#Syria

Unge menn fra Syria får beskyttelse hos oss i Europa, for så å dra tilbake til hjemlandet for å delta i krigen. Egentlig er det ingen grunn til å bli overrasket. Tvert om er det jo dette som er mønsteret innen asylfeltet: når oppholdstillatelsen er på plass, er det tid for avreise, destinasjon hjem.

Det er ikke bare en følelse man sitter med. Det er dokumentert av anerkjente Institute for Economics and Peace (IEP), at andelen ofre for terror har økt siden 2011, og at landene Irak, Afghanistan, Pakistan, Nigeria og Syria er episentre for terror. Antall drepte er svimlende høyt. Er fattigdom terroristenes drivkraft?

Det er anslått at opp mot 2 000 briter har forlatt landet for å krige for IS, samtidig som er det er klart at etterretningstjenesten har avverget 40 terrorangrep siden London-angrepet i 2005. Nå legger regjeringen forslag på bordet for å forebygge terroranslag, som så langt er de strengeste noensinne i vestlige land.

Støtten til Den islamske staten i arabisk språkdrakt på Twitter og Facebook er større i Europa og USA enn i Syria og Irak. Belgia troner på toppen i vesten med støtte. Det kan se ut som at jo nærmere man er episentret – IS- kalifatet – dess mer avsky utvises det overfor jihadistene.

80 prosent av all terror skjer i tilsammen fem land: Irak, Pakistan, Afghanistan, Nigeria og Syria. Bare i fjor ble i underkant av 18.000 mennesker drept i nesten 10.000 terrorangrep. Fire terrororganisasjoner er ansvarlige for 66 prosent av alle terrordødsfall: Taliban, Al-Quaida, Boko Haram og IS. Religiøst motivert terror har økt dramatisk.

Krigerne i IS vil holde på i flere tiår. Dette mener den amerikanske generalen John Kelly. Tør våre politikere håpe det motsatte, eller skal det handles i tråd med føre var-prinsippet på hjemmebane? Vi snakker altså om potensielle og vedvarende krigsliknende tilstander som ligger foran oss i minst en generasjon – også på innsiden av Norges grenser, i dag i form av usikkerhet om når vi opplever det første angrepet. Foreløpig anslås det at 12 personer fra Norge er drept i kamp for IS. Vi får ikke vite hvem de er. I tillegg har flere titalls norsksomaliere latt seg verve til al-Shabab.

Den jordanske journalisten Fouad Hussein klarte å få de mest ettersøkte terroristene til å åpne seg for ham. Dette fikk Hussein til å skissere al-Qaidas strategi for perioden 2000 – 2020, som han delte inn i en syvtrinnsplan. Det bemerkelsesverdige er at planen vitner om at IS kan ha nådd femte/sjette trinnet: det totale kaos, erklæringen av et kalifat, og der den islamske hæren egger til krig mot ikke-troende.

Siden 9/11 i 2001 har vi om og om igjen blitt forelagt beretninger om terroristen som alle mente var så godt integrert, og som beviselig var det ut fra ytre kriterier som arbeid og utdannelse. I dag får vi presentert et helt nytt bilde: unge nordmenn radikaliseres i skjulte submiljøer før de ”aksepterer” islam. Derfor er moskeenes ledere ganske så hjelpeløse i møtet med ekstremismen.

Hva som beveget seg under overflaten rundt demonstrasjonen mot IS 25.august i Oslo, fremstår som mer og mer en klassisk sekterisk konflikt. Dette bildet er det de sentrale skikkelsene selv som har klart å skape ved den åpne konflikten mellom sjiamuslimen Faten Mahdi Al-Hussaini og sunnimuslimen Thee Yezen al-Obaidee. Da begge målbærer lite hyggelig ideologisk tankegods, kan vi nok konstatere at nevnte demonstrasjon ikke er det nordmenn flest vil mene handler om å ta avstand fra ekstremisme.

Politikere fra hele det parlamentariske spekteret i Nederland ber om mer forskning etter at det er avdekket svært radikale holdninger blant unge tyrkere: fire av fem i alderen 18 – 35 år mener hellig krig mot ikke-muslimer er akseptabelt. Men langt de fleste er mot et kalifat i Midtøsten.

Der IS vinner frem, underkaster de ”hellige” krigerne jenter og kvinner hele sharia-pakken, inkludert uniformen niqab. Kurdere som dominerer en provins nordøst i Syria, gir nå sitt motsvar gjennom en erklæring om kvinners rettigheter: lik rett til arv, arbeid og skilsmisse, minimumsalder for ekteskap på 18 år, bevegelsesfrihet på linje med menn, forbud mot flerkoneri, forbud mot vold mot kvinner og æresdrap.

Lever vi i en fordømmelsens og fornektelsens tid? Fordømmelsen av den frie og sannhetssøkende tanken? En tid der ytringer som ikke opprører eller krenker noen er vår tids ytringsfrihet? Beveger vi oss over grensen, til Sverige, er det slike assosiasjoner man får. Der hånes, trakasseres og endog drapstrues man massivt for å konstatere at terror i dagens verden er knyttet til islam. Det er så voldsomt at man mentalt rygger.

Utgangspunktet handler om Taimour Abdulwahab al-Abdaly , selvmordsbomberen i Stockholm, julen 2010. Født i Bagdad i 1981. 11 år senere forlot familien med fire barn, den yngste Taimour, det krigsherjede Irak og satte kursen for Sverige. Året etter, i 1993, fikk familien svensk statsborgerskap. Men Taimour strevde med å tilpasse seg. Stadige slåsskamper og annen negative adferd pekte i retning av en karriere som kriminell. Men så skjedde noe: han kom i kontakt med lokale kriminelle i moskeen i den forholdsvis lille byen Tranås, der familien hadde slått seg ned. I moskeen omfavnet Taimour islam.

