Inger Anne Olsen i Aftenposten lirer av seg påstander i dag om HRS som fikk oss til å le høyt i en blanding av forskrekkelse og oppgitthet. Én konklusjon etter å ha lest kommentaren er at Olsen ikke vil forholde seg til arbeidet til HRS. En annen konklusjon er at hun rett og slett bevisst tegner et falskt bilde, som kalles å fare med løgn. En tredje konklusjon er at Olsen fortsetter sitt politiske engasjement fra ståsted på den fastlåste venstresiden, fastlåst i den forstand at det går fint an å være sosialist og samtidig forsvare prinsippet om at alle i Norge skal omsluttes av menneskerettighetene. HRS tar seg derimot friheten til verken å tilhøre verken de ene fløyen eller den andre. Ei heller mener vi at overgrepsutsatte selv skal rydde opp i onder som fører til overgrep i egen etnisk gruppe. Det er det først og fremst det lovgivende organet Stortinget sin oppgave og storsamfunnet generelt.

Ja visst eksisterer de, kvinner som spiller en aktiv rolle i jihad. Kvinner som kjemper mot demokratiet og som med alle midler har ”den rene islam” som målsetting. Noen av disse tilhører det som kalles Hofstadnettverket i Nederland. Kvinner som jublet da Theo van Gogh ble drept, og som gjerne deltar i kamp og det de definerer som martyroperasjoner.

Flyktningtjenesten fortviler fordi flyktningkvinner er vanskelig å integrere i det norske samfunnet. Mange ankommer Norge i vestlige klær, for så å dekke seg strengt til, antakelig etter press fra egne miljø. Dette fører til at kvinnene hindres i å komme seg ut i jobb, mener Flyktningstjenesten. Dermed svekkes formålet med introduksjonsordningen og pengene kastes ut av vinduet. Samtidig kan ikke kommunene forlange noen spesiell bekledning. Nå har Lunner kommune henvendt seg til departementet med denne brannfakkelen.

”Venstresiden og deres multikulturalisme er en kreft for kvinnen og sivilisasjonen. Jeg skjønner ikke hvordan man kan akseptere undertrykkelse av kvinner på grunn av politisk korrekthet. (…). Multikulturalisme skaper ekstremisme. Det er en la-det-skureholdning til kultur. Resultatet er at innvandrere behandles annerledes enn andre innbyggere i landet. Det skaper sinne og frustrasjon i befolkningen.” Ordene tilhører politikeren i Italia som har formulert forslaget om forbud mot ansiktstildekning, marokkanskfødte Souad Sbai.

Jeg var ung, jeg var uvitende og jeg var forelska. Jeg satt på ei tue i skogen i 1988 og spiste et par håndfuller med blåbær. Setningen som falt var ordrett denne: ”Kan pakkiser også spise blåbær i de norske skogene?” Slik åpner Hege Storhaugs første kronikk som gjesteskribent i Agderposten.

Forfatter Kaj Skagen har tatt mål av seg til å finne antallet muslimer i Norge og i Europa for øvrig. Beveggrunnen hans er den betente tonen i innvandringsdebatten og stemplingen av meningsmotstandere, men aller mest etterlyser han fakta og saklige argumenter. For Skagen har helt rett: Tallene, som skulle ha vært grunnlaget for innvandringsdebatten, er blitt selve stridsgrunnlaget.

I løpet av tre år er det rapportert over 400 tilfeller av mishandling og seksuelle overgrep mot barn i britiske koranskoler. Få tilfeller ender i rettssystemet, samtidig som eksperter mener at de mer enn 400 rapporterte overgrepssakene bare er toppen av isfjellet. Politi og muslimske frontpersoner hevder at familier presses til taushet om overgrep mot barna sine og til å trekke tilbake anmeldelser. Over 250 000 barn i Storbritannia går på koranskoler.

Islam Net inviterer til debatt om menneskerettigheter i islam. De henter inn en shariaekspert fra Egypt, Fadel Soliman, som også er medlem av International Union of Muslim Scholars, som igjen ledes av Yusuf al-Qaradawi. Fadel Soliman har hatt Anwar Al Awlaki som en kjær ”rollemodell”, ifølge han selv. Solimans utfordrere er Lars Gule og Hege Storhaug. Samme shariaekspert skal også til Al Nor-moskeen i Tromsø.

