Rita Karlsen, HRS
Natt til 6.juli brøt det ut opptøyer på begge de statlige ventemottakene, først på Fagerli på Nannestad i Akershus, deretter på Lier utenfor Drammen. Dette er de to såkalte ventemottakene som huser avviste asylsøkere. Men begrepet ”ventemottak” kan oppfattes som misvisende (for øvrig er disse ”ventemottakene” opprettet etter forslag fra SV). Greit nok at de venter på utreise, eller kanskje riktigere; utransportering, men noe mottak er det strengt tatt ikke, tvert om. Det er et tilbud til avviste asylsøkere mens de ”motiveres” for retur. Med andre ord er det et frivillig tilbud om kost (tre daglige måltider via kantinetilbud), losji (med døgnbemanning), helsetjenester samt litt lommepenger for folk som oppholder seg ulovlig i Norge.
Samtidig er det svært få avviste asylsøkere som gjør bruk av disse ventemottakene. For mens under 200 avviste asylsøkere tar del i dette tilbudet, bor det ifølge en rapport fra NTNU om lag 4.300 avviste asylsøkere i ordinære asylmottak, mens mellom 12.000 – 15.000 bor privat. NTNU konkluderer med at ventemottakene fører til asosial atferd, rusmisbruk og konflikter beboerne mellom samt mellom beboere og ansatte, og anbefaler at de omorganiseres til det de benevner som utreisesentre.
Opptøyene på Fagerli startet med ruteknusing, knusing av inventar og to rom ble påtent. Bygningen fikk brann- og røykskader, og ble karakterisert som midlertidig ubeboelig. Ifølge UDI var det tre personer på jobb da opptøyene brøt løs, to nattevakter samt en vakt fra Securitas. De 95 avviste asylsøkerne, hovedsakelig kurdere, ellers somaliere, russere, etiopiere, iranere med flere, alle menn, fikk tilbud om å bli transportert til andre mottak, men flere av dem nektet. Tre av beboerne som ble antatt å være de mest aktive under opptøyene, ble siktet.
Samme natt spredde også opptøyene seg til det andre såkalte ventemottaket, på Lier. Også her startet opptøyene med ruteknusing, ødelegging av inventar og ildspåsettelse. Lier huser 141 avviste asylsøkere, også her hovedsakelig kurdere, ellers somaliere, russere, iranere, etiopiere med flere, både menn og kvinner. Ifølge UDI var det syv personer på jobb natt til tirsdag, mot normalt to. Politi og brannvesen fikk kontroll over situasjonen, men natt til i dag var det i gang igjen. Og denne gangen ”lyktes” vandalene langt bedre: tre av bygningene (samtlige sovebrakker) på Lier brant ned. Alle de tilstedeværende ble evakuert til en skole i nærheten, og ingen ble skadd.
At situasjonen på Lier skulle forverre seg var neppe overraskende. For denne natten var det hele ti personer på jobb (mot normalt to), mens politiet bekrefter at de hadde ekstra patruljer i området. Videre ble det i går avholdt et møte på Lier (det samme ble for øvrig gjort på Fagerli) der de avviste asylsøkerne ga klart uttrykk for at de er svært misfornøyd med egen situasjon. De klagde på maten (NRK har fått tilgang på menyen, som kan sees her), og at de kun får 100 kroner uken i lommepenger. I tillegg kritiserte de norske myndigheter og norsk asylpolitikk.
Ifølge VG var brannene på Lier planlagt:
– Vi fikk beskjed ved 20-tiden om at bygningene kom til å bli satt fyr på. Bakgrunnen er den enorme frustrasjonen som har bredt seg her på mottaket den siste tiden. Mange fikk pakket kofferter og tatt dem med seg ut, mens noen ikke trodde på det og har mistet alt de eier, sier en av beboerne til VG.
At brannene var planlagt styrkes av at politiet sier det er blitt benyttet tennvæske. 23 personer er pågrepet. Ifølge Aftenposten skal opprørerne ha truet de andre beboerne til taushet.
Opptøyene på både Fagerli og Lier karakteriseres både av myndigheter og politikere som ”uakseptable”. I dag kom også justisminister Knut Storberget (A) på banen, og han er klar på at Regjeringen ikke vil godta at noen forsøker å tvinge seg til opphold i Norge:
– Oppførselen er helt uakseptabel. Vi tolererer ikke at noen forsøker å tvinge seg til opphold i Norge. Dette er folk som har fått avslag på sine asylsøknader. Vi har bedt dem om å bruke de veldig gode, friville returordningene vi har, sier Knut Storberget til NRK.
