05.01.11. Det landet som har kjørt appeasmentlinja helt i front, som har vendt ryggen til alle advarsler om for høy og rask innvandring, som har omfavnet ideologien mulitkultur, parallelt med at landets historie, landets egenart, i et par tiår har blitt hardnakket fornektet, er det samme landet i Skandinavia som åpenbart er rammet hardest av en voldelig islamisme. Noe å lære av for våre politikere?

Det ligger an til at en katolsk skole i Storbritannia for første gang overtas av den lokale moskeen. Årsaken er demografi: For 10 år siden var over 90 prosent av elevene katolikker. Nå er 95 prosent av elevene muslimer. Det var en demograf i Statistisk sentralbyrå som i beste sendetid på NRK i fjor stilte spørsmål ved hvorvidt demografi er interessant...

Etter siste tids erfaringer, som skjøt fart etter terrorangrepene på World Trade Center i 2001, arbeider de fleste land i Vesten med å avsløre eventuelle terrorplaner og stoppe radikaliseringen. Etter å ha avdekket terrorplaner både i Norge, Danmark og Sverige, samt selvmordsbomberen i Stockholm i julerushet, har terroren kommet nærmere og således er trusselen blitt mer reell. Men hvordan forebygge terror? En av utfordringene er den benektelse eller beskyttelse som noen bedriver i forhold til islam. Terror i islams navn er politisk aktivisme og bør behandles deretter. Forsker og islamekspert Aje Carlbom påpeker at beskyldninger om islamofobi styrker islamistene. En utvikling vi også har erfart i Norge.

Vil islam dominere Russland i 2050? Spørsmålet ble stilt av avisen Pravda i 2008, og også i Russland tikker demografien i retning av muslimske flertall. Russere, endog prester, konverterer til islam, samtidig som russernes fødselsrate er svært lav og millioner av russere er sterkt sosialt belastet. I dag er det over 5 000 moskeer i Russland, og presidenten vil ha en egen TV-kanal som kan forkynne koranens lære.

Etter massakren av kristne koptere i Egypt, er koptere i Europa ekstra på vakt. Denne uken skal koptere feire jul, og eksempelvis i Tyskland får de nå forsterket politibeskyttelse grunnet trusler om terror.

En av Pakistans tyngste politikere er nettopp blitt drept i Islamabad. Hans egen sikkerhetsvakt skjøt Salmaan Taseer til døde med ni skudd, mens han drakk kaffe på Koshar Market i hjertet av ambassadestrøket. Drapet settes i sammenheng med at Taseer, som den eneste ledende politikeren i Pakistan forsvarte Asia Bibi, og talte for å avvikle blasfemilovverket.

Fire av ti innbyggere i Tyskland og Frankrike anser muslimer som bor i landene deres for en ”trussel”. 75 prosent av befolkningen i Tyskland mener muslimer ”ikke er velintegrerte i samfunnet”. De fleste av disse igjen legger skylden for den manglende integreringen på muslimer selv.

Fri oss fra påstanden om at terrorismen ikke har noe å gjøre med islam. Selvsagt skal vi være oppmerksomme på at islam har flere ansikt. Men islam er ikke bare en religiøs tro, islam er også politikk. Selv den mest overfladiske lesningen av koranen viser at den opprinnelige islam vil ha makt, skriver Ralf Pittelkow, politisk kommentator i Jyllands-Posten og tidligere rådgiver for sosialdemokratenes statsminister Poul Nyrup Rasmussen.

En ny undersøkelse fra Danmark viser at flertallet av danskene, syv av 10, ikke ser på islam som en trussel mot samfunnet. Det antas å henge sammen med at danskene har lært seg å skille mellom religionen islam, islamisme og muslimer. Forskere kaller det modenhet.

Den greske regjeringen vil bygge mur eller gjerde mot Tyrkia for å få kontroll over den ulovlige innvandringen fra land som Afghanistan, Algerie, Pakistan, Somalia og Irak. I siste halvår i fjor registrerte myndighetene 33 000 ulovlige innvandrere som passerte grensen mellom Tyrkia og Hellas.

Finnes det et eneste land i Nord- og Vest-Europa som ikke er på vei mot nasjonal oppløsning? Nei, svarer Morten Uhrskov Jensen, som ikke er nådig mot elitens mangel på kjærlighet for landet de skal overlate til de kommende generasjoner.

I de senere årene har religioner merkbart gjort seg mer gjeldende i de offentlige rom. Dette tilsier at forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i stadig sterkere grad er kommet på den politiske dagsordenen både i Norge og i mange andre land. Religioners plass i de offentlige rom stiller mange spørsmål. Skal det for eksempel gjøres mer plass til religiøse argumenter eller skal en stat søke å være mest mulig religiøs nøytral? Hvilket ansvar har offentlige myndigheter, samfunnet og individene for religion og livssyn, og motsatt: Hvilket ansvar har representanter for tros- og livssynssamfunn overfor staten, samfunnet og individene?

Anders Heger prøver seg som brannslukker etter NTB-melding 30.desember om at Flemming Roses bok om Muhammed-krisen skal utgis på Cappelen med karikaturene. I en pressemelding fra Heger presiseres det at forlaget ikke har bestemt seg om karikaturene skal trykkes eller ei. ”Det primære for oss er å gjøre bokens argumentasjon tilgjengelig, ikke å provosere for provokasjonens skyld,” skriver Heger.

Så blev det 2011. Årets sidste dage var stadig fyldt af den dramatiske sag om det fejlslagne terrorangreb mod Jyllands-Posten forleden. Fire muslimske mænd, i alderen fra 26-44 år, blev anholdt i Danmark og Sverige, mistænkt for at ville foretage et guerilllaangreb mod Jyllands-Posten i stil med det, der i 2008 blev foretaget mod blandt andet luksushotellet Taj Mahal i den indiske by Mumbai. Sagen følger et forventeligt mønster.

