Politikk

Islams fremmarsj i Russland

Vil islam dominere Russland i 2050? Spørsmålet ble stilt av avisen Pravda i 2008, og også i Russland tikker demografien i retning av muslimske flertall. Russere, endog prester, konverterer til islam, samtidig som russernes fødselsrate er svært lav og millioner av russere er sterkt sosialt belastet. I dag er det over 5 000 moskeer i Russland, og presidenten vil ha en egen TV-kanal som kan forkynne koranens lære.

På et seminar arrangert av Norsk-russisk kultursenter i november 2010 holdt journalist og oversetter Tore-Jarl Bielenberg innlegget ”Tallenes tale om Russland i dag”, der han med utgangspunkt i hovedsakelig russiske kilder belyste noen viktige felter av utviklingen i dagens Russland. Bielenberg presenterer her et redigert utdrag av en del av foredraget som bl.a. dreide seg om russisk ortodoksi og islams frammarsj i Den russiske føderasjon de siste tiårene.

”Vil islam bli Russlands dominerende religion innen 2050?”

Av Tore-Jarl Bielenberg, for HRS

Overskriften er ikke min. Den er hentet fra den engelskspråklige utgaven av russiske ”Pravda” og sto å lese der 21. september 2008. Selv om flere russiske forskere har forsøkt å avvise dette bildet av sitt lands fremtid, bygger spørsmålet på noen ugjendrivelige fakta: Det pågår en dramatisk endring av landets demografi – en markant reduksjon av russernes andel og en kraftig vekst i de ikke-russiske folkeslagenes andel av befolkningen – samtidig som det skjer en veldig vekst i islamsk aktivitet og synlighet i samfunnet.

For å forstå situasjonen må vi huske på at det vi i Norge vanligvis omtaler som Russland, er en føderasjon av nasjonale og regionale enheter som på norsk offisielt heter Den russiske føderasjon (”Rossijskaja Federatsia”). Men den norske betegnelsen er litt villedende, fordi vi på norsk ikke har russernes skille mellom russkij (som betegner det som kjennetegner russerne som etnisk enhet) og rossijskij (som viser til hele landet – Rossija). Så egentlig skulle det hete ”Den russlandske føderasjon” eller ”Føderasjonen Russland”. Den omfatter 182 etniske grupper. Mange av dem har tradisjonelle hundreårige bånd til islam, som ble kraftig svekket i løpet av de rundt 70 år Sovjetunionen eksisterte.

Det er litt usikkert hvor mange mennesker som bor i Russland, og resultatene av årets folketelling vil ikke foreligge på lenge. Noen opererer med tall på rundt 140 millioner, mens ferske tall jeg har sett, viser 130,5 millioner innbyggere. Landets hovedstad Moskva huser offisielt nærmere 13 millioner innbyggere og ytterligere 8 millioner i området rundt. Ser vi på den nasjonale sammensetningen, får vi et talende bilde. For ifølge tidsskriftet RBK (11/2007) besto befokningen i Moskva da av 31 prosent russere, altså under en tredjedel, 14 prosent aserbaijdsjanere, 10 prosent tatarer og basjkirer osv. Og nederst på listen 2 prosent sigøynere og 1 prosent jøder. Det vil si at i Russlands hovedstad Moskva er russerne blitt et nasjonalt mindretall!

Det kommer også til uttrykk ved at de mest utbredte guttenavnene på nyfødte i Sørøst-Moskva i 2009 var: Platon, Ali, Zakhar, Makar, Jelisei, Damir, Amir, Emil og Magomed (altså Muhammed). Jentene fikk navn som Zlata, Amina, Camilla, Leila, Jaroslava, Miroslava, Malina og Madina. Ikke mange Natasja’er der! Og ingen Ivan.

Det bor flere aserbajdsjanere i Moskva enn i Azerbaidsjans hovedstad Baku, og flere tatarer enn i Kazan, hovedstaden i Tatarstan. Og ingen europeisk by, med unntak av Istanbul, huser flere muslimer enn Moskva. I sovjettiden sa sovjetborgerne flest at de så opp til Moskva og moskovittene. I en fersk meningsmåling sier nå 74 prosent at de misliker moskovittene. Altså hele ¾ av landets befolkning.

