UDI har ikke godkjent familiegjenforeningssøknad fra en ung mann fra Drammen og hans kone fra India. Nå vurderer paret å benytte seg av Sverige.

Etter at Danmark innførte 24-årsgrense for familiegjenforening med ektefelle 1.juli 2002, flytter stadig flere unge fra Danmark til Sverige. Før loven trådte i kraft ble det registrert 600 flyttinger, nå er tallet 3.000.

Siden begynnelsen av juli har det versert en heftig debatt i avisen Politiken om reglene for familiegjenforening i Danmark.

I dagens Aftonbladet fortelles at for første gang i amerikansk rettshistorie har en europeisk kvinne fått asyl i USA på grunn av konemishandling i sitt hjemland. En svensk kvinne, kjent som ’Maria Eriksson’ i Liza Marklunds roman ”Gømda”, har vært tvunget til å flykte fra Sverige fordi svenske myndigheter ikke kunne beskytte henne og datteren mot en voldelig eksmann og far til barnet.

Helsemyndighetenes kjønnsdiskriminering er slående. HRS har i flere runder argumentert for innføring av helseundersøkelser av alle barns ytre kjønnsorgan, og at påvist lemlesting av barn etter bosetting i Norge, må medføre strafferettslige konsekvenser. Vi øyner nå gode muligheter for at Stortinget vil etterfølge vår oppfordring, forhåpentligvis allerede før sommeren og nye feriereiser til fjerne strøk der våre barn utsettes for antakelig den mest barbariske praksisen av kulturelt og religiøst opphav verden noensinne har sett. I så fall blir Norge det første landet i verden som innfører en systematisk forebyggende politikk. Og hvis så skjer, da må det være lov å sitere Gro: Det er typisk norsk å være god.

Danske myndigheter leser HRS-rapporten "Norske barn i utlandet - Ute av syne, ute av sinn", og innrømmer at heller ikke Danmark har tatt problematikken på alvor. Danske Weekendavisen kaller situasjonen for en pendel-immigrasjon.

Eksperter mener æresdrap har vært oversett og at antall slike drap øker i Europa.

Hvert år forsvinner barn fra norske grunnskoler. Dette har vært kjent i mange år - i alle fall for dem som jobber med barn og unge, både i skolen og blant sentrale myndigheter. Siden høsten 2003 har dette også blitt kjent for offentligheten, da ved at skoleetaten i Oslo la frem tall på hvor mange som ikke møtte til skolestart høsten 2003. Slik sett kan en forledes til å tro at dette er en 'nytt avdekket problem' - men det er det ikke: Sannheten er nok heller at barn som forsvinner over lang tid ikke har vært sett på som noe problem

Norge bør etablere skoler i Pakistan, sponset av den norske stat. Det mener jurist Abid Raja er svaret på problemet med at pakistanere i Norge sender barna på lange opphold i Pakistan.

Opp mot 5.000 norske barn kan være i utlandet. Dette er en stor fare for integreringen.

HRS rapport om norske barn i utlandet rapporterer om flere tusen norskpakistanske barn i pakistan.

I 2002 forsvant norsksomaliske Samira fra Tromsø. Ingen tar ansvar.

Det foreligger ytterst lite dokumentasjon angående innvandrere og flyktningers praksis med å sende barna deres til oppvekst og skolegang i opprinnelseslandet. HRS har studert problematikken nærmere.

Arbeiderpartiet tar sikte på å løse problemet med at muslimske kvinner i Norge ikke får skilsmisse fra tidligere ektemenn. Regjeringspartiene (sier de) ser på saken. Men vil noe skje?

Muslimske menn skal garantere sine hustruer adgang til skilsmisse, anbefaler Institut for Menneskerettigheder. Integreringsministeren roser utspillet. Det løser ikke problemet, sier imam. Og i Norge? Her prøver Regjeringen å dempe forslaget ned etter kritikk.

Om nødvendig må religionsfrihet vike for prinsippet om likestilling. Dette fordi likestilling er en hjørnestein i demokratiet. Dette fastslår Institut for Menneskerettigheder i Danmark.

......sier SSB, men unnlater samtidig å presisere at dette gjelder alle typer ekteskapsinnvandring, dvs. ekteskap mellom norske og svensker, dansker, tyrkere eller thailendere.

Stipendiat Marius Emberland ved Senter for menneskerettigheter uttrykker i Aftenposten under tittelen "Menneskeretts-retorikk førte ekteskapslov på villspor" at hvis kvinner i Norge gis samme tilgang til religiøs skilsmisse som mannen, kan det kan være mot religionsfriheten og være diskriminerende. HRS er forundret over Emberlands bastante uttrykksmåte - ikke minst knyttet til at han kritiserer andre for å mistolke menneskerettighetene, samtidig som han utelater å nevne at også hans meninger bygger på tolkninger.

Vurderer å stoppe barnetrygd for å få forsvunnede barn tilbake til Norge.

Fortsatt savnes 110 skolebarn fra skoler i Oslo. Ingen har noen plan for å finne dem.

I juni i år vedtok Stortinget på bakgrunn av et privat forslag fra representanter i Ap, SV, Sp, KrF, H og Frp, at ekteskapsloven skal endres slik at alle i dette landet skal ha rett til å skille seg fra sin ektefelle, og at denne skilsmissen skal være gyldig uansett religiøs tilhørighet. Bakgrunnen for forslaget er at stadig flere i Norge har en utenlandsk (ofte religiøst forankret) ekteskapskontrakt, og i denne kontrakten kan kvinner og menn ha helt ulike muligheter for å skille seg. Nekter mannen kvinnen skilsmisse, så forblir hun gift - selv om hun er skilt etter norsk lov. Denne form for diskriminering vil Stortinget ha slutt på, og forlanger derfor at alle som kommer til Norge via giftermål skal ha ekteskapskontrakter der begge parter har like formelle rettigheter til skilsmisse. Med andre ord skal norsk lov gjelde for alle. MEN så enkelt mener mange det ikke er. Dette kommer frem i klartekst i et høringsbrev fra kommunaldepartementet. Ett av spørsmålene som stilles er: Har Stortinget rett til å overprøve den lære og praksis troende oppfatter som åpenbarte, guddommelige sannheter?

Regjeringen ved Helsedepartementet hadde rett før sommeren til høring et forslag om lovtillegg knyttet til dagens lov mot kjønnslemlestelse. Forslaget innebærer innføring av en avvergelsesplikt: De som gjennom sin yrkesutøvelse eller sitt arbeid får kunnskap om en forestående kjønnslemlestelse skal - uten hensyn til taushetsplikten - ved anmeldelse eller på annen måte, søke avverget kjønnslemlestelsen. Så langt alt bra.

Kapitlet om kjønnslemlestelse fra vår bok "Feminin integrering".

Human Rights Service (HRS) er en partipolitisk uavhengig tenketank som arbeider med tema knyttet til det nye fleretniske og flerreligiøse Norge og Europa. Vi har menneskerettigheter og -plikter og demokrati i front, med et særlig fokus på barn, unge og kvinner.

Å være HRS-venn innebærer ingen andre forpliktelser enn at du forteller at du støtter vårt arbeid. De fleste av våre venner støtter oss også økonomisk, men den enkelte velger selv hvor mye, og eventuelt hvor ofte, penger gis til oss. Noen betaler et årlig beløp, men andre betaler en gang…