Så skjedde det igjen. En tolv år gammel gutt har blitt ranet av tre eldre ungdommer. Ranet i seg selv utgjør ikke noe reelt tap, men for gutten har han tapt friheten. Han tør ikke gå alene hjem fra skolen, tør ikke gå i byen for seg selv. I realiteten er han ranet for en ungdomstid, der frykten for at det skal skje igjen vil sitte igjen i kroppen i uoversiktelig framtid. Neste gang er det ditt barn. Eller naboens. Eller et annet barn. Norsk ungdomstid er i endring. Vi er i ferd med å få en generasjon barn som vokser opp i frykt - og som ingen kan hjelpe.

28. mai trådte regjeringen Støres anerkjennelse av Palestina offisielt i kraft. Parallelt bedriver norske medier ordgyteri og setter politikk foran sannferdig gjengivelse av hendelser. Den bisarre sympatien med Hamas, der propagandaen ruller uhindret og uten noe møte med kritiske spørsmål over landets sendeflater, lover ikke godt for fremtidig rettsanvendelse.

Hver gang det nærmer seg stortingsvalg kvikner partiene til når det kommer til innvandringens negative konsekvenser, der spesielt de borgerlige partiene legger seg tett opp til Fremskrittspartiets politiske løsninger. Nå taler plutselig KrF om flyttenekt for flyktninger - og vel så interessant: KrF vil ha økt fokus på verdier.

Når den norske regjering nå har anerkjent den ikke-eksisterende staten Palestina, hvordan går det med tostatsløsningen som norske politikere til stadighet snakker varmt om? Og hva mener de palestinske selvstyremyndigheter om en slik løsning? Eller er dette bare et nytt eksemplar av papegøyerasen "Norwegian Blue"?

Etter 21 år har Høyre våknet - og det med et brak. Partiet vil nå straffe og utvise foreldre som dumper barn på koranskoler i utlandet. Argumentet er at foreldrene selv har flyktet fra hjemlandet og likevel dumper barna sine der. Med dette ligger det an til at Høyre delvis kopierer utspill fra Ap om å straffe foreldre med dagbøter for samme forhold. Begge partiene kan forvente støtte fra FrP, og dermed er det et solid flertall på Stortinget for endelig å ta barnas parti.

Det er ikke første gang, og antakelig heller ikke siste. Aftenposten gir mikrofonstativet til tidligere justisminister i det strengt shariastyrte Saudi-Arabia, som i kraft av å være  leder av verdens største islamske NGO, Muslim World League, får skryte Espen Barth Eide (Ap) og Støre-regjeringens anerkjennelse av en palestinsk stat opp i skyene. Selv Amnesty Internationals Saudi-Arabia-ekspert har advart mot å bli brikker i landets image-bygging. Dette er bare ekkelt, Aftenposten. 

"Faktasjekkerne" i Faktisk -  som er eid av MSM og faktisk også er statsfinansiert - fornekter seg ikke. De viser åpenlyst sin sympati for palestinere, der fraværet av sympati etter Hamas' terror mot Israel lyser mot en. Det er ingen balanse i dekningen, det er bekmørkt. Når Faktisk omtaler støtten til Hamas går de inn i samme mørke. Men de er raske til å hive HRS i skammekroken. Det er "feil" at Hamas har stor støtte på Gaza, mener Faktisk, mens de statistisk leker seg med stor, større, størst.

Millioner av kroner. Det er hva en advokat, politibetjent og bankansatt har klart å plyndre det offentlige Sverige for. Enhver som har ment at oppskriften på vellykket integrering er arbeid og språkkunnskap, bør ta en ny runde i tankene og forståelsen sin. Den grove kriminaliteten befinner seg på alle nivå i det svenske samfunnet, og ikke tro at det er annerledes i Norge. For åpner man grensene for islamsk klan- og æreskultur, er det nettopp det man får: Mangel på lojalitet til stat og fellesskap.

