Innvandring

Myte 1: Norge avhengig av innvandring

Sant eller usant? NRK spør og svaret er: nei.

NRK skal i de følgende dagene ta for seg det som defineres som myter om innvandring. 4.mars ble myte nr.1 lansert, og den lyder som følgende:

Norge har gjort seg helt avhengig av mer innvandring.

Nå er vel dette en rimelig ”pyntet” myte fra NRK sin side, for den myten som har etablert seg er intet mindre enn ”Uten innvandring stopper Norge”.

rights_banner_praktutgave-ny_778x150

Fisfine nordmenn og innvandrere

Argumentene fra myteskaperne kommer gjerne som nedlatende spørsmål: hvem skal kjøre drosjene, bussene, trikkene, hvem skal vaske, hvem skal sitte i kassa på Rimi, ja, hvem skal gjøre de jobbene som vi fisefine nordmenn ikke gidder å gjøre selv lenger?

En slik grunnholding, som dessuten helt legitimt slenges ut, er i mine øyne vemmelig, både mot innvandrere og nordmenn. Det er en rekke innvandrere som er høyt kvalifiserte og flere som har høyere utdannelse selv om denne ikke nødvendigvis korresponderer med det norske markedet. Videre er det en rekke nordmenn som både kjører drosje, trikk eller buss, som vasker eller som sitter i kassa på Rimi, og som sikkert trives utmerket med det og uansett er det en nødvendighet for livsopphold. Og for innvandrere som knapt nok, om i det hele tatt, har sittet på skolebenken eller tatt del i et organisert arbeidsliv, er det mer enn flott at de er bidragsyter i et velferdssamfunn. Men de gjør det slett ikke ”for oss”, de gjør det for seg selv, sin familie og for en videreføring av Velferdsstaten Norge AS.

Innvandringens spiraleffekt

Stopper så Norge uten innvandring? Det klinkende klare svaret fra eksperter til NRK, her ved Erling Holmøy i SSB og sjefsøkonom Roger Bjørnstad i konsulentfirmaet Pöyry, er nei. Grunnene er enkle, som for eksempel at en innvandrer skaper behov for en til, for at den første skal få bolig, helsestell, barnehagetilbud, transport, osv. Ikke vil det være noen løsning på sikt heller, slik vi ofte hører i forhold til ”hvem skal ta vare på oss når vi blir gamle-spørsmålet”. Holmøys forklaring henger sammen med ovenstående: innvandrere blir også gamle.

Og siden innvandring heller ikke er en naturlov, slik som myteskaperne synes å tro, men tvert om er politisk styrt, handler det om politisk vilje. Bjørnstad viser til vi som samfunn noen ganger opplever endringsprosesser, der den kompetansen vi (som samfunn) besitter ikke nødvendigvis endrer seg like fort som behovene. Da kan vi enten iverksette en praksis for raskt å få dekket samfunnets behov (arbeidsinnvandring), eller vi kan tilpasse samfunnsendringene til den befolkningen vi har. Derimot påpeker Bjørnstad den stadig tilbakevendende utfordring, nemlig at de som i hovedsak innvandrer til Norge ikke har den kompetanse som Norge først og fremst trenger. Det handler også om lønn. Bjørnstad forklarer:

– Den norske miksen gjør oss sårbare fordi vi har en sammenpresset lønnskultur. Det betyr at de høyt utdannede relativt sett har lav lønn og at de med lav utdannelse har relativt sett høy lønn. Da blir vi mer attraktive for de med lav utdannelse som ønsker å komme hit for å jobbe, ikke for høyutdannede, sier Bjørnstad.

Samtidig bidrar den sammenpressede lønnsstrukturen til å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Hadde lønningene for de med høy utdannelse økt hadde også konkurransefortrinnet forsvunnet, og dermed ville det ikke vært samme behov for disse stillingene.

Derfor kommer ikke først og fremst høytutdannede til Norge, men lavtutdannede – og de kommer i rikt monn. Norge har det siste tiåret stort sett slått sin egen innvandringsrekord hvert år.