Ekstremistgruppen Hizb ut-Tahrir har vokst seg stor i Danmark og kan samle tusener på sine møter. For få år siden så man ikke en eneste salafist i Københavns gater. Det gjør man i dag, og socialdemokraternes sosialbyråd i hovedstaden Lars Aslan Rasmussen er bekymret over utviklingen.

Stortingsmelding fra1996-97 "Om innvandring og det flerkulturelle Norge" sier følgende: ”Målet for myndighetenes holdningsskapende arbeid på dette området er å bekjempe rasisme, fremmedfrykt og diskriminering. Fokuset vil naturlig nok rettes mot nordmenns holdning til personer med innvandrerbakgrunn." Audun Lysbakken vil tilbake til dette ensrettede tankegodset. Som Hege Storhaug skriver i kronikk hos danske sappho.dk: ”Majoritetsbefolkningen skal ytterligere piskes – som om vi har et særegent gen som gjør oss disponert for diskriminering og rasistiske holdninger mot ’de andre’.”

Forfatter Kaj Skagen har satt i gang en artikkelserie som mange bør følge med på. I den første artikkelen, i skyggen av 22/7, setter Skagen søkelyset på fravær av fakta og hva det kan få av konsekvenser. Ikke minst peker Skagen på at det er mange som synes å mene at de ikke trenger å argumentere saklig for sitt syn. Her kan statsråd Audun Lysbakken tjene som eksempel.

Klage til kommunalkomiteen på Audun Lysbakken (SV).

Hva skaper en terrorist/jihadist? Nylig lekket en hemmeligstemplet rapport fra den britiske etterretningstjenesten om dette temaet, en 200 siders rapport som knuste noen myter. Mange viktige bøker er skrevet de siste årene om hva som driver unge ut i terrorisme. Rights.no sin medarbeider, forfatter og skribent Helle Merete Brix, har tatt for seg noen av de mest sentrale bøkene som har lett etter ”nøkkelen” i terroristens hode. Der har hun blant annet lest om en 17 år gammel jente som tilbringer bryllupsnatten med å se videoer av mennesker som henrettes av jihadister.

Inspirert av britiske islamister ønsker en salfistgruppe i Danmark – ”Kaldet til Islam” – å innføre shariasone i en bydel i København. Deretter er målet å utvide sonene til andre områder i København, for så å underlegge hele Danmark sharia. Gruppen skal begynne med patruljering døgnet rundt og kontrollere om folk drikker alkohol, går på diskotek, driver med spill med mer. Den danske paraplyorganisasjonen for muslimske trossamfunn vil gå i dialog med salafistene.

I morgentimene har danske fjernsynsseere stiftet bekjentskap med en helstøpt islamist, Abu Solaiman, leder av gruppen "Kaldet til Islam,"som tegner og forklarer hvordan og hvorfor muslimer i Danmark skal leve under sharia. Først skal det offentlige rommet kontrolleres, dernest skal sharialover settes ut i praksis. Islam skal dominere, menneskeskapte lover er ikke verdt papiret de er skrevet på.

Over 60 prosent av mistenkte britiske terrorister er fra middelklassen og har en stabil bakgrunn. De som blir selvmordsbombere har ofte høyere utdannelse. Dette fremkommer i en hemmeligstemplet M15-rapport, som også avliver myter som at terrorister er enslige ulver og psykopater. Sikkerhetstjenesten sier tvert om at 90 prosent av terroristene kan kategoriseres som ”sosiale” personer med mange venner.

En mor og bror er tiltalt for å ha truet familiens datter på 16 år til å gifte seg med en mann i Irak. Motivet var å skaffe irakeren opphold i Norge. En imam som deltok i en form for forlovelsesseremoni på en adresse på Nedre Romerike er ikke tiltalt i saken, men det er ekteparet som stilte boligen sin til disposisjon. Det var jenta selv som varslet politiet om det forestående ekteskapet. En erfaren politiinspektør sier at myndighetene er bakpå i bekjempelsen av tvangsekteskap og at mørketallene er høye.