Så var HRS-jakten i gang igjen, der jegeren Faktisk.no nok en gang viser at de leser rights.no så vrangvillig, ja for ikke å si; så uintelligent som mulig. Denne gangen tråkker Faktisk.no inn i konflikten mellom Hamas og Israel, der de henger seg opp i at HRS har vist til at beboerne i Gaza er ofre for en terrororganisasjon som de i 2006 - det siste valget som er blitt avholdt - selv har valgt, og i ettertid har gjort minimalt for å bli kvitt. Feil, sier Faktisk.no, men hva som er feil er vanskeligere å få tak i. Her kan du lese vårt tilsvar. 

Setter man seg selv i sentrum når man skal tolke andre mennesker, dømmes man ofte til å tolke feil. "Alle" tolker Fremskrittspartiets framgang med utgangspunkt i at Sylvi Listhaug er "mildere, mer smilende og mer spiselig" enn før, men det er gode grunner til å anta at det er helt andre forhold som gjør at Frp har nær doblet partiets oppslutning siden Lishaug overtok som partileder.

Per-Willy Amundsen (FrP) har politianmeldt fire personer som politianmeldte ham for hatefulle ytringer etter at han tilkjennega sin støtte til Israel, kritiserte hardcore islamister og slang innom (den avsporede) feminismedebatten på egen Facebook-side natt til 8. mars. Dagen etter innrømmet Amundsen at det lite elegante språket handlet om for mye whisky, hvilket han beklaget, men uten å ta avstand fra meningsinnholdet. Men dem som aldri har noen problemer med å kaste stein i glasshus hev seg på, og medietrykket var stort antakelig før Amundsen rakk å bli edru. Partiet reagerte, eller kanskje riktigere; overreagerte, ved å ribbe Amundsen for alle verv i en periode på om lag ett år. Amundsen anmeldelse av dem som ble krenket på vegne av andre, mottas med sjokk og beskyldninger om hersketeknikker.

"Hvis muslimer i Vesten ikke som minimum blir kulturkristne, er Vesten fortapt." Dette sier en av de mest fremtredende samfunnsdebattantene og politiske profiler i Danmark, Naser Khader, som lever med offentlig beskyttelse 24/7 siden karikaturstriden i 2006. Khader, født i Syria, har gått en lang vei personlig, fra troende muslim, til kulturkristen muslim, og nå som konvertitt til kristendommen. Teologistudenten tar også et oppgjør med profeten Muhammed, som han definerer som en "islamist". Hans ferske bok, "Veien - fra koranskole til folkekirke" har stormet opp på bestselgerlistene etter utgivelsen for kun tre dager siden.

Jødiske Ayelet Azoury har siden 7. oktober i fjor gitt venner og følgere på Facebook et smertefullt innblikk i situasjonen for jødene, både her i Norge og i Israel. Hun har formidlet nyheter, fokus og kunnskap man ikke har kunnet finne i norske medier, og hun vil fortsette med sitt en-kvinnes opplysningsarbeid fra Israel. I går var det grensen for oss, forteller Azoury. Nå flytter hun og familien fra Norge. 

Den islamske republikken Irans åndelige leder, Ali Khamenei, opplever vind i seilene til tross for at Irans president Ebrahim Raisi, kjent som "Slakteren i Teheran", døde i en helikopterulykke. Med Hamas-leder Ismail Haniyeh på besøk, uttrykte Khamenei stor begeistring over den politiske utviklingen i Vesten. - Hvem hadde trodd at det ville komme en dag der folk synger til støtte for Palestina og heiser flagg på amerikanske universiteter?

Den 22. mai er en mørk dag for samarbeidet mellom Midtøstens eneste demokrati, Israel, og Norge. Da besluttet regjeringen Støre å anerkjenne Palestina som selvstendig stat, selv om de knapt tilfredstiller noen av forutsetningene for å være en stat. Kanskje bortsett fra Gaza.