Innvandringen må begrenses

Dag Aarnes i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at selv om Norge har store fordeler av fleksibiliteten som arbeidsinnvandringen gir, må vi også tenke langsiktig:

– Jeg synes også vi bør snakke om hvor mye som er for mye innvandring. Det er det viktig at vi som samfunn forholder oss til, hvis ikke kan det føre til mye problemer både sosialt og politisk senere. Vi må snakke om det før det blir akutt, sier Aarnes til NRK.

NHO mener at vi begynner å nå grensen for hva vi som samfunn kan tåle når det gjelder innvandring dersom samme innvandringsmønster fortsetter.

Flere arbeidsplasser – til arbeidsinnvandrere

Regjeringen skyter stadig av hvor mange arbeidsplasser de har skapt, men sier ingenting om hvem som faktisk tiltrer disse stillingene. I perioden 2005-2012 har Norge fått over 300.000 nye arbeidsplasser, der om lag 200.000 har gått til arbeidsinnvandrere. I Perspektivmeldingen kom det frem at rundt 60 prosent av oppgangen i antall sysselsatte fra 2004 til i dag har vært innvandrere.

NHO viser videre til at tall årlig kommer mellom 20.000-30.000 svensker i tillegg til 50.000 arbeidsinnvandrere fra resten av EØS-området (tall fra UDI). Årlig er det mellom 20.000-25.000 nye norske jobbsøkere hvert år. Til sammen er det brutto opp mot 100.000 nye arbeidstakere i året.

– Dersom det vedvarer tror jeg det er for mye til at det norske arbeidsmarkedet klarer å håndtere det på en god måte. Faremomentene er at vi får kraftig økt arbeidsledighet og høyere trygdetilbøyelighet i den norske befolkningen, sier Aarnes.

Han frykter også pressområdene spesielt på Østlandet kommer til å bli enda mer presset.

– Du må huske at rundt 50 000 mennesker skal inn i landet. Det betyr at vi må bygge en by på størrelse med Sandefjord hvert år for å få plass bare i boligmarkedet. I tillegg kommer press på veier, kollektivtransport og så videre, sier Aarnes.

Norsk ungdom er taperne

Den høye innvandringen kan også føre til at nordmenn skyves ut av arbeidsmarkedet, og her påpeker NHO at statistikker skjuler ungdomsledigheten:

– Faren er nok ganske reell. Til nå har vi brukt en rekke teknikker for å skjule ungdomsledigheten. Vi har veldig mange som tar høyere utdanning, kanskje også innen områder der yrkesmulighetene ikke er spesielt gode, og vi har veldig mange på arbeidsavklaringspenger i relativt ung alder. Jeg vil hevde at vi har et skjult arbeidsledighetsproblem blant ungdom i Norge, og at vi har en betydelig utfordring i å sysselsette norsk ungdom i meningsfullt og inntektsgivende arbeid, sier Aarnes.

NHO-direktøren mener også at land som Sverige og Polen må slutte å bruke norsk arbeidsliv til å løse egne ledighetsproblemer.

– Både Sverige, Polen og en del andre land bør legge større vekt på eget arbeidsmarked, og på å få ned arbeidsledigheten i eget land. Norge kan ikke redde Sverige fra ungdomsledigheten, sier Aarnes.

Troen på myte 1?

Hvem tror så på myten om at ”Norge har gjort seg helt avhengig av mer innvandring”, eller den mer folkelige versjonen: ”Uten innvandring stopper Norge”?

Få viser det seg, hvis vi tar utgangspunkt i NRKs egen avstemming:

55 prosent sier at de er helt uenig (39 %) eller uenig (16 %) at norsk økonomi er avhengig av mer innvandring. 32 prosent er enig (19 %) eller helt enig (13 %). 13 prosent er usikker.

Kanskje sannheten er at de som tror på denne myten, og som sprer den, først og fremst jobber i media? I tillegg til de organisasjoner som jobber for økt innvandring, samt som et politisk spill for å slippe å stå til ansvar for dagens innvandringspolitikk?