Økonomi

Regnskapets time

Et ordtak sier at vitenskapen er et utmerket møbel i første etasje, hvis det finnes fornuft i etasjen over. Når det kommer til innvandring er fraværet av fornuft det styrende prinsipp.

Torsdag diskuterte Stortinget Regjeringens stortingsmelding om en helhetlig integreringspolitikk, etterfulgt av honnørordene ”mangfold og fellesskap”. Den ene etter den andre av våre folkevalgte politikere gikk på Stortingets talerstol og fastslo at en ny rapport viser at innvandring lønner seg.

Først ut var Trine Skei Grande (V):

I dag la Utrop fram en evaluering av innvandring og hva innvandring tilfører Norge, som viser at vi i denne sal bl.a. har mellom 27 og 28 mrd. mer å rutte med årlig i skattepenger på grunn av innvandringen, noe som viser at den befolkninga vi får inn, har høyere utdanning enn det den norske befolkninga har. ( … )

hege_banner_rights_special_778x150

Så kom Håkon Haugli (Ap):

Senere i dag legger Utrop fram et innvandrerregnskap. Jeg er overbevist om at det vil vise at innvandring er viktig for Norge. Vi vet av 8 pst. av norske bedrifter oppgir mangel på arbeidskraft som et hinder for vekst. ( … )

Deretter Trond Helleland (H):

Det har vært nevnt flere rapporter her i dag, men det kommer en spennende rapport som skal offentliggjøres nå i dag i avisen Utrop, som et seriøst analysebyrå har gjort. Den viser at i fjor hadde vi 28 mrd. kr i skatteinntekter fra folk med en annen bakgrunn enn den rent norske. Velferdsbudsjettet til den samme gruppa er på 18 mrd. kr. Det er 4 pst. av det totale velferdsbudsjettet. Så kanskje er det god butikk å ha arbeidsinnvandrere i Norge. ( … )

Ikke bare klappet våre politikere henrykt i hendene over en slik gladmelding som at innvandring lønner seg – ”nyheten” gikk også rett inn i NRKs nyhetsmorgen og utgjorde forsiden på Klassekampen. NTB spredde det glade budskap for å sikre at hele landet får ta del i den nye ”kunnskapen”. Regnskapets time viser at kritikere til dagens innvandringspolitikk tar feil når vi hevder at innvandring er et dyrt økonomisk prosjekt. ”Myter knuses”, formidler journalistene henrykt.

Venstres Skei Grande slukte altså ukritisk Utrop-rapportens konklusjoner, for øvrig utarbeidet av et nytt analysebyrå i det Nye Norge med navnet NyAnalyse. Arbeiderpartiets Haugli visste derimot bedre. For han var nemlig invitert samme dag til Utrops lansering, sammen med Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, og de hadde fått rapporten tilsendt på forhånd. Så det forklarer nok Hauglis ”overbevisning” om at den ville vise at innvandringen er viktig for Norge. Høyres Helleland idé om ”god butikk” forteller vel mest om Høyre, men jeg finner det fornøyelig at han viser til ”et seriøst analysebyrå”. Jeg håper han kommer på bedre tanker når han leser rapporten. Dog er vel problemet at kun et fåtall (om noen?) av våre politikere orker å lese slike rapporter. De forholder seg heller til mediers tolkning – dessverre, da heller ikke journalister orker å lese slike rapporter, og langt fra analysere dem opp mot den kunnskap de (ikke) besitter fra før. Men da kan jeg vise til Christian Skaug, som på document.no på glimrende måte har forklart Utrop-rapportens utilstrekkelighet.

Interessant er det dog at mens rapportens budskap ukritisk seilte inn i nyhetsbildet, og altså like ukritisk ble sitert fra Stortingets talerstol, så forsvant ”nyheten” like fort. Jeg tipper noen journalister tok en telefon til Statistisk sentralbyrå (SSB), og fikk samme beskjed som SSBs representant gav uttrykk for under Utrops lansering: Dette er useriøst. Rapporten holder ikke mål.

Det er bare at det er svært så vanskelig å få frem seriøse fakta om innvandring og integrering. At denne delen av politikken brukes i et partipolitisk spill får vi bare tåle, men at medier og diverse offentlige aktører, som for eksempel IMDi, er med på et slikt spill, begynner å ta korrupsjonslignende former.

Da HRS i 2009 for første gang i Norge kunne legge frem et innvandringsregnskap, ble det møtt med taushet. Her beregnet vi at innvandringen koster et sted mellom 16 og 25 milliarder kroner. I tillegg bidrar den til en reduksjon i verdiskapningen (BNP for fastlandsøkonomien) på i underkant av 23 milliarder.  Men dette var ”feile tall”: Vår seriøsitet og faglighet ble stilt i tvil, beregningene ble av journalister betegnet som for ”vanskelig”, i tillegg til at ”tall er så tungt å formidle”.

Tidligere i år publiserte vi på nytt et innvandringsregnskap, denne gangen mindre omfattende enn det første. Ved å se på SSBs inntektsregnskap for husholdninger, kom vi frem til at norske husholdninger hadde et positivt bidrag etter innbetalt skatt og uttak av trygder på 3 752 kroner. Vestlige innvandrerhusholdninger hadde et negativt bidrag på 2 600 kroner, og ikke-vestlige gikk i minus med 24 000 kroner. For å si det med Høyres språk: Det blir ikke god butikk av slikt.

Nå har vi også gjort et nytt, lite regnestykke. Med utgangspunkt i skatt, inntekt, overføringer og trygder fordelt etter landbakgrunn for inntektsåret 2004, prøver vi å gi et faktisk innblikk i situasjonen. I dette notatet (Skatt- og trygderegnskap for utvalgte innvandrerhusholdninger) kommer det klart frem at øvrig befolkning kommer langt bedre ut av det enn innvandrerbefolkningen, uansett innvandringsgrunn, samtidig med at det er stor forskjell mellom ulike innvandrergrupper.

Men om noen fortsatt skulle tro på ønsketenkningen om at Norge har gjort seg avhengig av innvandring, så er det bare å lese siste Økonomisk analyse fra SSB (omtalt her, hvor svaret på spørsmålet er nei), Erling Holmøy og Birger Strøm (SSB) sin rapport ”Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring”, se litt på i de tabeller og data som fremkommer i Brochmannutvalgets NOU, eller ta en titt på noen av de studier som er gjort ved Frischsenteret. Det finnes altså ingen unnskyldning for å sitte på Stortinget eller i en eller annen medieredaksjon å leve på – og formidle – usannheter.

For vitenskapen er et utmerket møbel i første etasje, hvis det finnes fornuft i etasjen over (Oliver Wendell Holmes, 1809-1894).