samfunn og magi, overtro og skjebnetankesett er en av de kraftigste kollisjonene i ”Det nye Norge”. Ofrene er først og fremst barn som fødes med sykdom og som ofte får et kort liv. De som overlever inn i voksen alder, skal nær sagt uansett tilstand giftes bort. Egentlig er tilstanden ikke til å tro. Hva har politikerne tillatt seg å vende ryggen til?

Svenskene er negative til religion generelt og svært negative til muslimsk tildekking spesielt. De tror heller ikke at alle innvandrergrupper lar seg integrere på grunn av kulturell avstand. Det avdekkes i årets ”Mångfoldsbarometern”.

Republikanske politikere går inn for å endre bestemmelsen om at barn som fødes i USA automatisk får amerikansk statsborgerskap. Motivet er å stoppe ulovlig innvandring.

Den danske 24-årsregelen for å hente ny ektefelle fra land utenfor EU, har vært slik en suksess mot tvangsekteksap at Dansk Folkeparti (DF) nå krever at Regjeringen hever alderskravet til 28 år. I tillegg mener at man kan forskjellsbehandle folk på bakgrunn av nasjonal opprinnelse. Folk fra land utenfor EU der tvangsekteskap ikke er et problem kan unntas fra regelen mener DF.

Ved å styrke undervisning i islam i den tyske skolen vil integreringen bli bedre, mener Tysklands undervisningsminister Annette Schavan. Ved å vise frem islam for alle elever, vil dette minske fordommer hos de tyske elevene, mener Schavan. Hvilke fordommer de tyske elevene måtte ha, defineres ikke. Ei heller sies det noe om hvilken islam som det skal undervises i. Alt er med andre ord som før.

Strammere lovgivning, og derav mer vellykket integrering, fremmes som hovedforklaringen på at ikke-vestlige kvinner i løpet av 17 år har gått fra å få dobbelt så mange barn som danske kvinner, til å få færre.

Finanskrisen synliggjør et problem som har eksistert siden EU forsøkte å snekre sammen et asylsystem for medlemslandene, inkludert Norge ved EØS-avtalen. Men at EUs asylsystem bryter sammen burde ikke overraske noen. Det har bare vært et tidsspørsmål.

Enslige aslysøkerbarn forsvinner fra mottak. Ansatte mener at flere av disse kan være utsatt for menneskehandel, og havne på gata med narkotika, tyveri og prostitusjon. De vil derfor ha disse barna på lukkede mottak med kontroll på hvem barna har kontakt med. Men det får noen til å tenke fengsel. Slik som mange andre barn er ”fengslet” i dette landet?

Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, ønsker at kontantstøtten skal kobles til statsborgerskap. Samtidig ønsker Amundsen å stille flere krav for å oppnå norsk statsborgerskap. Dette vil få fart på integreringen mener Amundsen, men forslaget får ingen støtte hos Høyre og KrF.

Oppholdsgrunnlag kan være så mangt. I fjor kunne vi bare konstatere at foreldre som truet med å kjønnslemleste sine døtre hvis de ikke fikk bli, ble innvilget opphold. Nå kan vi bare konstatere at radikale islamister får opphold nettopp fordi de er radikale islamister. Dette er en rettsoppfatning hva gjelder beskyttelsesbehov som krever både en politisk forklaring – og avklaring.

Tall fra UDI viser en halvering av antall asylsøkere hittil i år sammenliknet med i fjor. Den dramatiske nedgangen skyldes antakelig innstramningene Regjeringen har foretatt, samt at man er blitt mer konsekvente på avvisning og uttransportering av grunnløse asylsøkere. Dette betyr at 4 400 mottaksplasser er avviklet så langt i år.

De såkalte ventemottakene på Lier og Fagerli har de siste dagene blitt utsatt for omfattende skadeverk ved brann, steinkasting, ruteknusing og generelt hærverk, hvor liv har stått i fare. De avviste asylsøkerne som har stått bak ugjerningene, hevder det er nødvendig med vold for å få satt søkelyset på hvor dårlig de blir behandlet. En slik fremgangsmåte vil neppe tjene deres sak, men vil kanskje heller få fortgang i lukkede mottak.

På Aftenpostens forside 25.juni 2010 kunne vi lese: ”Innvandrerne har nå gått forbi resten av befolkningen innen høyere utdanning.” Sitatet er hentet fra Kristin Clemets signertspalte. For ifølge Clemet går integreringen så det suser. Når noen kritiserer hennes argumenter, er det kritikerne som ikke har skjønt så mye. Men Clemets ”faktaorienterte” debatt bygger i stor grad på myter som er på vei til å befeste seg.

Kulturforsker Kasper Støvrings bok ”Sammenhængskraft” er blitt møtt med stor og positiv interesse. Men i boken fremfører Støvring kvass kritikk av multikulturalismen, og foreslår at innvandrere skal assimileres. Kultursosiolog Jean Fischer påpeker at begge deler er ”voldsomt politisk ukorrekt”. Derfor forventet Fischer at kritikerne ville kaste seg over Støvrings bok. Men nei, så skjedde ikke. Hvorfor?

