Rita Karlsen, HRS
Før eller senere måtte det jo komme. I årevis har det vært kjent at det snuskes, trikses og mikses med trygder fra Norge til utlandet. For noen år siden, sånn bare for moro skyld, ringte jeg til SSB etter å ha funnet noen oppsiktsvekkende statistikker, ja for ikke å si verdensnyheter, som handlet om levealder. For i SSBs statistikker sto det å lese om pakistanskfødte personer som ble godt over 100 år. Hvis jeg husker riktig var den eldste 121 år. Min telefonsamtale med SSB var således en oppfordring til dem om å tipse de riktige instanser om verdensrekordene. SSB syntes slettes ikke det var noe morsomt, tvert om svarte de tørt at de forholdt seg til tallene. Akkurat det siste kunne jeg jo ikke klandre dem for, da jeg nettopp en rekke ganger har klandret dem for ikke å holde seg til tallene, i alle fall hva gjelder innvandring og integrering.
Men den 121 år gamle mannen, som for øvrig var flyttet tilbake til Pakistan, har sikkert i årevis hevet sine trygder. For alt jeg vet lever han ennå, og kan snart feire sin 130 årsdag sammen med tipp-tipp olderbarna, som sikker alle nyter godt av hans trygder.
Selvsagt vet man bedre. Det har man gjort i årevis. Men først nå, når eksporten av trygder er kommet opp i svimlende 4,2 milliarder kroner årlig, så finner man ut at det er på tide med bedre kontroller. NAV har nå opprettet et eget team som skal ta seg av disse kontrollene:
Stadig flere personer har rett til norske velferdsytelser når de bor i andre land. Årsaken er økt utflytting og arbeidsinnvandring. I deler av verden kan det være vanskelig å få kontrollert og verifisert opplysningene NAV trenger i forbindelse med utbetalingene, og NAV har nå organisert kontrollarbeidet på en ny måte.
– Utlandssakene krever en annen metodisk tilnærming enn kontrollarbeidet i Norge gjør. Derfor har vi opprettet et eget team for utlandssaker, sier direktør Magne Fladby i NAV Kontroll og innkreving. Siden 2008 har NAV jobbet med 700 saker i til sammen 50 ulike land, og med det nye teamet blir arbeidet enda mer systematisk.
– Kontrollteamet for utlandssaker har spesielt fokus på de seks landene Polen, Marokko, Pakistan, Sverige, Spania og Thailand. Teamet utreder tips om trygdemisbruk, foretar risikoanalyser og gjennomfører kontroller, sier Fladby.
Det heter videre at i utlandet har ikke NAV de samme mulighetene for innhenting og verifisering av dokumentasjon som i Norge, og kontrollarbeidet blir dermed vanskeligere. Dette kan handle om bosted, inntekt og familieforhold. Men noen fullgod kontroll blir det ikke:
– De aller fleste som mottar ytelser fra NAV har krav på pengene de får. Samtidig har vi grunn til å tro at vi har høye mørketall på trygdemisbruk i Norge og dette er sannsynligvis ikke annerledes for utlandssakene. Selv om vi trapper opp kontrollarbeidet i utlandet, må vi nok erkjenne at mulighetene for å slippe unna med trygdemisbruk i utlandet er større enn i Norge, sier Fladby. I land Norge har trygdeavtale med er kontrollmulighetene bedre enn i land uten avtale. NAV har for eksempel kontrollmuligheter gjennom trygdemyndighetene i andre land, men har kun rett til å be om informasjon som disse myndighetene har anledning til å innhente. NAV kan ikke kreve at det framskaffes opplysninger som ikke har relevans for landenes egen saksbehandling.
Men det er jo en smule forunderlig at ikke NAV kan kreve alle relevante opplysninger fra trygdemottakeren direkte, eventuelt også at mottakeren må komme til Norge om nødvendig. For heves pengene, må det jo også være mulig å få tak i vedkommende? Eller er det også slik på dette feltet at det er rettighetene som styrer det meste, mens pliktene er det så som så med?
NAV påpeker at for å kunne drive kontrollarbeid utenfor Norges grenser er de avhengige av solide kontaktnett. Utenriksdepartementet er blant samarbeidspartnerne.
– Gjennom utenriksstasjonene får vi lettere tilgang til informasjon om de som mottar trygd og oppholder seg i utlandet. Vi har også god dialog med kontrollmyndighetene for trygdesystemene i flere av EØS-landene, og vi deltar i samarbeidsfora i Norden og Europa, sier Fladby. For å få bedre og tettere oppfølging av brukerne opprettet NAV i 2005 et servicekontor i Spania. I dag bor rundt 4 600 norske pensjonister i Spania og kontoret sikrer at flere får veiledning om rettigheter og plikter når de har stønad.
Men jeg minner om det finnes flere samarbeidspartnere, som for eksempel SSB. Men det fordrer jo at ulike etater kan utveksle data, og det er jo ikke etats-Norge veldig godt kjent for. Samtidig fordrer det at vi har data som forteller hvor norske borgere oppholder seg – det har vi heller ikke. For det igjen fordrer at Folkeregistreringssystemet endres. Veien synes lengre enn til utlandet.