Et kort historisk tilbakeblikk

Den ortodokse kirken har alltid stått sterkt i Russland etter Vladimirs kristning av Kiev i 988. Etter at Roma var herjet av barbarer på 400-tallet og Konstantinopel ble erobret og druknet i blod av muslimske tyrkere i 1453, sto den ortodokse kristenheten igjen uten noen hovedstad. Moskva sto da frem som en naturlig leder og ble betegnet som ”Det tredje Roma”. Russland ble også omtalt som ”Svjataja Rus’” (”Det hellige Russland”). Russland var ortodoksiens ledestjerne.

Gjennom sin historie har Russland ofte kjempet mot muslimske hærer. Da mongolene feide vestover på sine erobringstokter på 1200-tallet , var de ikke muslimer. Men i 1258, to tiår etter at de hadde erobret store deler av Russland, gikk mongolene i den vestlige delen av den gylne horde over til islam etter å ha oppdaget at denne nye religionen passet utmerket for et erobrerfolk som mongolenes gylne horde som ville legge hele verden under seg og var på god vei til å klare det. I nesten 250 år var russerne under islamsk overherredømme.

Vendepunktet kom i september 1380, da fyrstene i Moskva med kirkens velsignelse besluttet seg for å samle russerne for å utfordre de islamske undertrykkerne på slagmarken og utpekte Dmitrij Ivanovitsj Donskoj til hærfører. Det var et voldsomt slag ved Kulikovo mellom kanskje 100 000 russere og et mangedobbelt antall soldater på emir Mamais side. Russerne vant i et meget blodig slag, og det tok russerne 7 dager å begrave alle de døde, heter det i gamle krøniker. I russernes historiske bevissthet har dette slaget ved Kulikovo fått en enormt sentral plass. Og siden da har kamper mot muslimske herskere vært en viktig del av russisk historie og gjenspeiler seg også i russisk litteratur.

Hvordan er stillingen for den russisk-ortodokse kirken i dag?

På den ene siden har den hatt en voldsom fremgang de siste ti årene og kan se tilbake på viktige milepæler. For eksempel meldte det russiske byrået Interfaks den 27. oktober 2010 at Moskvas nye borgermester, Sergej Sobjanin, denne dagen undertegnet et dekret om at byen avgir en tomt til en ny ortodoks kirke i Juzjnobutovskaja ulitsa som skal stå ferdig i 2015. Og det kommer i tillegg til at byens myndigheter vil avsette tomter til bygging av hele 200 nye ortodokse kirker i samsvar med et forslag fra patriarken av Moskva og hele Russland, Kirill. Et imponerende tall. 200 nye kirker i Moskva! Og på noen skoler har man innført undervisning i den ortodokse tro.

Hva sier så statistikken?

Den ortodokse kirken hevder den har 80 millioner tilhengere, Men ifølge Agenstvo RiF er det bare 4,5 prosent av befolkningen i Russland som i dag kan regnes som praktiserende ortodokse, altså mindre enn 6 millioner. Bare 8 prosent av menighetenes medlemmer går i kirken minst en gang i måneden, og hele 59 prosent av medlemmene går aldri i kirken. Kirkens overhode patriark Kirill sier at ”millioner av mennesker lar seg døpe og anser seg selv som ortodokse kristne. Men graden av deres tro gjør at det gjenstår mye”. Og ifølge det russiske meningsmålingsinstituttet VTsOM mener halvparten av russerne at den ortodokse kirkens moralske prinsipper er utdaterte.

Dessuten er det en voksende tendens til at ortodokse går over til islam. Nettstedet islam.ru har stadig nye lister over russere som går over til islam. Også ortodokse prester har meldt overgang, på islam.ru har for eksempel den ortodokse presten Vladislav Sokhin gitt flere intervjuer om hvorfor han har forlatt ortodoksien til fordel for islam. Det mest kjente eksempelet er lederen for dumaens komite for trosfrihet, erkepresten Vjatsjeslav Sergejevitsj Polosin, som i 1999 offentlig gikk over til islam og skiftet navn til Ali Polosin. Han er nå meget aktiv i muslimske ledende organer.

Hva med islam?