Necla Kelek, født i Tyrkia vokst opp i Tyskland, er berømt og beryktet for sitt krav om frigjøring av muslimske kvinner og for å kjempe mot at kvinner utsettes for vold i islams navn. I sin nye bok, ”Himmelreisen”, skriver hun at islam er en kollektivistisk religion, og at moskeene som muslimske foreninger bygger i Tyskland (og andre land) ikke fungerer som gudshus, men som ”politiske instrument”. Ny undersøkelse i Tyskland støtter oppunder Keleks kritikk av islam og integreringspolitikken. Ikke-muslimer er bedre integrert enn muslimer, halvparten av unge muslimer har vært voldsutsatt i hjemmet, og dess mer religiøse unge muslimer er, dess mer isolerer de seg fra omverdenen, samtidig som villigheten til å bruke vold øker i takt med religiøsitet. Islam passiviserer individet, sier Kelek. Overholder man islams regler og ber de fem daglige bønnene, trenger man ikke gjøre noe mer. Man belønnes med paradis.

Den høygravide 14-årige somaliske jenta er asylsøker i Sverige. Men da Sverige, som Norge, forholder seg til Dublinavtalen, skal jenta returneres til Italia der hun først søkte asyl. Etter gårsdagens konsultasjon hos legen forsvant derimot jenta.

Berøringsangst. Dette begrepet fikk føtter å gå på i Danmark da Anders Fogh Rasmussen overtog regjeringsskuta i 2001. Berøringsangsten for all ukultur som særlig muslimske innvandrere brakte med seg i koffertene, særlig kvinneundertrykkingen. Nå ni år senere, ser vi hansken endelig tas opp av Ap-ledelsen. Jonas Gahr Støre har aldri formulert seg tydeligere i spørsmål om integrering. Han advarer mot berøringsangst; alt av problemer knyttet til innvandringen skal på bordet. Den norske ”bunnplanken” skal ikke røres, og i denne ”bunnplanken” spikrer Støre fast det samme verdigrunnlaget som HRS har messet om siden vi startet opp for ni år siden: ”ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og likeverd”, sier Støre. Det bygger seg opp til en intens valgkamp i 2013, der innvandringen vil være det mest sentrale spørsmålet.

Regjeringens politikk overfor kjønnslemlestelse og dumping av barn er kanskje det mest makabre sviket i norsk historie overfor barn. Situasjonen er beviselig denne: Politikerne er ute av kontroll og har ikke maktmidler i en gang opplagte og svært grove saker. Dette må de ta konsekvensene av og endre lovverket, i stortingsmannen Johann Castbergsk ånd, som ved lovverket fikk løftet barn født utenfor ekteskap og deres mødre inn i verdighet i 1915. I min verden betyr dette at et ervervet statsborgerskap kan man fratas, skriver Hege Storhaug i kronikk i VG i dag.

Med toppkarakter i 17 av 18 fag synes det å være lite pakistanskfødte Fizza Kanwal Arain (19) ikke kan få til. Selv i norsk fikk Fizza en sekser, og det bare etter ni år i Norge. Men selv hevder hun at hun sliter med dårlig hukommelse. Hemmeligheten er å følge med i undervisningen, sier Fizza.

Arrogansen Jonas Gahr Støre og co utviser er historisk. De endrer Norge for alltid ved en høy innvandring, uten at vi får vite hvorfor, uten at folket overhodet spørres, uten at konsekvensutredninger legges på bordet. Norge skal doble innvandrerbefolkningen til en million personer innen 15 – 20 år. Sånn er det. Og sånn får marxisten Jon Michelet oppfylt sin våte drøm. Som Støre sier det: ”Det må vi leve med.” På den andre siden av kjølen ser vi konsekvensene av samme mentalitet: områder i Sverige er blitt rene krigssoner. I natt ble endog en politistasjon satt i flammer, og skoler brant ned uten at brannpersonell kunne gjøre jobben sin. Alt ved det vanlige.

”Er det greit at?” ”Vi må snakke om det.” Enten det er hijab, svømmenekt, kvinneundertrykking, søskenbarnekteskap, ja, så skal vi ifølge Jonas Gahr Støre snakke om det. Og snakke om det. Mannen er en talemaskin av høyeste rang. Alle skal gjøres til lags. Samtidig; mellom linjene ligger det et lite håp for oss som mener integreringspolitikken krever tiltak av det hardere slaget. Hvorfor skulle ellers Støre eksempelvis nevne forbud mot søskenbarnekteskap?

I går lanserte den nye regjeringen i Storbritannia innstramninger for innvandring. Nå må personer som gifter seg med briter ikke bare bevise gyldigheten av ekteskapet og være selvforsørgende, de må også bestå en obligatorisk engelsktest. Oppfylles dette, oppnås et ekteskapsvisum for to år. Dette er bare første skritt, hevder innenriksministeren.

VG tar i disse dager et prisverdig blikk på det såkalte nye Norge. I en pågående reportasjeserie har avisen publisert en rekke interessante artikler og innlegg knyttet til innvandring og integrering. Hvor lenge VG har tenkt å holde dette fokuset vites ikke, men det er å håpe at avisen graver så lenge at de kommer til kjernen. For det eneste klandreverdige må være at ingen har gjort dette før, til tross for at innvandring og integrering har vært en av de mest sentrale tema de siste tiårene. VG har således brutt en barriere – vi verken kan eller bør tie lengre. For som VG forklarer: ”Et Norge i forandring trenger modige politikere og åpne debatter.”