– Hvis ikke, vil de bli sendt ut ved tvang når de er identifisert. Det er en forutsetning at vi vet hvilket land folk kommer fra. Ofte har de løyet om dette, og dermed har vi ikke noe mottakerland, forklarer han.
De frivillige returordningene justisministeren henviser til, er de såkalte VARP (Voluntary Assisted Return Program), IRRANA (Information, Return and Reintegration of Afghan Nationals to Afghanistan Program), IRRINI (Information, Return and Reintegration of Iraqi Nationals to Iraq programme) samt ”Utvidet reintegreringsstøtte”. Sistnevnte ble iverksatt fra 1.juli dette år, og er et tilbud som gjelder ut året. Målet er at reintegreringsstøtten ikke bare skal motivere til frivillig retur, men også raskere retur. Den gamle ordningen innebar et tilbud om 10 000 kroner i støtte, mens det nye og utvidede returprogrammet kan gi 20 000 kroner. Forutsetningen er at man søker om frivillig retur før fristen for utreise.
Storberget liker heller ikke at staten skal bedrive aktiv aktivisering av avviste asylsøkere:
– Vi ser konflikter. Men jeg synes også de menneskene som ikke vil oppgi sin identitet, må ta et betydelig ansvar for at livet blir passivt. De kan ikke forvente at det offentlige skal aktivisere i det vide og det brede. De har selv vært med på å gjøre behandlingen av asylsaken så vanskelig som mulig, sier justisministeren.
Han mener også at dagens ordning er god nok, og vil ikke bidra til en praksis som gjør det mer attraktivt for avviste asylsøkere å forbli ulovlig i Norge:
– Jeg mener at de materielle forholdene på ventemottakene er gode nok. Folk får mat og 100 kroner i uken i lommepenger. Det er nok i en ventefase, og særlig fordi vi forventer at de selv bidrar til å bringe sin egen identitet på plass.
– Vi vil ikke lage ordninger som bare motiverer folk til å fortsette å være i Norge etter avslaget på søknaden om asyl, sier justisministeren.
I forhold til de 23 som er pågrepet etter Lier-opptøyene påpeker Storberget at det bare er mulig å sende ut folk som en kjenner identiteten til, men at Regjeringen vil foreslå utvidet hjemmel for fengsling:
– Vi kan bare sende ut de som har en sikker identifisering. Derfor har vi bedt Politiets utlendingsenhet, UNE, om å gå gjennom navnene på nytt. Vi må ha trykk på etterforskningen av disse sakene. Det er grunnen til at vi i år har bevilget 30 millioner kroner til å styrke identitetsarbeidet og etablere et nasjonalt ID-senter.
– Vi foreslår å utvide hjemmelen for fengsling. Dette gjelder særlig for dem som oppgir falsk identitet. De kan holdes lengre innelåst, før identiteten er fastslått, og de kan returneres. Det kommer et høringsnotat i løpet av dagen, lover Storberget.
Per-Willy Amundsen (FrP) er den av politikerne som har gått strengest ut. Til VG karakteriserer han asylpolitikken for ”dumsnill hippipolitikk”, og foreslår å gjenåpne teltleirene slik at opprørerne kan ”få smake sin egen medisin”. FrP gjentar også sitt krav om at avviste asylsøkere plasseres i lukkede mottak.
Det kan være at Amundsens utspill får gjenklang hos store deler av befolkningen, da mange nok opplever det som provoserende at et frivillig tilbud til folk som oppholder seg ulovlig i Norge blir betraktet som for dårlig, samtidig med at det etableres stadig flere (økonomiske) ordninger knyttet til frivillig retur. Men om det hjelper å plassere avviste asylsøkere i telt, er vel heller tvilsomt. Derimot er det kanskje flere og flere som ser nytteverdien i lukkede mottak – og særlig for dem vi ikke kjenner identiteten til. Dette gjelder antakelig et betydelig antall av de omkring 20.000 avviste asylsøkerne som vi vet oppholder seg i Norge. De siste dagers hendelse på Fagerli og Lier viser langt på vei at såkalte ventemottak er en dårlig idé, selv om intensjonen sikkert var god nok. Det bør nok heller vurderes å opprette lukkede utreisesentre.