Storbritannias statsminister David Cameron sin kunngjøring om å deportere løsgjengere, redusere utenlandske borgeres rett til trygdeytelser og innføre nye regler for å stoppe store folkevandringer, skaper reaksjoner fra EU. For EU står fast på at innvandringen fra EU bidrar positivt til britisk økonomi. Cameron på sin side oppfordrer til europeisk samarbeid for å reformere EU.

Arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) sier at kontantstøtten, barnetrygd og dagpenger vil bli kostnadsjustert så raskt som mulig. Dermed plukker regjeringen opp et ti år gammelt forslag fra HRS, så vi kan vel trygt si at det var på tide.

Storbritannias statsminister David Cameron utfordrer Brussel: Han vil begrense trygderettigheter nå som Romania og Bulgaria 1.januar 2014 inkluderes i EU. I Norge utfordrer også arbeidsminister Robert Eriksson EU-hovedstaden: han vil kostnadsjustere trygder som brukes i andre EU-land som Polen.

«De fattige i verden er på vandring, ivrig etter et liv i rike land. Hva er konsekvensene? Å snakke om konsekvensene kan ikke være tabu.» Dette sier Paul Collier, en venstrevridd liberaler, som har viet hele sin yrkeskarriére til verdens fattige, men som nå har skrevet en bok som fastslår at innvandring er en stor risiko for innvandringslandene. Han lanserer ti byggesteiner som er nødvendig for å kunne gi en begrunnet analyse av migrasjon, der han blant annet fremhever at innvandringskontroll er en menneskerett.

Så er vi i gang med en ny debattrunde om norsk rasisme. Da er vi i gang med en ny runde med virkelighetsbenektelse. Så stopper debatten på et tidspunkt, sånn cirka når media opplever at selvpiskingen ga mental utløsning. Og da puster yrkesantirasistene lettet ut: de slapp unna skriftemål denne gangen også.

Jeg har tilbrakt fire døgn i Malmö. Inntrykkene sitter godt festet under huden. Særlig møtene med to kvinner, som uavhengig av hverandre er i ferd med å forlate sine hjem. De har gitt opp det sosiale eksperimentet. De opplever seg fordrevet av kontinuerlig trakassering, vold, og ensomhet som svenske. Ensomhet ikke minst fordi så få svensker forstår deres beretninger fra den ublide hverdagen: ”Min bror svarer meg med at han leser aldri i avisene om det jeg forteller. Han tror jeg overdriver,” sa den ene. Ikke underlig at broren sliter med å tro henne. Media har for lengst stengt døren til virkeligheten. I Danmark vet man derimot langt mer om Malmös utvikling. Derfor våget ikke en dansk skoleklasse å besøke en skoleklasse på andre siden av broen over Øresund.

Skuddsikker vest og massivt politioppbud fordi en ung dikter skal møte skoleelever i Danmark, 2013. Den nye æraen forteller også at alle skal kroppsvisiteres på H.C. Andersen Skole i Vollsmose før dikteren entrer podiet. Nei, det er ingen eventyrfortelling. Det handler selvsagt om kometen Yahya Hassan som har tråkket på patriarkene og bøllenes tær.

Nye tall fra Danmark viser at integreringen ikke går så bra. Ikke minst bør det være en vekker at det på flere områder står dårligere til med etterkommerne enn foreldregenerasjonen. Bærekraften kan en også se langt etter med lav sysselsetting, høyt frafall fra utdanning og overrepresentasjon både i kriminalitet og forbruk av offentlige ytelser. I noen grupper blir over halvparten forsørget av det offentlige.

Med jevne mellomrom har Athar Ali gjennom årene fremmet samme påstander om fordommer og rasisme i innlegg i media om en viss person. I disse dager gjør han det samme i debattfeltet på rights.no. Det gir anledning til en utfordring.

Dette verdipolitiske møtet mellom den svenske forfatteren Jan Guillou og tidligere leder av Dansk Folkeparti (DF) Pia Kjærsgaard, er verdt å få med seg. Guillou, som nylig har vendt sin vrede mot Norge etter at FrP kom i regjering, har derimot i årevis kritisert Kjærsgaard og DF.