Det som skjer er fullstendig surrealistisk. Ap har godkjent en stat som ikke eksisterer, Palestina. Dette er belønningen til Hamas for en av de verste terrorhandlingene i vår tid, 7. oktober.

Kamzy Gunaratnam (Ap) leverer en lissepasning til Unge Høyres leder Ola Svenneby. Hun forteller om en dramatisk bakgrunn fra den nådeløse æreskulturen som fremdeles sitter i ryggmargen hennes, tross at hun har klatret til topps i det norske samfunnet som stortingsrepresentant. Gunaratnams fortelling gir full pott til Svennebys utspill i fjor om at Norge trenger en full innvandringsstopp for å forhindre at Norge faller fra hverandre. Gunaratnam viser gjennom sin personlige beretning at deler av Norge allerede har falt fra hverandre.

Personer i det danske sosialdemokratiet har sendt et protestbrev til partiets ledelse. Her klager de på partikollega Frederik Vad fordi han som innvandringspolitisk talsperson har pekt på at en rekke ikke-vestlige innvandrer undergraver det danske samfunnet innenfra. Berlingske kan avsløre at en rekke av disse kritikerne har bånd til Tyrkias autoritære Recep Erdogan.

Helt i tråd med alt ensidig vi har sett i norske medier av Trump-dekningen de siste ni årene, helt identisk finner vi norsk presses dekning av "trollfabrikken" Sverigedemokraterna (SD) skal ha stått bak.

Irans president Ebrahim Raisi døde i et helikopterstyrt i pinsen. Raisi hadde tilnavnet "Slakteren i Teheran". Som medlem av «Dødskommisjonen» sendte Raisi tusenvis av opposisjonelle til galgen i 1988, og han fortsatte den ekstreme brutaliteten etter at han ble president, ikke minst etter "kvinner, liv, frihet"-demonstrasjonene. Norskiranere tok i helgen til gatene for å feire at Raisi er borte, mens nestlederen i Buskerud Innvandrerråd (BIR) lot profilbildet sitt på Facebook gå i svart, i sorg over Raisis død.

Integreringsbarometeret for 2024 er publisert, men det er ikke godt å si om vi kan konkludere med at innvandringen til Norge er bra eller dårlig. Men det som tyder å være en trend, er at stadig flere vil ha færre innvandrere. Samtidig er vi mest positive til arbeidsinnvandringen. Flere synes også være positive til integreringen, men likevel sier flertallet at det går dårlig. 

I dag feirer vi Grunnloven og nasjonen, det er årets største festdag, og akkurat denne dagen er det her fokus bør ligge. Vi feirer det norske, selvstendigheten, våre helt egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner.

Befolkningen i Norge er i raskere og raskere endringer. Vi kan i dag fortelle følgende - som burde vekke både politisk interesse og oppsikt: Av Norges befolkning utgjør nordmenn nå kun 68 prosent. Med andre ord er det kun snakk om år før nordmenn er minoritet i sitt eget land, stikk i strid med hva SSB gjennom årene har spådd.

For en tid tilbake ble den israelske pressetalsmann David Mencer intervjuet av NRK's Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal. På slutten av intervjuet konstaterte Mencer at uansett hvilke bevis Israel legger frem, så blir det det aldri nok for mennesker som ikke ønsker å se sannheten. Nå har FN gitt Mencer rett: Hamas hadde manipulert tallet på omkomne sivile.

År ut og år inn viser meningsmålinger at folk flest er bekymret for innvandring - særlig fra stater der islam er i førersetet. Man frykter for tap av viktige verdier i eget land, som likestilling og ytringsfrihet. Man føler seg fremmedgjort i eget land. Men politisk ledelse ignorerer i stort mon folks bekymring. Vi borgere telles ikke når våre parlament tar sentrale beslutninger som dramatisk vil endre landet.