Politikk

Det ”storpolitiske” spillet

Dagsavisen er svært fornøyd med Audun Lysbakkens forslag til statsbudsjettet neste år, der støtten til Human Rights Service mer enn halveres. På lederplass klager avisen dog over alle debattene rundt ”høyrevridde” HRS. Avisen synes slike debatter har ”begrenset interesse”. Det ironiske må kunne sies å være at knapt en eneste avis har trykket så mange kommentarer og leserinnlegg om HRS i kjølvannet av 22.juli, uten at HRS synes det har vært særlig stas. Dagsavisen har gjennom ni år markert seg med et inderlig ønske om at HRS opphører å eksistere. Da er det vel naturlig å bruke lederplassen på 900 000 kroners kutt?

Det part- og blokkpolitiske spillet rundt innvandring og integrering er særdeles forutsigbart. Venstresiden tildeler HRS så stor innflytelse at når et statsbudsjett på rundt 1 000 milliarder kroner legges frem, prioriterer Dagsavisen 900 000 kroner på lederplass, dertil på en lørdag da avisen har flest lesere (8.oktober). Dagsavisen er således i selskap med partiet Rødt, som gikk til valg i 2009 med en tipunktsplan for å gjøre Norge til et bedre land. To av punktene lød med mine ord slik: Norge ut av Afghanistan, HRS ut av Norge. Jeg har sjeldent ledd bedre enn da Rødt presenterte sin smørbrødliste. Knøttlille HRS gjør Norge til et fælt land, må vite.

Slik sett var vi ikke overrasket over at Dagsavisen gikk ut på lederplass da det ble kjent at Audun Lysbakken, som har mål om å fjerne HRS helt fra statlig støtte, kan ha lykkes med å fjerne litt over halve støtten. (Jeg sier kan, for statsbudsjettet skal behandles i Stortinget.) Etter nesten 20 år i dette feltet, klarer jeg fremdeles å undre meg over at store deler av venstresiden (og store deler av sentrum, og store deler av Høyre) ikke ser ut til å bekymre seg over den verste og mest omfattende diskrimineringen og undertrykkingen som utspiller seg i samtidens Norge: barn, unge og kvinner som nektes av ”sine egne” å ta del i grunnleggende menneskerettigheter.

Når Dagsavisen prioriterer HRS på lederplass, ligger det i kortene at man må stille opp et fiendebilde for så å gyve løs på konstruksjonen. Påstanden om at HRS er ”høyrevridd” skal Dagsavisen ha betydelige vansker med å dokumentere – hvis avisen eksempelvis orker å lese gjennom rapportene våre gjennom vår eksistens. At vi har blitt en ”islamfiendtlig nettside som formidler Eurabia-konspirasjoner”, blir nok en uoverkommelig oppgave for Dagsavisen å dokumentere. Man kan jo rulle nedover forsiden på rights.no og sjekke sannhetsgehalten i påstanden. Dagsavisens påstand er nok mer en 22.juli-effekt. Det er dog interessant at religiøse dogmer og formørkende krefters fremste politiske forsvarere er å finne på store deler av venstresiden. Det stopper jeg heller ikke i å forundre meg over.

Dette er hva Dagsavisen skrev på lederplass 8.oktober:

Riktig av Lysbakken

Da statsbudsjettet ble lagt fram torsdag, var det naturlig nok mest oppmerksomhet knyttet til de store pengene. Men en endring på en knapp million sender et tydelig politisk signal det er verdt å merke seg.

Budsjettposten «Tilskot til nasjonale ressursmiljø» er på 14 millioner kroner og fordeles på forskjellige organisasjoner og tenketanker innen integreringsfeltet. Hensikten er «å auke deltakinga og tilliten til samfunnet i innvandrarbefolkninga». I neste års budsjett ønsker regjeringen å vri arbeidet mer mot antidiskriminering.

Den høyrevridde tenketanken Human Rights Service (HRS) mottar fortsatt støtte. Men integreringsminister Audun Lysbakken har tatt mot til seg og halvert beløpet fra drøye 1,8 millioner kroner til 900.000. Det er bra. Fra å være en organisasjon som satte søkelys på viktige temaer som tvangsgifte og kjønnslemlestelse, har HRS utviklet seg til å bli en islamfiendtlig nettside som formidler Eurabia-konspirasjoner og som advarer mot flerkultur. I stadig økende grad dreier dessuten de debattene tenketanken deltar i og starter utelukkende om tenketanken selv. Det har begrenset interesse, og det er vanskelig å se hvordan det bidrar til en bedre og åpnere integreringsdebatt.

Det er trolig frykt for anklager om «knebling» og «meningstyranni» som gjør at Lysbakken ikke kutter HRS helt ut av statsbudsjettet. I hans øyne er antakelig 900.000 kroner en liten pris å betale for å slippe et voldsomt bråk. Det er likevel verdt å minne om at organisasjonen som Frp i sin tid fikk inn på statsbudsjettet verken knebles eller forfølges selv om støtten halveres – eller fjernes, for den del. Den er fortsatt i sin fulle rett til å fremme sine synspunkter. Dermed ikke sagt at den har krav på at skattebetalerne skal finansiere den.