Den nederlandske etterretningstjenesten, AIVD, slår alarm i ny rapport: den hjemmeavlede jihadistbevegelsen har med ett eksplodert. Ikke bare har den vokst i omfang, den er også langt mer åpen og provokativ enn før, både på nettet og i gatene. Bevegelsen utgjør en enestående trussel mot det den demokratiske ordenen, sier AIVD. Det er ingen grunn til å tro at dette er et isolert fenomen i Nederland. Tvert om.

Vi befinner oss i en så ytterliggående situasjon nå at jeg mener vi må være så ærlige å si det akkurat som det er: Vi er i krig. Noen av fiendene vet vi hvem er, som Profetens Ummah. Andre er helt ukjente. Den ene dagen kan de være våre venner, neste dag kan de være rede til å drepe oss. Som ekteparet fra Trøndelag, som nå har vervet seg til IS-krigen i Syria for kalifatet.

Det ser ut til at terroren også nådde New York i går. En mann gikk løs på fire politibetjenter med øks. En er kritisk skadd, mens angriperen, som ser ut til å ha jihadprofil på Facebook, ble skutt og drept. Politi i USA er nå i alarmberedskap. Samtidig har Københavnpolitiet arrestert to menn for besittelse av sprengstoff. Sammen med de to nylige attentatene i Canada, mener terroreksperter at dette er starten på en ny virkelighet i vesten.

Østfold er særlig belastet med unge som verver seg som jihadister for IS. Kan det være nærheten til et land som sliter med enda mer ekstremisme enn Norge, Sverige, som er en del av årsaken? Siger det inn personer over grensen som aktivt verver unge? Er det likeledes trafikk og bånd fra Østfold-moskeer til stormoskeen og andre moskeer i Göteborg? Har politi og PST egentlig særlig kontroll på Svinesund?

Danmark opplever en asylstrøm på linje med toppårene da borgerkrigen raset i tidligere Jugoslavia. Nå strammer statsminister Helle Thorning Schmidt inn. Uten å innrømme det åpent, gjør hun en rekke innrømmelser rundt tidligere uttalelser. Blant annet har hun hånet grensekontroll som virkemiddel, nå er det faktisk det hun selv innfører – i omskrevet forstand. Det handler om økt ”kontroll i grenseområdene”, hvilket selvsagt betyr grensekontroll. Også kontroll på flyplasser skal skjerpes. Hva med Norge?

For to uker siden forsvant en norsk ung mann fra Norge. Han konverterte til islam 17.mai i fjor, beveget seg inn i det radikale miljøet i Bærum og var med i Profetens Ummah. Når han var hos familien sin i hjembyen Halden, besøkte han moskeen som også huset selvmordsbomberen fra Somalia. Moren forstår ikke hvordan norske myndigheter kunne utstede pass til han i august – tross at moren hadde alarmert PST om sønnens utvikling.

At islam fyller den offentlige debatten og det offentlige rommet på de britiske øyene, fikk jeg senest bekreftet personlig i går gjennom lunsj med en venn som bor i London. Hvis folk kan unngå det, tar man ikke undergrunnen i redsel for terrorangrep. Man kikker seg over skulderen konstant. Og når en nabo, jøde, i et overklasseområde, får malt hakekors på ytterdøra (som overhengende sannsynlig er gjort av en ekstremmuslim), ja, da kan man snakke om et allestedsnærværende ubehag.

Europas situasjon grunnet Midtøsten-konflikten og våre hjemlige problem med verdimessig integrering, seiler opp mer og mer som en kruttønne ute av kontroll. IS-krigen er definitivt kommet til vårt territorium, som like syd for Danmarks grense mot Tyskland, der yazidier og salafister fra Tsjetsjenia barket sammen i masseslagsmål. Samtidig er det grunn til å frykte at et betydelig antall IS-terrorister er på vei inn i Europa med grufulle hensikter. EU virker paralysert. Norsk media tier om kruttet som ryker, det samme gjør vår hjemlige politiske ledelse i alle partier. Og det er mer enn som så. Jeg tror vi er mange som tenker at dette vanskelig kan gå bra.

Vestlige sikkerhetstjenester frykter at IS-krigere tar seg inn i Europa forkledd som flyktninger. Det er amerikansk etterretning som varsler om denne faren etter å ha brutt kodene til intern kommunikasjon i Den islamske staten. Terrorister i grupper på fire personer skal menge seg med flyktninger inn i Tyrkia og videre til Vest-Europa.

Menneskesmuglerne vinner, flyktningene taper. Slik lyder konklusjonen til dansk politi. Politiet forteller blant annet at krigen i Syria utnyttes av falske asylsøkere, syrere som har bodd utenfor Syria i mange år, for å komme seg til en velferdsnasjon som Danmark. Politiet tar også til ordet for at EU bør reorganisere hele håndteringen av de store menneskestrømmene.

Milano nord i Italia er blitt en transittby for mennesker som har forlatt Den islamske stat eller Syria. Danske TV2 har møtt folk som fremstår som ressurssterke og ikke preget av krigstraumer. De vet hvor ferden går videre: fingeravtrykkene deres skal ikke legges igjen i hverken Italia eller når Tysklands grenser er tilbakelagt i bil. Menneskesmuglerne tar dem dit de ønsker seg: Danmark, Sverige og Norge. I dag mener jeg er dagen for å løfte frem revolusjonære tanker.