“Jag känner mig personligen och på andra pursvenskars vägnar ohyggligt kränkt av att du bor i Sverige och grovt har missbrukat det förtroende du fick när du släpptes in i landet. Svensk är du inte och kommer aldrig att bli, och detsamma gäller dina terroristkumpaner. Det är en oerhörd kränkning mot Sverige och svenska folket att ni har beviljats uppehållstillstånd och försörjning i vårt land. Ni har med eftertryck visat att ni inte hör hemma här och ska utvisas med fötterna först så fort det bara går. Känn dig hur kränkt du vill, det ingår i att vara människa.” Svenske Julia Caesar viser ingen nåde.

We need serious and critical research on anti-Semitism, not studies who literally say that support for suicide bombing against Jews in Israel is “not necessarily anti-Semitic.”

Norske og europeiske jenter tror godt om sine medmennesker. Det ligger i vår kultur: åpenhet og tillit, og man forventer at både ord og handlinger gjenspeiler den andres sanne jeg. I Danmark er det fokus på de antakelig stadig flere shariaekteskapene mellom danske jenter og innvandrere med muslimsk bakgrunn. ”Noen” må formidle til jenter som står på utsiden av æreskultur, og som ikke kjenner den tradisjonsbundne muslimske familien, hvilken risikosport det er å innlate seg på kjæresteforhold til en mann på innsiden av slike miljø. Berlingske tidende har møtt en av jentene det gikk galt for. Hun trodde nok hun skulle få skilsmisse den dagen hun eventuelt trengte det. Selvsagt får hun ikke denne grunnleggende menneskeretten oppfylt.

Den siste tiden har det fremkommet i Danmark at etnisk danske tenåringer, som konverterer før myndighetsalder, inngår ekteskap etter sharia i moskeer. I dag kan Berlingske tidende melde om en koranlærer som har inngått ekteskap etter sharia med ei dansk jente på 15 år. De politiske reaksjonene er meget sterke. Det ligger an til bred oppvask.

VG har plukket opp saken vår fra i går om niqab-kurset i regi av studenter på Høyskolen i Oslo. FrPs Christian Tybring-Gjedde sier han er skremt over utviklingen, og han definerer ansiktstildekning som et ”undertrykkelsesinstrument, et mobilt fengsel”. Islamiseringen pågår i full åpenhet, fortsetter Tybring-Gjedde. Vi kunne knapt vært mer enige.

På ni år har den muslimske befolkningen i Storbritannia økt fra 1,65 millioner til 2,87 millioner personer, en økning på 74 prosent. Tallene kommer fra et av verdens mest anerkjente demografiske institutt, PEW. Pew anslår at Tyskland har den største muslimske befolkningen i Europa, mens prosentvis topper Belgia statistikken. Andre beregninger viser at muslimer blir i flertall i europeiske land innen utgangen av dette århundret. Det presserende spørsmålet er hvilke politiske og sosiale konsekvenser utviklingen vil få knyttet til den allerede pågående islamiseringen. Vi lever i en skebnetid.

Fem personer er pågrepet for det som defineres som det mest alvorlige terrorforsøket mot Jyllands-Posten. De fem har libanesisk, irakisk og tunisisk bakgrunn, og tre av dem som bor i Sverige ble pågrepet i går etter at de hadde tatt seg til Danmark i bil. Planene var en kopi av Mumbai-attentatet: å drepe flest mulig. Grundig arbeid over lengre til fra Danmarks sikkerhetstjeneste avverget planene.

Dette kan være en bløff, men det tviler jeg på: På Islam Nets nettside, under vignetten ”Aktiviteter”, annonseres det ”Niqab-treff for søstre”, der det heter at ”alle søstre som veldig gjerne ønsker å bruke niqab” kan møte frem i lokalene til Islamic Cultural Centre (ICC) i morgen for å trene seg på å bruke niqab i det offentlige rommet. Etter seansen skal erfaringene deles og drøftes i ICC sine lokaler.

”Vi må ha slutt på den snillistiske dialogen som hittil har vært ført. Vi trenger en ny, reell dialog om islam i Norge. Det må være rom for saklig kritikk uten at det avfeies som islamofobi,” skriver KrFs Hans Olav Syvertsen i VG. Syvertsen ber Islamsk Råd om å vurdere å melde seg ut av Det europeiske rådet for fatwa og forskning grunnet jødehat, og fordi rådet gir dekke for terrorisme. Syvertsen roser Walid al-Kubaisi som modig filmskaper, og Syvertsen beviser at han har kunnskap om Det muslimske brorskapet og dets trussel mot ”menneskerettighetene og de kristne og humanistiske verdiene vårt samfunn bygger på”.

I denne julemåneden har det pågått en debatt mellom Antirasistisk senter (ARS), HRS og fire norsksomaliske kvinner om kjønnslemlestelse. Debatten startet med et useriøst utspill fra ARS om at kjønnslemlestelse er ”lite utbredt” blant norsksomaliere. Alle som kjenner temaet vet at dette vet ARS ingenting om, i den forstand at norske myndigheter aldri har kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge. I dag har vi et tilsvar i Aftenposten, og i denne anledning republiseres kapitlet om kjønnslemlestelse fra boken "Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge."

Kan borgere kreve særbehandling? Svaret er ja. Men det avhenger av hvem borgeren er. Forskjellsbehandling og derav diskriminering på bakgrunn av religion er et økende problem Europa over. Til tider går diskrimineringen på helsa løs, bokstavelig talt, til den innfødte befolkningen og verdimessige assimilerte innvandrere.