Det er litt diskusjon om hvor mange muslimer det finnes i Russland. President Medvedjev operer med et tall på 20 millioner, men muslimske ledere, som formannen for Muftienes råd i Russland, Ravil Bajnutdin, hevder de er 23 millioner. De fleste er sunni-muslimer, bare to prosent er shia. I løpet av de siste 15 år har antallet muslimer økt med 40 prosent. Og antallet moskeer har økt. I 1960 var det 500 moskeer i Russland. I dag er det nærmere 5000, mange av dem finansiert av Saudi-Arabia som ønsker å spre sin militante wahabittiske versjon av islam. Dessuten ble det bare i 2007 bevilget 800 millioner rubler av statsbudsjettet til Den russiske føderasjon til utvikling av islam i Russland. Det meste av dette gikk til støtte for undervisning i islam. President Medvedjev har tatt til orde for at det bør opprettes en TV-kanal som skal undervise i grunnlaget for islam og forklare muftienes rolle.

Det er kommet krav fra noen muslimske ledere om at den tradisjonelle ortodokse symbolikken skal fjernes fra riksvåpenet. Og i Tatarstan, som er en del av Den russiske føderasjon, har man vedtatt å innføre en ny helligdag, den 21. mai, som dagen da Volga-bulgarerne offisielt gikk over til islam i året 921. Initiativet har fått støtte fra 22 lokale parlamenter innenfor føderasjonen. Dessuten har Tatarstan krevd av Statsdumaen at dagen for godtakelsen av islam skal feires i hele Russland på linje med dagen for kristningen av Russland 28. juli. Og da føderasjonens nasjonalforsamling gjorde 1. juledag til fridag, erklærte den tatarske delforsamlingen at dette vedtaket i landets høyeste organ ikke skulle gjelde for Tatarstan.

Det har også vært røster som har foreslått at Russland skal innføre en post som visepresident, forbeholdt muslimer. Til gjengjeld har det fra enkelte ortodokse røster kommet forslag om at patriarken over Moskva og hele Russland, Kirill, må overta som Russlands neste president. Så her er det et mulig minefelt.

”En del av den muslimske verden”

President Medvedjev talte i Kairo tjue dager etter at Obama holdt sin meget omtalte tale der, og da sa Medvedjev: ”Russland behøver ikke søke vennskap med den muslimske verden. Vårt land er en organisk del av denne verden.” Og han tilføyde: ”Det er 182 etniske grupper i Russland og 57 av dem har islam som sin viktigste religion. Dette tallet taler for seg selv.”

I denne forbindelse kan jeg nevne at faget ”Russisk litteratur” ikke lenger er obligatorisk ved den enhetlige statseksamen (EGE). Det betyr at de som går ut fra mellomtrinnet kan avlegge eksamen i dette faget frivillig. Mange ser dette som et ledd i myndighetenes linje med å avrussifisere Russland og spør hva det blir igjen av russisk kultur når ikke engang kjennskap til Pusjkin og Tolstoj er obligatorisk.

Hva sier tallene om landets demografi?

Forventet levealder i Russland er 66 år, mot 81 i Norge, en forskjell på 15 år. Russiske kvinner lever i statistikken til de er 73 år, ti år kortere enn norske kvinner. Mennene i Russland kan bare forvente å leve til de blir 59 år, 19 år kortere enn norske menn, og de ligger her på samme nivå som menn i Bangladesh. Men i virkeligheten er situasjonen enda verre for russerne, fordi muslimske menn lever lenger enn dem og trekker gjennomsnittstallet opp.

Det er mange årsaker til dette. En er alkoholen. I gjennomsnitt drikker innbyggene i Russland 18 liter sprit i året. Ekspertene i Verdens Helseorganisasjoner sier at et forbruk på 9 liter, altså halvparten av dette, fører til et alvorlig forfall i befolkningen.

Russland holder på å tømmes for mennesker. Hvert minutt dør 5 mennesker i Den russiske føderasjon, mens det fødes 3. Altså synker befolkningen med 2 personer hvert minutt bare av denne årsaken. Dessuten opplyser det russiske utenriksdepartementet at over 40 millioner har forlatt Russland i løpet av de siste 35 årene, mens 3 millioner har kommet legalt inn, hovedsakelig fra tidligere sovjetrepublikker. 40 millioner mennesker er nesten ti ganger som mange som hele Norges befolkning.

