Politikk

”Medvandrer”

Innvandrer? Glem det. Nå skal det visstnok helst hete medvandrer. Det vil ikke Christian Tybring-Gjedde (FrP), som benytter anledningen til å ta til ordet for å avslå enhver søknad om familieetablering fra opprinnelsesland og opprette lukkede mottak.

Det er egentlig Nettavisens «Det Store Intervjuet» med SV-leder Audun Lysbakken som har fått Christian Tybring-Gjedde (FrP) opp av godstolen (igjen), men likevel koster Tybring-Gjedde på seg et sleivspark til stortingsrepresentant Håkon Haugli (Ap):

– Haugli har satt den foreløpige rekorden, hvor han i en debatt med meg forleden tok avstand fra ordet «innvandrere», og mente «medvandrere» var et bedre begrep. Dette fordi de aller fleste har jo flyttet en gang i sine liv, og derfor hadde «vandret» ut av sitt barndomshjem, sier Tybring-Gjedde.

Jeg må innrømme at også jeg synes den var fornøyelig, og jeg ser levende for meg de statiske beskrivelsene av hvordan medvandrere medvandret inn og medvandret ut. Som kjent er jo den statistikken ikke særlig tilslørt fra før.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Det virkelige paradokset

Men som nevnt er det intervjuet med Lysbakken som får Tybring-Gjedde til å reagere. I intervjuet sa Lysbakken blant annet at ”Det er et stort paradoks at det på vestkanten er skoler med bare rike hvite mennesker, mens det på østkanten er skoler med nesten bare barn med minoritetsbakgrunn. Det illustrerer litt av klasseskillet vi har i Oslo.”

Hvorfor han mener det er et paradoks, blir han derimot ikke spurt om. Og det er vel akkurat det Tybring-Gjedde reagerer på:

– Det er nettopp Lysbakken og Inga Marte Thorkildsens holdninger som skaper segregeringen vi ser i dagens Oslo. Utviklingen går i feil retning, og ansvaret for politikken og konsekvensene av politikken som føres ligger hos den rødgrønne regjeringen – ingen andre, Tybring-Gjedde til N24.no.

Paradokset er vel heller at de som har stått for den innvandrings- og integreringspolitikken som har ført oss i dagens situasjon, som sikkert også vil forsterke seg enda mer (jf. flyttemønsteret i Oslo, der innvandrere blir stadig flere mens nordmenn flytter ut), nå opptrer som om det hele er en naturgitt situasjon. Deres politikk har intet ansvar, må vi vite. Og vi som har advart om utviklingen, vi er blitt de slemme.

Tybring-Gjedde mener at statsråder og stortingsrepresentanter på venstresiden har stemplet dem som har kommet med kritikk av utviklingen, som rasister, i stedet for å lytte. Det har kneblet debatten og har holdt kritikerne tause.

– Dersom man ikke har vært villig til forbeholdløst å omfavne det flerkulturelle eksperiment med begge armer, så er man ifølge dagens regjering bakstreversk, umoderne, nasjonalistisk, innadvendt, stigmatiserende, fremmedfiendtlig, ekstrem og i bunn og grunn rasistisk, sier Tybring-Gjedde.

Demografisk eksperiment 

Tybring-Gjedde mener at den rødgrønne regjeringen har satt i gang et demografisk eksperiment, og samtidig lagt grunnlaget for et splittet folk. Med respekt å melde ble vel dette eksperimentet satt i gang lenge før de rødgrønne slo seg sammen, problemet er vel heller at det tok litt tid, og for noen har det enda ikke gått opp, at det er blitt et eksperiment uten noen fasit. Ingen vet hvor det vil ende. Men til tross for det, så fortsetter de rødgrønne med en politikk på området som skulle tilsi at det meste går bra (og etter planen som de ikke har). I dette bildet er Lysbakken en mester i tåkeprat. Klarere i talen er Tybring-Gjedde:

Våre samfunnsnormer utsettes for prøver det ikke er gitt at det kan takle, og våre frihetsverdier utfordres og motarbeides. Begreper som tillit, troverdighet og samhold er blitt erstattet med honnørord og begreper som vi alle er forpliktet til å akseptere, sier han.

