Fortielse
Alle politiske partier tjener på fortielse av det de ikke har tenkt å gjøre noe med. Samme taktikk synes NRK å velge etter at propagandaen med ”Rom-saken” ble avslørt. Men fortielse er både dårlig politikk og dårlig taktikk.
Alle politiske partier tjener på fortielse av det de ikke har tenkt å gjøre noe med. Samme taktikk synes NRK å velge etter at propagandaen med ”Rom-saken” ble avslørt. Men fortielse er både dårlig politikk og dårlig taktikk.
”Nå som jeg har avgitt forklaring, hva kan du gjøre for meg?” Et forknytt ansikt preget av smerter og frykt. En forslått kropp, en kropp og et sinn som er gjennomvoldtatt. En ung kvinne med en forsiktig stemme. Det hun forteller er som tatt ut av en skrekkfilm. Likevel, hun presser ikke frem et eneste krav, men hun har åpenbart et håp der hun sitter på avhørsrom hos politiet: ”hva kan du gjøre for meg?” Politiet gjorde ingenting. Derfor fant de Banaz nedgravd i en koffert, liggende i samme stilling som da hun var på vei inn i denne verdenen. Jeg skal tillate meg å peke på de medskyldige.
Staten lar flere asylanter få opphold enn kommunene kan bosette. Men det er visstnok kommunenes feil, og inkluderingsminister Thorkildsen (SV) truer med tvangsbosetting.
Integrering og integreringspolitikk
Ap vil nesten. Frp vil. Høyre vil. Nå ser det ut som Sp også vil. Dette betyr at det som har vært ansett som rasistisk, kanskje ikke var det likevel? Det må være litt underlig for han som ble pepret med en del kilo tomater og egg å bivåne at integreringspolitikken går i hans retning, om enn med sneglefart.
Torsdag 24.januar er Human Rights Service opptatt i møter og diverse annet arbeid utenfor kontoret. Rights.no blir derfor ikke oppdatert før i morgen. Vi anbefaler de som ikke har lest artikkelen ”Universitetsutdannelse i ekstremisme”, om å prioritere denne. Artikkelen har nå blitt delt fra rights.no til Facbook av nesten 400 lesere. Den er forut for sin tid.
Rights.no kan avsløre at det nå tilbys universitetsutdanning i ekstremisme og undergraving av det norske demokratiet på norsk jord. Ikke hvem som helst står bak. Læremesteren er Bilal Philips, en notorisk shariaforkjemper som er nektet adgang til en rekke vestlige land. Philips har godkjent to islamske trossamfunn i Norge som utdannelsessenter. Det ene er Islamic Cultural Centre (ICC), Norges første islamske trossamfunn etter innvandringen fra den islamdominerte verden startet.
Norge trenger mer utenlandsk arbeidskraft, ble det slått fast i dagens nyhetssending på NRK. Det fikk meg til å tenke på Canada, et land som i årevis har styrt innvandringen etter de som kan bidra økonomisk til landet. Fungerer det? Nei. For Høyre er det uinteressant, og FrP er blendet av regjeringsmaktstjerner.
Regjeringen jobber nå intenst for å stanse islamister som slåss mot norske styrker i utlandet. Kan disse islamistene defineres som landssvikere? Ja, muligens hvis de sloss mot norske styrker. Men hva med dem som kriger i eksempelvis Syria?
Islam Net ønsker å ekspandere ytterligere. Disse shariaforkjemperne er allerede etablert ved høyskolene i Oslo, Tromsø og Bodø. Nå har UiO søknad til behandling om at Islam Net får etablere seg som en ordinær studentorganisasjon på linje med andre studentorganisasjoner. UiOs ledelse er ordknapp. Det er ikke Muslimsk Studentsamfunn (MSS) ved UiO, som synes det er en spennende tanke å bli kjent med Islam Net. Jeg er ikke overrasket.
Vil innvandrerne bo i boområder omgitt av sine egne eller sammen med andre innvandrere og norske? En undersøkelse fra SSB hevder at innvandrere foretrekker ikke innvandrertett bosetting. Kanskje, sier nå jeg.
Etter Dagsrevyens feilaktige reportasje, eller kanskje vi skal si en sensasjon av kampanjejournalistikk, har NRK innrømmet ”at slik den fremstår” skulle den ikke blitt sendt. Nå kan imidlertid statsadvokat Rudolf Christoffersen fortelle om en rekke feil, der en blir sittende igjen med følgende spørsmål: Var noe riktig i det hele tatt?
Gisseltakerne i Algerie skal ha hatt hjelpere på innsiden av gassanlegget i In Aménas. I Belgia finnes det en parallell: rundt 20 salafister befinner seg på innsiden av den militære etterretningstjenesten. Så lenge salafistenes organisasjoner ikke er forbudte, kan ikke myndighetene hindre dem i å verve seg til hæren.
Vi har sett, og noen også følt, det i årevis: Såkalte anerkjente medier driver frem saker for egen vinning eller tilpasset eget ståsted. Det er en kamp om makt, og derav hvilket syn og holdninger som skal få etablere seg i det offentlige rom. Medier har fått holde på, beskyttet av sine egne. Medienes egen ”vaktbikkje”, PFU, er dedusert til et prateorgan med, i beste fall, teknikalitetskompetanse. Nå er tausheten brutt. Da kan vi bare vente på tåkepratet?
