Religiøse og politiske symboler

Det handler om å oppheve eksisterende forbud

13.05.10. Når lovgivning knyttet til ansiktstildekning debatteres, snakkes det (oftest) i negative termer om å ”innføre et forbud”. Men dette er å snu problemstillingen på hodet. Det handler nemlig om å oppheve et eksisterende forbud. Et forbud pålagt kvinner som fratar dem retten til å velge egen klesdrakt. Et forbud som fratar dem retten til å tale menn og de geistlige midt imot. Et forbud som fratar dem den selvfølgelige retten alle borgere har, nemlig å møte sine medmennesker med et åpent ansikt.

Hege Storhaug, HRS

Frankrike nærmer seg et forbud mot ansiktstildekning. Få land i verden er så krystallklare i sine verdslige verdier som Frankrike. Prinsippene om liberté, égalité, laïcité,fraternité (frihet, likhet, verdslighet, brorskap) er franskmennenes motto, som stammer fra revolusjonen i perioden 1789 – 1799, da man la til ”ou la mort” (eller døden”). Nettopp prinsippet om likhet (for loven), står fjellstøtt i den franske mentaliteten. Derfor er det også i beste franske tradisjon å innføre et forbud mot burka, for forbudet vil oppheve de allerede eksisterende forbudene som muslimske kvinner er pålagt ved ansikts- og full kroppstildekning: de nektes å være fullverdige deltakere i samfunnet. De nektes valgfrihet, som valget om å kle seg etter vær, lyst og behag. De nektes å delta på samfunnets fellesarenaer, som idrettsplassen, som svømmebassenget, som jazzklubben, som teateret, og så videre.

Slik resonnerer den britiske forfatteren, journalisten og ateisten Christoffer Hitchens. Jeg kunne knapt vært mer enig.

Hitchens er bosatt i Washington D.C. På inngangsdøren til banken hans, henger det en klar beskjed: fjern alt som dekker ansiktet før du entrer bankens lokaler. Hitchens blir verken opprørt eller irritert over en slik beskjed – selv om den ikke er begrunnet. Det ligger åpent i dagen hvorfor banken krever åpne ansikt. Prinsippet om åpenhet burde vært en selvfølge for resten av samfunnet også. Ville du akseptert at en sykepleier, en lege, en tollbetjent, en lærer, en drosjesjåfør skjulte identiteten sin – uten at du hadde tenkt: ”Hva har du å skjule? Hvorfor våger du ikke å vise oss hvem du er?”

Så er det dette med særbehandling – eller forskjellsbehandling. Burka og dets like er kun til bruk for kvinner, og kun til bruk i én religion. Å påstå noe annet ville vært vås, det vet vi jo. Dette i seg selv sier egentlig alt: samfunnet bes om å oppheve en eldgammel skikk og tradisjon om åpenhet og likhet – for å tilfredsstille en trosretning, dertil en trosretning som har et tvilsomt rulleblad i forhold til kvinner.

De pseudoliberale som tar med silkehansker på slør og burka bør utfordres: hva synes de om Ku Klux Klan? (En parallell som for øvrig FrPs Christian Tybring-Gjedde tillot seg å lufte høyt, og som førte til sjokkreaksjoner og avskyerklæringer fra nettopp de pseudoliberale rekkene.) Ku Klux Klan er kjent for sin mildt sagt reaksjonære historie, og for sin protestantiske og anglosaksiske puritanisme, en puritanisme de er i sin rett til å inkludere i sin tro, en tro beskyttet av grunnloven. Ja, klanen må gjerne demonstrere i gatene, med politibeskyttelse og med deres stygge ansikt gjemt bak hvite hetter. Men ikke tale om du vil ha en klanhette på dine barns lærer, foran deg i køen i banken, bak rattet i bussen eller i drosjen. Det vil aldri komme på tale med et lovverk som tillater noe slikt. Eller hva, pseudoliberalere?

Dessuten har man et samfunnsansvar: det handler ikke om kun en personlig beslutning eller valg når man kan sette andre i fare i trafikken – for eksempel. Burka er dessuten en krenkelse av ordinær høflighet i et åpent demokrati, som blant annet hviler på fraser som ”hyggelig å se seg”.

Selvsagt kan man innvende at i noen muslimske land har kvinner overhodet ikke lov til å kjøre bil. Men et slikt poeng styrker kun følgende motargument: er muslimske kvinner like dedikerte i forhold til å ikle seg burka som klanmedlemmer er i forhold til å ikle seg den heldekkende hvite uniformen? Vi har ingen forsikringer om at muslimske kvinner bruker hijab eller burka etter eget ønske. Tvert om tyder mange moment på det motsatte. Mødre, hustruer og døtre har blitt truet med å få syre kastet i ansiktet hvis de ikke dekker seg til, de mishandles hvis de nekter, de trues endog med drap hvis de ikke aksepterer den ydmykende klesdrakten som pålegges dem av deres egne menn. Nettopp derfor er maskering forbudt i muslimske land som Tyrkia og Tunis i offentlige bygninger, på universitet og i skoler. Hvorfor i all verden skulle Europa og USA tilpasse seg denne ydmykelsen av kvinner, hvorfor skulle vi akseptere en så til de grader bakstreversk og primitiv standard når til og med muslimske land ikke gjør det?

Burkaen er dessuten det mest aggressive signalet på at man nekter å integrere seg, nekter å tilpasse seg. Til og med i kjønnsapartheidiske Iran er ikke burka pålagt kvinner, og hvor i koranen er burkaen å finne?

Ok, hvis burka var pålagt kvinner i henhold til koranen, så hadde det ikke endret grunnprisnippene i samfunnet vårt (koranen oppfordrer jo for øvrig også til drap og annet barbari, som selvsagt ikke endrer våre lovverk eller våre holdninger og verdier). Uansett hva koranen måtte forfekte, så skal ikke denne bokens budskap ligge til grunn for vårt lovverk eller våre verdier. Religion er kanskje den verste unnskyldningen man kan komme med for påbud eller forbud i lovverket. Mormonerne har således ikke tillatelse til å praktisere flerkoneri, akkurat som somaliere i diaspora ikke har tillatelse til å kjønnslemleste barna sine. Og obskure kristne sekter risikerer rettsforfølgelse hvis de nekter barna medisinsk behandling. Hvordan våger vi da å løfte pekefingeren mot franskmennene fordi de erklærer at alle statsborgere og innbyggere uansett trosretning, må tilkjennegi seg med åpne ansikt overfor hverandre – det mest universelle mennesker imellom?

Dette er egentlig veldig enkelt: det starter med min rett til å se ditt ansikt, og din rett til å se mitt ansikt. Likeledes handler det om kvinners rett til å vise ansiktene sine, som selvsagt trumper menn og imamers rett til å bestemme noe annet.

Loven må ta klart parti for åpenhet, for gjennomsiktighet. Franskmennene slår ikke et slag bare for frihet, likhet og brorskap, men også for søsterskap.

In your face