– Uunnværlige frihetsverdier som likeverd, likestilling, ytringsfrihet, religiøs frihet, individuell frihet og et sekulært lovverk er blitt gjenstand for diskusjon og delvis erstattet med begreper som mangfold og toleranse. Det er en skam, fortsetter han.

Men hva sa så den samme Lysbakken i ”Det store intervjuet”? Selvmotsigelsene står i kø:

Noe av det første jeg gjorde da jeg ble integreringsminister, var å holde en tale for SVs landsstyre, hvor jeg sa at vi er imot Høyres og Fremskrittspartiets linje, hvor vi har en norsk kultur som alle skal tilpasse seg. Vi er imot at det skal stilles tøffere krav til folk fordi de kommer fra andre kulturer.

– Tvert imot mener vi at det norske samfunnet skal være basert på noen felles verdier som det kreves at alle stiller opp om. Det er ingen kulturrabatt på våre verdier.

– Er det en tradisjon hvor du kommer fra, å slå barn, får du ikke lov til det. Er det en tradisjon at kvinner ikke jobber, så spiller ikke det noen rolle, vi vil at kvinner skal jobbe uansett.

Tvert imot hva? Utvilsomt har Lysbakken innsett at det snart er valg og nå fremstiller han det som om SV er de tøffeste i klassen. Problemet er bare at Lysbakken ikke synes å skjønne hva han mener med ”felles verdier”, og han har heller ikke har gjort seg opp noen tanker om hva som er ”norsk kultur”. Dermed forblir han tåkefyrsten.

Bort med snillisme og idioti

Tybring-Gjedde mener at to tiltak må gjennomføres om den sittende regjeringen skal ha et snev av troverdighet i innvandrings- og integreringsdebatten. For det første må samtlige søknader om henting av ektefeller i opprinnelseslandet avslås. Dette fordi det har som konsekvens en kontinuerlig reproduksjon av førstegenerasjonsinnvandrere. Ifølge Tybring-Gjedde finnes det heller ingen politisk eller juridisk begrunnelse for at en person som har fått opphold i Norge skal få mulighet til å hente en ektefelle i opprinnelseslandet (altså famileetablering, ikke familiegjenforening). Tybring-Gjedde kaller tvert om en slik politikk for «snillisme og idioti», der alle er tapere: kvinnen, familien, barna, nærmiljøet, skolemiljøet og samfunnet for øvrig.

Det andre tiltaket som regjeringen må iverksette er å opprette lukkede asylmottak.

– Det er kriminalitet mot norske velgere at mer enn 20.000 asylanter befinner seg i Norge uten korrekt identitet, sier Tybring-Gjedde.

Og Lysbakken? Han vil viske bort forskjellene i det norske samfunnet. Han vil ha flere i arbeid – samtidig som arbeidsinnvandringen er større en noen gang, og dermed er det først og fremst nye arbeidsinnvandrere som får de nye jobbene som etableres. Men det skjønner ikke Lysbakken. Og så vil Lysbakken har flere minoritetsbarn i barnehagen – samtidig med at kontantstøtten holder de samme hjemme samt at norske trygder eksporteres i større og større grad. Så vil Lysbakken ha en boligpolitikk hvor villaer og blokker ligger i samme skolekrets. Men Lysbakken kan nok bare ta frem fargeblyantene og tegne så mange villaer han vil i Grorruddalen, det visker nok ikke ut så mange av forskjellene uansett.

Den enkle kunnskapen som Lysbakken og co. ikke tar innover seg er at det ikke nytter å springe etter med integreringstiltak, det må gjøres noe med innvandringspolitikken.