VGs politiske redaktør Hanne Skartveit kommenterer fremveksten av islamisme og terror. Hun peker på en av de to historisk mest innflytelsesrike ideologiske lederne, indopakistaneren Mawlana Mawdudi, og hun sier blant annet dette: ”Vi kan ikke forstå islamismen som politisk ideologi uten å lytte til hva islamistene sier, og ta det alvorlig.” Skartveit hopper bukk over den viktigste kanalen i Norge som formidler Mawdudis tankegods.
Ubaydullah Hussain, leder av Profetens Ummah, hyller drapene på gisler i In Aménas i Algerie. Dette har han gjort skriftlig på Facebook, og utdyper villig vekk, igjen skriftlig, sitt hatbudskap overfor Norge og Vesten til media. Mens i Londons gater fortsetter den fremste shariaforkjemperen på de britiske øyene, Anjem Choudary, åpen agitasjon for et Europa og en verden underlagt kalifatet. At jihad er global kan ikke benektes. Terroren kan like godt ramme Norge og Europa som Nord-Afrika. Hvem skal politikerne ha dialog med?
Banaz Mahmod ble 21 år. Drept i London i 2006 av sin egen familie. Etterforskningsleder Caroline Goode forteller dette om sitt møte med Banaz sin mor: ”Hun var totalt følelsesløs. Hun villedet oss, hun løy, og all hennes lojalitet lå hos mannen og det kurdiske samfunnet. Hun visste om drapsplanene. Hun kunne ha hindret at datteren ble drept. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi snakket med henne. Ikke én eneste gang viste hun følelser.”
Ikke før synes ”alle” å ha blitt enige om at bostedssegregasjonen i Oslo er økende, så kommer SSBs Svein Blom til motsatt konklusjon: det er en nedgang i bostedssegregasjonen på 2000-tallet i Oslo. Det glade budskapet er muliggjort ut fra dissimilaritetsindeks (D-indeks).
I landet der man ikke skal omtale innvandringens skyggesider, klarer likevel en psykolog i politiets ”guttemottak” i Stockholm nesten å fortelle åpent hvem som står bak Sveriges alarmerende voldtektsstatistikk. Olof Risberg antyder at gutter/unge menn ikke forstår at voldtekt er en alvorlig forbrytelse, og at deres kvinnesyn ikke tilhører Folkhemmet.
Ofrene for den nye grooming-saken i England, som nå går for retten, ble kalkulert og kynisk rekruttert av de ni tiltalte mener aktor. Systematisk gikk mennene etter sårbare jenter som savnet kjærlighet og omsorgsfull kontakt med voksne. I denne første såkalte grooming-perioden, fikk jentene nettopp omsorg og oppmerksomhet, samt rusmidler.
Religiøse og politiske symboler
Flyvertinnen Nadia Eweida vant i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen over Britisk Airways etter over seks års tautrekking om et smykke med kors rundt halsen på jobb. Et kors skader ikke Britisk Airways’ image, fastslo domstolen. Men å bruke kors som sykepleier, mente domstolen kan forbys for å beskytte helse og sikkerhet til andre sykepleiere og pasienter. Sistnevnte dom fremstår som prinsippløs og åpner for konflikter.
Integrering og integreringspolitikk
Den 10. januar lanserte danske DR2 et nytt satireprogram med tittelen ”Det Slører Stadig”. Programmets hovedpersoner er fire unge kvinner med innvandrerbakgrunn, som tar alt fra burka til svinesteik under kjærlig behandling.
For et par år siden fortalte en af mine bekendte mig, hvordan det foregår, når hans far eller faderens kolleger – de er ansat i en stor, international virksomhed – skal tilse olieboreplatforme i Algeriet. Man lander i selve arbejdsområdet. Og man flyver lynhurtigt ud igen. For Algeriet kan være…
Han heter Nehmat Ali Shah, imam i en av Norges eldste moskeer Jamaat-e Ahl-e Sunnat i Urtegata i Oslo. I dag står han frem med klassiske konspirasjoner om jøder, og han undrer seg over hvorfor mange ikke-muslimer har et negativt syn på islam. Sommeren 2000 møtte han en ung norskpakistansk kvinne som slet med verdispørsmål. Det han ikke visste var at Jeanette bar en skjult mikrofon, og liknende hårreisende holdninger ble fanget på lydopptaket. Men fikk det realpolitiske konsekvenser den gang? Nei. Får det konsekvenser nå? Neppe. Millionene i offentlig støtte vil nok fortsette å tilflyte moskeen og Ali Shah.
En ung kvinne Europa antakelig kommer til å høre mye fra de kommende årene, minner om Ayaan Hirsi Ali. Den nå 30 år gamle Sabinta James lever i Tyskland med politibeskyttelse grunnet dødsfatwa fra sin egen familie av pakistansk opphav etter at hun forlot islam til fordel for katolisismen. James er initiativtaker til en hjelpeorganisasjon for muslimske jenter og kvinner, forfatter av flere bøker, og i den siste boken går hun i strupen på president Obama for å svikte de kristne som forfølges i den islamdominerte verden.
Finnes det en annen religion enn islam som har klart å tilrane seg en så høy grad av immunitet mot kritikk? Svaret ligger åpent i dagen. Islamistens vellykkede taktikk er å spille offerkortet og benytte seg av doktrinen om fortielse (taqiyya). Islam og muslimer er ofre for rasisme, islamofobi, kolonialisme og imperialisme.