«Det er trolig frykt for anklager om «knebling» og «menings­­tyrrani» som gjør at Lysbakken ikke kutter HRS helt ut av ­­statsbudsjettet.»

I dag svarer vi i samme avis, der vi blant annet undrer oss om Ap ”egentlig er høyreradikal”.

Det enfoldige politiske spillet

Av Hege Storhaug, Human Rights Service

De siste par månedene har trykket på Human Rights Service i Dagsavisens spalter, både fra avisens egne medarbeidere og debattanter, vært ganske formidabelt, sist med takk til Audun Lysbakken på lederplass fordi statsråden foreslår mer enn å halvere statsstøtten til oss (8.oktober). I samme lederartikkel kan man lese at Dagsavisen er lei av alle debattene om HRS (!), fordi ”det har begrenset interesse”. Nå vet nok avisens egne lesere at det ikke er HRS som starter disse debattene, men at alle kommentarene og innleggene er et resultat av et politisk spill, som dessverre når stadig nye høyder hva gjelder ufinhet og mangel på moral.

Dagsavisen står fjellstøtt godt til venstre politisk. Det gjør ikke HRS. Vi har fra dag én i 2001 arbeidet for tverrpolitisk enighet om våre fanesaker, eksemplifisert gjennom flertallsvedtak på Stortinget fra SV til FrP. Også eksemplifisert gjennom at Ap fikk gjennomslag i Regjeringen (Soria Moria 2) for en ny familieetableringspolitikk, den såkalte fireårsregelen, som ble formulert av HRS. Et annet punkt i Soria Moria omhandler ”hjemsendelse/dumping” av barn i foreldrenes opprinnelsesland. Disse marginaliserte barna – den mest diskriminerte gruppen i Norge (?) – har altså fått oppmerksomhet gjennom HRS sitt mangeårige arbeid. Er Ap egentlig ”høyreradikal”?

Ja, HRS fikk raskt betydelig politisk innflytelse. Vi satte søkelys på forhold andre snudde ryggen til. Det har hatt sin pris: Metodene som har vært brukt for å stoppe arbeidet vårt – også fra politisert mediehold, inkludert Dagsavisen – tåler knapt dagens lys. Etter 22.juli og lovnader om mer demokrati, mer åpenhet og mangfold, ser det dessverre i tillegg ut til å gå motsatt vei. Eksempelvis ønsker Lysbakken seg mer enfold. Med Dagsavisens velsignelse: Vi skal tilbake til 80- og 90-tallet da fokuset i integreringsdebatten var ”hvit diskriminerer svart” – det til tross for at enhver ærlig sjel forstår at de mest marginaliserte og frihetsberøvede i dette landet i hovedsak har bakgrunn fra land i den islamske verden: Patriarkatet og religiøse lederes praksiser og verdier stenger barn, ungdom og kvinner inne, og dermed ute fra det folkelige fellesskapet basert på frihetsverdier.

Dagsavisen ønsker seg et flerkulturelt samfunn. Det tror vi ingen partier på Stortinget ønsker seg. Mange burde derimot gå i seg selv og gi begrepet konkret innhold. Vi gjorde det i 2001, og kom raskt frem til at vi skulle ”jobbe for et velfungerende fleretnisk og flerreligiøst samfunn”. Hvorfor vi ikke formulerte et ”velfungerende flerkulturelt samfunn”, handler om at flerkultur nødvendigvis betyr at opprinnelseslandets ufrie verdier kan videreføres her og legge grobunn for parallelle samfunn der særlig menneskerettighetene radbrekkes etter etnisk og religiøst opphav. Det er nettopp dette som har skjedd i større og større områder i Norge og Europa, og som har fått internasjonale statsledere til å legge ideen om flerkultur på hyllen.

Da til det visstnok ”unevnelige”: Islam. HRS har fra første stund ment at disse fem verdiene skal omslutte alle i Norge: likestilling, likeverd mellom alle uansett bakgrunn, religiøs frihet, personlig frihet og ytringsfrihet. Disse verdiene er partipolitisk blitt allemannseie og hva Jonas Gahr Støre nå definerer som ”bunnplanken” i samfunnet. Hvis man tar et blikk på den islamske verden og mer eller mindre lukkede miljø i Norge og Europa der islam dominerer, kan man raskt konstatere at de nevnte verdiene har magre kår. Derfor er kritikk av undertrykkelse under dekke av ”helligheter” mer presserende enn på flere århundre, som jo burde være i venstresidens ånd? Men det koster, det kan vi underskrive på, både budsjettkroner og ved demonisering og politisk stempling.

HRS er den eneste organisasjonen innen dette feltet som har støttet Aps omlegging av innvandringspolitikken, en omlegging mot SVs vilje. Så spørs det om Ap og andre partier i Kommunalkomiteen på Stortinget synes det er akseptabelt med den ensrettingen Lysbakken legger opp til: Budbringeren skal fjernes.