Vi glemmer aldri 2006 da danske og norske ambassader ble stukket i brann i det utvidede Midtøsten og mennesker ble drept. Vi glemmer aldri sirkuset der islamske ledere krevde at Danmark skulle beklage Muhammed-karikaturene. Vi glemmer aldri statsminister Anders Fogh Rasmussen fra det liberalkonservative partiet Venstre, som tross et intenst og vedvarende press ikke ga noe som helst ved dørene. Fogh Rasmussen var lynende klar: Hans rolle er ikke å redigere pressen og ytringsfriheten.
Tross internasjonale sanksjoner mot danske bedrifter som tapte milliarder av kroner, var det ingen tvil om hvem som gikk av med seieren: Det var Danmark og ytringsfriheten.
Den seieren kan vi ikke minst takke den standhaftige statsministeren den gang for.
Liker ikke bokbrenning
Nå er det Mette F som sitter i statsministerstolen på Christanborg for socialdemokratene, Aps søsterparti. Mette F har under sin regjeringsepoke tatt socialdemokratene i en mer verdikonservativ retning. Danmark er i motsetning til Sverige på innsiden av Nato. Altså kan ikke despoter som Erdogan bruke et mulig forestående Nato-medlemskap som pressmiddel for å innføre forbud mot bokbrenning, les koranbrenning, slik Erdogan kan overfor Sverige. I det utdypende intervjuet Weekendsavisen (betalingsmur) i dag presenterer med Mette F om sommerens hete potet – koranbrenning i Danmark og Sverige – er den korte oppsummeringen denne:
- Mette F liker personlig ikke at bøker brennes.
- Grunnet klimakrise er det viktig at verden står sammen for å løse den, altså må man føre en politikk som ikke skaper splid i verden.
- Det samme gjelder krigen i Ukraina; verdenssamfunnet må står sammen og stå opp for Ukraina. Det handler om geopolitikk.
Her følger noen direkte sitat:
– Personlig synes jeg ikke man skal brenne hverandres bøker, sier Mette Frederiksen. – Men er det legitimt å kritisere religion? Ja, det er det. Og det er en del av det å være et demokrati at man utfordrer både de religiøse skriftene og måten det kan tolkes på. Og derfor må vi aldri gå på akkord med ytringsfriheten. Dette gjelder også religionskritikk.
– Men en del av kritikk og debatt kan være symbolske handlinger der man brenner en bok. Eller brenne et flagg eller en dukke. Det er en symbolsk handling som peker på en kritikk av et underliggende sett med ideer. Er det ikke?
– Jeg kommer ikke til å dømme dem for motivet til dem som brenner ting. Jeg har ikke behov for at bøker skal brennes.
– Hvordan gagner det vår posisjon i den nye geopolitiske virkeligheten du snakker om at vi ikke lenger kan komme med visse typer religionskritiske ytringer?
– Jeg skjønner ikke at det å brenne hverandres bøker er et religionkritisk utsagn. Det kan være din holdning eller holdningen til avisen din, jeg anser det som noe annet. Vi legger mye arbeid i å bygge vennskap, partnerskap, allianser av en rekke årsaker. Vi har krig på vårt eget kontinent, der vi har en utvetydig interesse av at Ukraina vinner og Russland ikke. Men krigen i Europa har globale konsekvenser, og derfor ser andre annerledes på krigen. Det er flere grunner til dette, men dette er minst en av dem. Og vi bruker mye tid og krefter på å få så mye og så sterk global støtte for å få slutt på krigen i Ukrainas favør. Det er den ene tingen som har endret seg. Det andre er klimasaken. Vi kan rett og slett ikke løse klimakrisen bare i Europa eller bare i Vesten. Vi kan bare løse klimakrisen hvis vi jobber med noen av de andre store utslippskildene eller der det er andre naturressurser.
Hva med annet som brennes?
Weekendavisen skisserer opp noen scenarioer dersom Danmark innfører forbud mot brenning av religiøse skrifter: Hva om en person stiller seg opp i det offentlige rommet, gjerne foran en ambassade, med en tegning av en koran som brenner? Skal vi da forby det også? Eller hva med om noen laget en dukke, kaller den Muhammed, og brenner den (mitt eksempel)? Spørsmålet er, fra Weekendavisens side, om man ikke med et forbud mot å brenne religiøse skrifter legger ut på en farlig glideflukt som kan ende med flere og flere forbud?
Skjønner du ikke at det kan bli en glatt skråning (glideflukt/en ond spiral, red.) der du kanskje må forby flere og flere ting for å stoppe fornærmelsen, som du kaller det?
– Nei, det kjenner jeg meg ikke igjen i, for vi bestemmer selv. Det er ikke en glatt skråning, sier hun.
Mette F understreker flere ganger at det allerede er ganske mange begrensninger i ytringsfriheten i Danmark.
– Terror må for eksempel ikke tolereres eksplisitt. Forræderi må ikke eksplisitt tolereres. Vi har ærekrenkelseslover. Det er trolig et tresifret antall innskrenkninger eller begrensninger i dansk ytringsfrihet.
At forbud mot terror og landsforræderi sidestilles med å innskrenke ytringsfriheten tror jeg de fleste ser er umulig parallelføring og kun viser at Mette F sitter inne med særdeles svake argument for å begrense ytringsfriheten.
Det Mette F i realiteten nå er rede til å gjøre er å servere det danske demokratiet på et sølvfat til diktatoriske stater og islamske fanatikere. Det er rett og slett et demokratisk selvmord hun er i ferd med å begå på danskenes bekostning, et selvmord som svært sannsynlig vil få ringvirkninger på lovverket til Sverige og Norge også.
Frykten for angrep på Danmark?
Det er umulig ikke å mistenke at Mette F sikter seg inn på toppjobber internasjonalt og dermed vil smøre andre stater med et forbud. Hun vil ikke svare på om hun har vært utsatt for internasjonalt press i saken om koranbrenning, verken fra islamske ledere eller ambassadører i eget land. Hadde hun ikke vært det, så hadde vi nok fått vite det. Mette F kan rett og slett ha gitt etter for aggressorens veto, hvilket Fogh Rasmussen, som gikk fra statsministerstolen til leder av Nato, aldri var i nærheten av å gjøre.
For de som skulle være i tvil om at Mette F mener alvor med lovendring, er dette avrundingen til Weekendavisen:
– Du sier selv at du handler på grunn av truslene om geopolitisk ustabilitet og en farlig sikkerhetssituasjon?
– Forhåpentligvis har jeg sagt flere ting: Jeg synes det er feil å brenne bøker. Derfor mener jeg det er riktig at vi gjør denne endringen. Men det er flere grunner: geopolitiske realiteter og sikkerhetssituasjonen. Så det er flere elementer her inne. Men jeg ville ikke gjort det hvis jeg ikke trodde det var det rette.
Hovedillustrasjon: HRS, da vi lurer nå på om Mette F også får vondt i hjertet av Danmarks Muhammed-karikaturer fra 2005.