#Weekendavisen

Datoene 28.-30. juli 2023 kan hugges i sten, skriver anerkjent dansk professor, fordi datoene markerer et avgjørende skille i dansk politikk. Korankrisen er karikaturkrisen på speed, skriver han videre, og peker på hvordan den "anstendige" politiske posisjonen som vil beskytte folk mot krenkelser har forflyttet seg fra ytre venstrefløy og inn på midten. Analysen kan overføres til norsk politikk - ikke minst med henblikk på den såkalte hatparagrafen, §185.

Danmarks statsminister, Mette Frederiksen, har sittet stille i båten i sommer mens koraner har blitt brent. Nå er hun endelig på banen, dessverre med det verst tenkelige budskapet: Danmark innfører et forbud mot bokbrenning. Mette F som hun kalles, leder med dette Danmark og Skandinavia bakover i tiden. Vi hadde aldri trodd at det var Danmark - som har ledet an i verdikampen i Vest-Europa siden årtusenskiftet med blant annet Muhammed-karikaturer - som skulle gå til dette tragiske skrittet. Da er det bare å stålsette seg: Når kommer Norge etter, og hva med Sverige? Får vi et felles skandinavisk forbud for å beskytte den islamske ideologien fra kritikk? Det er i så fall et demokratisk selvmord.

Sverige rystes av et lokalpolitisk kupp der gjengkriminelle meldte seg inn det sosialdemokratiske partiet og deretter stemte ut den sittende lederen i kommunestyret. Saken er svært interessant også for Norge, og den bør regnes som et forvarsel. Ikke minst kan man vite dette ved å se på valglister, og da gjerne over tid. Det nærmer seg lokalvalg i Oslo, og ett parti skiller seg ut. Lokalvalg i Oslo Ap er i realiteten et islam-valg, der partiet blir mer muslimsk for hvert eneste valg. 

Aps kvinnenettverk krever endring i valgloven og sier at Oslo Ap har et kvinneproblem. Realiteten er at Oslo Ap har et massivt islam-problem, der muslimske, mannlige representanter får så mange personstemmer at de skviser alle andre ut av Aps topp 20-liste. Er dette en ønsket utvikling, statsminister Gahr Støre?

Fremtidens politikk vil ikke dreie seg om skillelinjene mellom partier på høyre- og venstresiden. En rekke internasjonale statsvitere sier at fremtidens politikk vil formes av muslimsk innvandring, og skillelinjene vil gå mellom europeere og innvandrere.

Dagens valg er et pausevalg, der konservative, sosialdemokrater og grønne har nesten samme politikk, og der innvandring og islam er satt på pause av både partiene selv og av mediene, sier politolog Hamed Abdel-Samad. Han snakker om Merkels Tyskland, men overføringsverdien til Norge og Støres Ap er betydelig. 

I Øst-Europa er det normale å være heteroseksuell. At ekteskap er mellom mann og kvinne. At kvinner bør få flere barn. At abort er mord. Hvorfor er landene i øst verdimessig så annerledes enn landene i vest?

En av Europas fremste terrorforskere mener at islamsk terrorisme vil øke i årene som kommer.

Filmen Submission, underkastelse, som også islam betyr, endret europeisk kulturliv og debatt. I anledning 10-årsdagen for drapet på Theo van Gogh, mintes initiativtakeren til filmen, Ayaan Hirsi Ali, sin kollega ved filmfremvisning i New York. Hirsi Ali vil gi USA en wake up call.

Faren for islamisering og shariadomstoler er ikke nært forestående, ”men den kommer snikende”, sier eksislamisten Ahmed Akkari relatert til islamdominerte miljø i Danmark. Og i kulissene jobber Det muslimske brorskapet for implementering av sharia – på sikt, noe få politikere syns å forstå.

Flyktningen fra den iranske revolusjonen, professor Mehdi Mozaffari, ekspert på islam, er aktuell med ny bok, ”Islamisme - en orientalsk totalitarisme”. Her viser han blant annet at islamismen har røtter tilbake til 800-tallet – hvis man da ikke regner tiden under Muhammed som islamisme – og ikke (gjen-) oppstod, som mange tror, med Det muslimske brorskapet i 1924.

Demokratiet i Europa er foreløbig bundet til nationalstaten. Og ifølge Asle Toje, forskningsdirektør ved Det Norske Nobelinstitut, er det et åbent spørgsmål, om det kan overleve nationalstaternes afskaffelse, skriver Kai Sørlander i sin anmeldelse av Tojes bok ”Rødt, hvitt og blått”.