#innvandring

Et innvandringssamfunn er ikke kompatibelt med en velferdsstat, hevder Christopher Caldwell, som i et intervju i Dag & Tid fastslår at politikere som hevder noe sånt er uærlige. Politikere synes således akkurat like dårlige på langsiktig tenkning som de er gode på suboptimalisering.

Da Niall Ferguson besøkte svenske Almedalen i fjor sommer rapporterte svenske medier at han hyllet den svenske økonomien. I samtale med samfunnsmagasinet ”Neo” gir han derimot et annet bilde av Sveriges og Europas fremtid. Katastrofene heter blant annet EU, felles valuta og uintegrerte innvandrere, hevder Ferguson – og at altfor få våger å snakke om problemene, samtidig med at de som gjør det blir stemplet som islamofobe eller rasister.

Mange rister utvilsomt på hodet av en regjering bestående av Høyre, FrP, Venstre og KrF, og kanskje særlig knyttet til innvandrings- og integreringspolitikken. Hvordan kan fire så ulike partier bli tilnærmet enige om noe de mener så forskjellig om? Eller, er det nå så galt som vi er blitt fortalt?

Mens «de store pengene» forsvinner i rekordfart, så brukes valgkampen til å diskutere mikroskopiske beløp som knapt vil ha noen innvirkning på Norges fremtid, hevder FrPs Per Sandberg og Per-Willy Amundsen i Klassekampen.

Med utgangspunkt i rapporten til FrPs Bærekraftutvalg har utvalgets leder, Per-Willy Amundsen, en interessant kronikk i dagens Nordlys. Blant annet avkler Amundsen SSBs urealistiske tilnærminger i deres befolkningsfremskrivninger, samtidig som han redegjør hvorfor 3.000 ikke-vestlige innvandrere per år er et fornuftig tall.

En ny rapport fra SSB viser at for alle statens utgiftsområder er utgiftsveksten størst innenfor innvandringsregulering og integrering. Innvandringsrelaterte virksomheter, som UDI, UNE og IMDi, eser ut – og det skal de tydeligvis fortsette med.

«Høyre-ledelsen ber til høyere makter om at innvandring ikke blir et sentralt tema i valgkampen, for partiet er dypt delt. Resultatet er at jeg som velger ikke aner hva Høyre vil.» Dette sier jeg til Klassekampen i dag, der jeg også har kronikk om temaet.

Flyktninger og asylsøkere venter i gjennomsnitt tre måneder for å få tak over hodet i Trondheim kommune. Andre bostedsløse må vente fire ganger så lenge, eller i snitt over 13 måneder på det samme tilbudet. Noen må vente i flere år.

Den høye befolkningsveksten fortsetter, melder SSB. I 2.kvartal 2013 økte folketallet i Norge med 14.100 personer, der innvandringen var den nest høyeste som noen gang er registrert i et 2.kvartal.

Det er sjelden vi hører byråkrater forteller i offentligheten om sine erfaringer om hvordan politikken fungerer i virkelighetens verden. Nå har derimot den tidligere embetsmannen Bengt Wigotski tatt bladet fra munnen. Etter 32 år i utenrikstjenesten ble det ofte Wigotskis skjebne å bli involvert i forvaltningen av dansk innvandringspolitikk. Her var veien lang fra de politiske intensjoner til konsekvensene i virkelighetens verden.

Det er rett og slett oppsiktsvekkende at Statistisk sentralbyrå kjører undersøkelse år etter år som ethvert noe oppegående menneske forstår er så godt som helt verdiløs. For hva forteller sekkekategorien ”innvandrer” deg? Danske, svenske, polakk, somaliere, tamil, amerikaner – hvem tenker man på? Man må spørre seg: er det andre felt enn innvandringen der det er lov til å opptre som komplett idiot, og der media og politikere lystig applauderer idiotiet?

Hat og vold mot homofile i Norge og Europa har økt det siste tiåret. En fersk PEW-undersøkelse mer enn indikerer hvorfor: gjennom innvandringen kommer homohatet med på lasset. De mest utbredte negative holdningene finner man i landene under OIC.

Når Dagbladet tolker og formidler innvandringstall, med Statistisk sentralbyrå (SSB) som tåkeleggende sannhetsvitne, er det beste å holde tunga rett i munnen.

Flere norske barn forbedrer statsfinansene, stikk i strid med regjeringens påstander om «ulønnsomme» nordmenn, melder Finansavisen. Det handler om skatte- og trygdeprofilen, hvor den gjennomsnittlige nordmann betaler mer inn enn hva som forbrukes. Annerledes er det for den gjennomsnittlige innvandrer. Så er spørsmålet: hvordan er skatte- og trygdeprofilen til innvandrerens etterkommere – og hvordan vil den bli i fremtiden?

Aftenposten har sett noen tall de tydeligvis opplever som skumle, og dermed slår de på stortromma: ”Folkeregisteret knaker etter befolkningseksplosjon”. Tallene er skumle nok, men det er nok ikke derfor Folkeregisteret endres.

Innvandrer? Glem det. Nå skal det visstnok helst hete medvandrer. Det vil ikke Christian Tybring-Gjedde (FrP), som benytter anledningen til å ta til ordet for å avslå enhver søknad om familieetablering fra opprinnelsesland og opprette lukkede mottak.

Et ordtak sier at vitenskapen er et utmerket møbel i første etasje, hvis det finnes fornuft i etasjen over. Når det kommer til innvandring er fraværet av fornuft det styrende prinsipp.

Har Norge gjort seg avhengig av arbeidsinnvandring? Spørsmålet stilles og besvares av Statistisk sentralbyrå. De gir dermed et viktig bidrag for å forstå dynamikken i arbeidsinnvandringen – og øker forståelsen for hvor vanskelig det er å selge inn politikken som skal styre arbeidsinnvandringen.

Sant eller usant? NRK spør og svaret er: nei.

Nå har også The Economist fått med seg at noe er riv ruskende galt med den innvandringspolitikken som bedrives i Norden. Ikke uventet tar The Economist utgangspunkt i Sverige.

Human Rights Service presenterer ny rapport gjennom kronikk hos NRK Ytring i dag. Rapporten avdekker en dramatisk økonomisk forskjell mellom både vestlige og ikke-vestlige innvandrerhusholdninger bidrag til velferdsstaten sammenliknet med norske husholdninger. Innvandrere betaler for lite skatt og tar ut for mange trygdestønader.

Utfordringen med innvandringen til Norge er at den ikke er bærekraftig. Vi kan ikke både fortsette innvandringen og videreføre en raus velferdsstat, skriver Hege Storhaug og Rita Karlsen i kronikk hos NRK Ytring.

Falske identiteter har vært en kjent problemstilling i en årrekke, der utfordringen har vært at problemstillingen ikke har blitt tatt alvorlig nok. Ikke før i de siste årene, da problemet er blitt så stort at det ikke kan overses. Bare de to siste årene er det avdekket minst 300 personer med falsk identitet. Og det karakteriseres som toppen av isfjellet.

For Sveriges sin del kan man med rette etterspørre noe som ligner en diagnose når det kommer til innvandringsdebatten. Her skiller ikke kommentator Martin Aagård i Aftonbladet seg ut, i alle fall ikke i positiv retning. Ikke bare har Aagård latt seg provosere av den norske kulturdebatten, men han har oppnevnt seg selv til overdommer. ”Dommen” han avsier om både den ene og andre er det eneste som er oppsiktsvekkende. Og på godt norsk: helt på trynet.