Det danske Institutt for menneskerettigheter advarer integreringsminister Bertel Haarder med at utlendingspolitikken kan diskriminere.

Det er ingen politisk uenighet om hvor særdeles alvorlig kjønnslemlestelse er. Tvert om er det en bred enighet om at denne praksisen er fullstendig uønsket og skal stoppes. Samtlige offentlige stemmer, uansett kulturell eller religiøs bakgrunn, tar sterkt til ordet mot praksisen. Dette, kombinert med statens internasjonale forpliktelser, legger forholdene til rette for at staten både kan og må innføre tiltak for å optimalt sikre at jenter bosatt i Norge ikke utsettes for kjønnslemlestelse.

De fleste muslimske kvinner i Norge som har inngått ekteskap i opprinnelseslandet, har en ekteskapskontrakter med sterkt begrensede rettigheter til skilsmisse. Hvis kvinnen vil skille seg mot mannen vilje, kan han nekte henne skilsmisse. I det muslimske miljø hjelper det ikke om hun har fått en norsk skilsmisse - hun betraktes fortsatt som muslimsk gift. Dermed står hun også registrert som gift i opprinnelseslandet. Inngår hun et nytt ekteskap (etter norsk rett), kan hun ved retur til opprinnelseslandet bli tiltalt for bigami.

Kommunaldepartementet vil utrede mulighetene for å få etablert et religiøst shariaråd som har myndighet til å utstede skilsmisser i Norge.

Norske myndigheter bør nekte å gi oppholdstillatelse når ekteskapskontrakten ikke gir mannen og kvinnen samme rett til skilsmisse, krever HRS.

HRS opplever at en stadig større gruppe kvinner i Norge ikke har rett til skilsmisse. Kvinnene som er i kontakt med HRS, er alle muslimske. I islam har mannen automatisk rett til skilsmisse uten noen begrensninger – fordi han er mann. Men kvinner må kunne dokumentere misforhold overfor en domstol for å oppnå skilsmisse mot mannens vilje. Men dette er ikke hele sannheten.

Kommentarer til drapet av Anooshe Sediq Gholam.

Hege Storhaug skrev om "Den mulitkulturelle trusselen", et innlegg som vakte vrede hos "frilansforsker" Ragnar Næss. Næss beskylder Storhaug for å forholde seg til fordommer.

Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har nå vurdert Stortingets anmodningsvedtak om et nytt tillegg i utlendingsforskriften som skal sikre innvandrerkvinner samme rettigheter til skilsmisse som andre i dette landet. KRD har kommet frem til at dette ikke skal gjøres. KRD mener at det heller ikke er grunn til å endre reglene slik at det kreves dokumentert skilsmisse fra landet der ekteskapet ble inngått, før eventuelt ny familiegjenforening gjennom ekteskap kan innvilges i Norge. I følge KRD reiser de endringer som er foreslått, betenkeligheter i forhold til Norges internasjonale forpliktelser.

Erna Solberg (h) og Regjeringen nekter å følge opp et pålegg fra Stortinget om å endre utlendingsforskriften. Men opposisjonspartiene bøyer ikke uten videre av.

HRS dokumenter blant annet i boken ”Feminin integrering” (kolofon.com, 2003) at det er en rekke kvinner i Norge som ikke har de samme skilsmisserettigheter som sine ektemenn. Dette er først og fremst knyttet til at kvinnene i en rekke av de religiøse ekteskapskontraktene ikke tildeles de samme rettighetene som mennene. Dermed kan kvinnen komme i den situasjonen, at selv om hun er norsk skilt, så er hun fortsatt religiøst gift - dvs. at miljøet her og landet der kvinnen inngikk ekteskapet fortsatt oppfatter hennes som gift. Dette kan bl.a. ha som konsekvens at hvis kvinnen returnerer til landet der ekteskapet ble inngått, så er hun å betrakte som (eks)mannens eiendom og, hvis hun har inngått et nytt ekteskap, kan hun tiltales for bigami.

Stort sett har vi alle, inkludert undertegnede, talt varmt for et flerkulturelt samfunn. Målet om et velfungerende flerkulturelt samfunn er uttrykt i både norske og danske regjerningers handlingsplaner. Hvordan kunne vi så totalt misforstå vårt samfunns eksistensgrunnlag – demokratiets grunnverdier og forutsetninger?, spør Hege Storhaug.

Europas befolkningssammensetning har endret seg dramatisk siste 30 til 40 år. Særlig Nord- og Vest-Europa har mottatt betydelige arbeidssøkende ikke-vestlige grupper. Utvilsomt har denne innvandringen vært avgjørende for en rekke lands positive økonomiske utvikling, særlig da behovet for ufaglært arbeidskraft i industrien var stor på 1950- og 1960-tallet.

Feminin integrering

Kommentarer knyttet til drapet på Fadime Sahindal i Sverige.

Kan muslimske kvinner få like rettigheter til skilsmisse som menn? Nei, sier majoriteten av muslimer. Ja, sier muslimske feminister.

Ei 10 år gammel norskfødt jente ble 12. desember 2008 reddet i siste liten fra å bli transportert ut fra Norge for kjønnslemlestelse. Jenta, med somalisk bakgrunn, var i ferd med å bli fraktet via Sverige til Sør-Somalia, da Human Rights Service alarmerte Oslopolitiet ved Voldsavsnittet som gikk til aksjon på Oslo Bussterminal og fikk stoppet utreisen.

Du tror det kanskje ikke, men dette er sant: Flere og flere unge kvinner i Norge har ikke rett til skilsmisse! De nektes simpelthen denne retten av familie og kommende ektemann. Det handler om norske jenter som er født muslimer. En av dem heter ”Aisha”: Dersom jeg hadde bedt om rett til skilsmisse da jeg ble giftet bort, hadde det vært det samme som å be om bråk, sier hun. Men bråk blir det uansett nå, for ”Aisha” prøver å få skilsmisse.

Hvis du tror at Kong Harald er gift med Sonja Haraldsen, så tar du skammelig feil. For Kong Harald er nemlig min ektemann. Og det ble han i Islamabad, Pakistan, 17.mai i 1993. Hvor mye han betalte for bruden? Ikke så verst, fire millioner rupies, eller en million norske kroner. Og, i følge ekteskapskontrakten har ikke Kong Harald gitt meg tillatelse til skilsmisse. Selv har Kongen aldri vært gift.

Hun ser dem på avstand på vei fra skolen i hjembyen sin. Panikken brer seg i kroppen, kvalmen presser seg frem, tankene floker seg fullstendig til. Skal hun snu, skal hun løpe? Hvor i så fall? Vil de komme etter henne, vil de slå henne? Skal aldri marerittet – dag som natt – ta slutt?