_Jeg nektet å bli behandlet som ei geit eller en sau. To ganger ble jeg forlovet til velstående menn som likevel ble avvist av min far fordi han fikk bedre tilbud på meg. Da en rik lege ble presentert for meg, sa jeg nei. Jeg hadde møtt Arshad, og Arshad har alle de kvaliteter jeg ønsker meg; han viser meg respekt, han gir meg omsorg og kjærlighet, og han er velutdannet. Men han tjener ikke nok til å tilfredsstille min familie. Derfor avviste far vårt ekteskap. Kvinnen som sier dette, ble hjulpet av norske myndigheter til å flykte til Norge. Jeg traff henne første gang på krisesenter i Lahore.

Dagsavisen er svært fornøyd med Audun Lysbakkens forslag til statsbudsjettet neste år, der støtten til Human Rights Service mer enn halveres. På lederplass klager avisen dog over alle debattene rundt ”høyrevridde” HRS. Avisen synes slike debatter har ”begrenset interesse”. Det ironiske må kunne sies å være at knapt en eneste avis har trykket så mange kommentarer og leserinnlegg om HRS i kjølvannet av 22.juli, uten at HRS synes det har vært særlig stas. Dagsavisen har gjennom ni år markert seg med et inderlig ønske om at HRS opphører å eksistere. Da er det vel naturlig å bruke lederplassen på 900 000 kroners kutt?

Zainab bærer på en alvorlig hemmelighet: hun er forelsket. Ikke nok med det: gutten har ”feil bakgrunn”. Hun vet at hun aldri vil får tillatelse til å gifte seg med han hjertet banker for. Dette er det nye Norge, landet som snudde ryggen til kjærlighetens kår da innvandringen fra kollektivistiske kulturer startet på 70-tallet. Vitterlig et uttrykk for diskriminerende holdninger og handlinger?

Det begynte jo så godt. Vi så dem i gatene og i demonstrasjoner på Tahir-plassen. Vi hørte flere og flere uttale seg i mediene. Noen av oss syntes kanskje det var grunn til skepsis. For i en verden der kvinnenes status i utgangspunktet er lav, er det langt fra betryggende at Det muslimske brorskapet stormer frem . Alt tyder på at partiet ”Frihet og rettferdighet”, som utspringer fra Brorskapet, blir det store stemmesankeren ved det kommende valget i Egypt. Kan noen forestille seg Brorskapet uten kvinnefiendtlige sharialover?

Det finnes ingen offisiell statistikk på antall flyktninger fra Norge, det vil si unge som rømmer landet grunnet alvorlige trusler fra familien. Men de finnes, og den typiske historien handler om ulovlig kjærlighet, om å nekte å underkaste seg arrangert ekteskap. Syed med røtter i Pakistan og Sahar med røtter i kurdiske Iran fant kjærligheten, noe som førte dem ut av Norge.

Forfatter og lektor i historie, dansken Michael Böss, er for tiden i Canada, som kan smykke seg med tittelen den flerkulturelle ideologiens fremste fortaler. Noe har skjedd. Fra venstresiden så vel som høyresiden er flerkultur parkert i skyggen. Begrepet er erstattet av respekt for kulturelt mangfold. Kulturer skal ikke sidestilles, borgerne derimot skal ha samme verdi – uansett bakgrunn. Endrer realitetene seg ved nye begrep?

Ved en rekke anledninger har jurister i EU-domstolen overkjørt folkestyret, det vil si europeiske regjeringers fattede vedtak. Nå skjer det samme internt i Storbritannia. Regjeringens 21-årsregel for familieetablering dømmes som brudd på menneskerettighetene av Høyesterett, en regel med hovedformål å beskytte de yngste mot transkontinentale tvangsekteskap. Da kan det ligge an til at fireårsregelen i Norge også kan dømmes som brudd på menneskerettigheter?

Et blikk på Stortingsmelding nr. 17 (1996-97) "Om innvandring og det flerkulturelle Norge", bevitner Audun Lysbakkens antikvariske ideer om integrering. Meldingens sentrale satsningsområder er: ”arbeid mot rasisme og diskriminering, bedre norskopplæring for barn, unge og voksne, kvalifisering for arbeidslivet". Videre heter det: ”Målet for myndighetenes holdningsskapende arbeid på dette området er å bekjempe rasisme, fremmedfrykt og diskriminering. Fokuset vil naturlig nok rettes mot nordmenns holdning til personer med innvandrerbakgrunn."