I Den russiske føderasjon blir det utført 8 millioner aborter per år, en del av dem i sent stadium. I 1990, rett før Sovjetunionen ble oppløst, var fødselsraten 2,1, som regnes som normalt for at en befolkning skal opprettholdes. I 2002 var den 1,5, som er altfor lite for å opprettholde befolkningen. I Moskva var den enda mindre, 1,1, altså litt over ett barn per kvinne i gjennomsnitt. Men tatarske kvinner i Moskva får seks barn og tsjetsjenere og ingusjetere får 10 barn. Så her er russerne sinker.

I løpet av de siste ti år har 11 000 landsbyer og 290 byer forsvunnet fra russlandskartet fordi det ikke lenger er folk nok i dem, så de står som spøkelsesbyer. Befolkningen i nordområdene er redusert med 40 prosent.

”Snart blir det ingen igjen til å arbeide,” sier den tidligere ministeren for regional utvikling, V, Jakovlev. ”Opptil 60 prosent av innbyggerne i Den russiske føderasjon er gamle, barn og uføre. Av de 20 millionene menn i arbeidsfør alder sitter omtrent 1 million i fengsel for forskjellige forbrytelser. 4 millioner utfører tjenester for sikkerhetsorganene og det militære. Ytterligere 4 millioner er kroniske alkoholikere og 1 million er narkomane. Tapet av friske menn nærmer seg nå Sovjetunionens tap under Den store fedrelandskrigen (2. Verdenskrig).”

Etter at industriproduksjonen nærmest brøt sammen da man gikk over fra Sovjetunionens planøkonomi til Jeltsins markedsøkonomi, har det nå skjedd en viss vekst igjen, om enn ikke så imponerende. Russland står i dag for mindre enn 2 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt.

Hva så med sikkerheten?

For å spørre enkelt: Er det farlig å bo i Den russiske føderasjon? I 2009 ble det registrert 786 terrorhandlinger, og i første halvdel av 2010 hele 638. Mest dramatisk var attentatene 29. mars mot to metrostasjoner i Moskva der to kvinnelige selvmordsbombere fra Dagestan tok 40 mennesker med seg i døden og skadet 160. Men også mange muslimer har vært utsatt for terror, mest fra russiske nynazister. På russiske flyplasser ble det i 2009 konfiskert 50 tonn eksplosiver.

Noen observatører hevder at muslimer kan utgjøre flertallet av Russlands militære styrker i 2015. Militærtjeneste er obligatorisk, men i virkeligheten avtjener bare 10 prosent militærtjeneste på grunn av fritaksreglene (som utdanning) og korrupsjon. En voksende del av de tjenestegjørende er muslimer. Også andelen muslimer i det stadig skrumpende offiserskorpset øker. Noen spør hvor lojaliteten vil ligge hvis flere muslimskdominerte områder gjør opprør mot sentralmakten i Moskva. Det er også tankevekkende at dette er en hær med meget avanserte kjernefysiske og konvensjonelle våpen.

Før snakket man om ”Russland og islam”, ”islam i Russland” og til og med ”russlandsk islam”, men aldri om ”Det muslimske Russland,” skriver Danijal Isajev i en artikkel på islam.ru med tittelen ”Det muslimske Russlands fremtid”. Og han fortsetter: ”Det muslimske Russland er Derbent, Kazan, Astrakhan, Ufa, Tjumen, Orenburg osv. I dag er det også Moskva og St. Petersburg.” Og videre: ”For hver dag som går blir muslimene i Russland sikrere på sine egne krefter, på sitt eget kall (prednaznatsjenije) og sin egen fremtid. Alt dette takket være islam, som er en uforliknelig kraftkilde og gir livet mening.”

Så det er ikke helt uten grunn at Pravda nede i artikkelen sløyfet spørsmålstegnet og skrev: ”Islam vil sannsynligvis bli den fremste religionen i Den russiske føderasjon innen 2050 på grunn av den høye fødselsraten i de muslimske republikkene.”

Det som har skjedd i de siste årene etter Sovjetunionens fall føles smertelig for den som har et hjerte som banker for Russland og russisk kultur. Derfor mener jeg at arbeidet for å bevare og videreutvikle russisk kultur og for å holde en levende kontakt over landegrensene er ekstra viktig og verdifullt i dag. Russland har med sin kultur gitt verden en arv vi ikke har råd til å miste.