Æresdrap og æresrelatert vold

Syreangrep i Storbritannia

Syreangrep er en vanlig praksis i en rekke land i den tredje verden, og er nå også importert til Europa via innvandringen. I Storbritannia avdekkes stadig flere slike angrep, og det er nå iverksatt et arbeid for å kartlegge problematikken. Men for noen er det allerede for sent.

Rita Karlsen, HRS

Da danskfødte Awais Akram, med røtter fra Pakistan, svarte på mobiltelefonen fra Sadia Khatoon, en 24 år gift kvinne som han hadde møtt på Facebook, hadde han ingen idé om hvilken skjebne som ventet han. Awais forhold til Sadia var det som betegnes som fysisk, men ikke seksuelt, som skulle vise seg å telle mindre.

Sadia insisterte på telefonen at de skulle møte utenfor hans leilighet i Leytonstone, øst i London. Men da Awais kom ut, var det ingen Sadia å se. Derimot dukket det opp tre maskerte menn med hansker, og en flaske med etiketten ”Give It One Shot – drain cleaner”.

Mennene, som inkluderte Sadias bror Mohammed Vakas, hadde kommet for å ”vaske bort det de mente var en flekk på familiens ære”. Men slag og knivstikking var ikke nok. Mens han lå bløende på gulvet, helte Mohammed hele flaskens innhold over Awais ansikt og kropp.

Bildet er tatt på en klinikk for syreangrepsoffer i Pakistan. Foto: Hege Storhaug.

Historien i Independent.uk illustrerer det forhold at syreangrep blir et stadig mer kjent fenomen i Storbritannia. Det finnes ingen eksakte tall, til det mangler tilpassede registreringssystemer, men flere mener at denne form for overgrep brer om seg.

I deler av den tredje verden, spesielt sørøst Asia, det sørasiatiske subkontinentet og øst-Afrika, er syreangrep vanlig. Syreangrepene benyttes både internt i familier og mer satt i system, for eksempel av Taliban og andre ekstremister, ved at det kastes syre i kvinners ansikt selv ved mindre overtredelser. Selv det å ikke gå tildekket kan være nok til at man utsettes for et slikt angrep. Nå bekymrer flere seg for at praksisen er importert til Storbritannia.

Tall hva gjelder sykehusinnleggelser for syreangrep viser en jevn økning. Ifølge NHS informasjonssenter ble 44 personer innlagt på sykehus i 2006-07 etter at de hadde blitt «overfalt med et etsende stoff». Året etter var tallet 67 og i fjor var det 69 innleggelser. Men disse tallene forteller bare om sykehusinnleggelser, det vil si der der en pasient måtte tilbringe en natt eller flere i sykehus, og tallene er heller ikke studert nærmere, for eksempel knyttet til hvilken etnisk bakgrunn pasientene har.

Acid Survivors Trust International, en organisasjon som har spesialisert seg på å hjelpe ofrene for syreangrep i Bangladesh og Pakistan, har nylig startet et prosjekt som skal dokumentere slike angrep i Storbritannia. Dette er det første seriøse forsøket på å kartlegge hvor syreovergrep finner sted, og hva som motiverer gjerningsmennene. Forskeren Rick Trask sier at det ville ta tid før de kan fastslå om syreangrep er et økende problem eller ikke i Storbritannia, men at det eksisterer nok indikasjoner til å foreta en slik kartlegging:

– Det er vanskelig å komme med nøyaktig tall, både fordi de registreres hos ulike aktører, for eksempel NHS og politiet, men spørsmålet vi må stille oss er om de kjente tilfellene bare utgjør toppen av isfjellet, sier Trask.

I forrige uke måtte Awais Akram (25) gjenoppleve marerittet utenfor sin leilighet fra juli i fjor, da saken gikk for retten. Angriperne ble ilagt fengselsstraffer på mellom åtte og 30 år. Fra vitneboksen var Awais skjebne lett synlig, idet overgrepet førte til 47 prosent brannskader på kroppen, og hvor han har fått fire hudtransplantasjoner. Awais fortalte hvordan angrepet hadde ødelagt han, både utvendig og innvendig:

– Hvis jeg noen gang går ut alene, blir jeg veldig stresset. Jeg har vært alene ute en eller to ganger, men blir svært redd og ser meg hele tiden over skulderen. Når jeg gjør noe, får jeg ikke hendene mine til å fungere skikkelig. Jeg føler jeg har en slags frykt inni hodet og at den vil bli der for resten av livet, forklarte Awais.

Samme skjebne som Awais lider også Katie Piper (27) av. I mars 2008 ble hun betraktet som en kommende stjerne i sin programlederrolle på TV. Men karrieren fikk en brå slutt da hun fikk kastet syre i ansiktet av en mann som hadde blitt betalt hennes tidligere elsker. Hun dokumenterer nå sin lange og smertefulle vei tilbake til livet på et Channel 4 program.

Diana Nammi, grunnleggeren av den London-baserte organisasjonen for iranske og kurdiske kvinner sine rettigheter, har hjulpet en rekke kvinner med å unnslippe potensielle æresdrap i Storbritannia, frykter også utviklingen:

– I Tyrkia, Kurdistan og Iran er syreangrep en svært vanlig måte å straffe kvinner på for det som oppfattes som upassende eller uverdig oppførsel. Det som skremmer meg, er at det er flere indikasjoner som tyder som på at syreangrep også blitt mer utbredt i Storbritannia.

Nammi forteller at angriperne er motivert av et grusomt ønske om å merke sine offer for livet, og samtidig sende en beskjed til samfunnet om at ”kulturelle overtredelser” ikke vil bli tolerert:

– Det er en måte å markere ofrene på, en fysisk manifestasjon av deres skam. De tar bevisst bort en persons skjønnhet og merker dem for alltid. I Storbritannia er heldigvis slike angrep ganske sjelden, men trusler om syreangrep er altfor vanlig, hevder Nammi.

Jasvinder Sanghera, som driver Karma Nirvana, en Derby-basert organisasjon som er vert for den nasjonale hjelpetelefonen for tvangsekteskap og æresrelatert vold, er enig:

– Vi har fått mange telefoner fra skrekkslagne mennesker, som regel kvinner, som sier en bror eller far har truet med å kaste syre i ansiktet deres på grunn av måten de er oppfører seg. De har sett hva som skjer i Pakistan, India eller Bangladesh, og de vet at en slik trussel kan lett gjennomføres.

HRS er ikke kjent med hvorvidt problematikken med syreangrep er kommet til Norge, men vi er kjent med kvinner som er blitt utsatt for slike overgrep på besøk i opprinnelseslandet. Det vil heller ikke overraske om slike overgrep er kjent i Norge, og at problematikken kan øke i omfang.