Ti gode råd til innvandrerforeldre. Husker du hva dette handlet om? Nettopp, Frp-politikeres forslag til hvordan barna skal bli fullverdige borgere av Norge, som å sikre at barna lærer norsk. Rådene ble lagt på bordet i 2011, og ”selvsagt” latterliggjort av både Ap og Høyre-politikere med pakistansk innvandrerbakgrunn. Kanskje latteren stilnet nå som det (igjen) er klart at særlig norskpakistanske barn sliter med det norske språket?

Nå har vi snakket om innvandrerbarns manglende språkferdigheter i over 20 år og prøvd såkalte myke tiltak. Verken det ene eller det andre har hjulpet. Majoriteten ikke-vestlige barn i Oslo snakker verken bra nok norsk eller bra nok målet til mor eller bestemor. Vi vil se nøyaktig samme situasjon om nye 10 – 20 år hvis ikke politikerne bestemmer seg for et generaloppgjør med de lave forventingenes politikk. Men tør de?

At foreldre ikke klarer å lære barna sine norsk, må ikke møtes med sanksjoner, mener Aftenposten på lederplass. Vi får ikke vite hvorfor Aftenposten åpenbart mener at det skal være forskjell på Ali og Ola.

Debatter som handler om «norsk rasisme» har en tendens til å ta av, så også denne gangen under #norskrasisme på Twitter. Her formidles tusenvis av meldinger om det som oppfattes som hverdagsrasisme i stort og smått, og et samlet mediakorps henger på. Men er det ikke en smule forunderlig at medias interesse for rasisme utelukkende går en vei? Og har vi noen gang hatt en debatt om «norsk toleranse»? Sistnevnte gir Walid al-Kubaisi ett innspill til i dag.

Jens Stoltenberg (Ap) var ikke før stemt ut av statsministerstolen, som han har sittet i over åtte år, før han finner det opportunt å advare mot økt trygdeeksport. Logikken synes å være at jo mer penger det er å eksportere, jo mer blir eksportert. Ja visst, men er det andelen penger som i utgangspunktet er problemet, eller er det at det faktiske eksisterer systemer som tillater slik eksport? Og det av en rekke ordninger. Men Stoltenberg flyter på journalisters uvitenhet.

Befolkningsveksten i Norge økte i 3.kvartal 2013 med 18 500 personer. Det er 2 100 lavere enn samme kvartal i fjor. Er innvandringen og/eller fødselsoverskuddet på vei ned, eventuelt utvandringen på vei opp?

Den registrerte arbeidsledigheten blant bosatte innvandrere i Norge økte i 3.kvartal 2013. Halvparten av disse hadde bakgrunn fra EU-landene i Øst-Europa.

Ifølge Dagbladet ønsker flere ”norsk muslimer” som er omtalt i Lars Akerhaugs bok Norsk jihad, å saksøke forfatteren. De føler seg hengt ut som ekstreme, sa de under debatt på Litteraturhuset i går kveld. Dagbladet og andre burde ikke kalle dem muslimer. Det er å henge ut helt vanlige folk. Kall dem hva de er: islamister, som sverger til en ideologi om å omvelte samfunnet vårt og innføre et religiøst diktatur.

Politiker eller religiøs leder? TV2 har vært på besøk i moskeen til Minhaj ul-Quran i Oslo. Organisasjonens grunnlegger og internasjonale overhode, Tahir ul-Qadri, har både politiske ambisjoner og religiøs lederstatus. Vi har sett mange eksempler tidligere på at det er en farlig kombinasjon.

Nye tall HRS har bestilt hos Statistisk sentralbyrå viser at nesten 14 000 jenter i dagens Norge kommer fra land der kjønnslemlestelse praktiseres. Nesten 8 000 er i alderen 0 – 9 år, alderen der de fleste lemlestelser utføres. Nesten 4 200 i den yngste gruppen er av somalisk avstamming. Over 1 700 av disse bor i Oslo. Skal ny regjering også svikte disse barna?

Dikterkometen Yahya Hassan er slått ned på åpen gate. Det var dessverre selvsagt bare et tidspørsmål før det ville skje. Slik er ”dialogen” med repressive krefter i det nye Europa.

Identifiserbare utgifter knyttet til innvandringen er nå på rundt 18 milliarder kroner i året. Dette er et forsiktig anslag og omhandler kun det som kan ses direkte på statsbudsjettet til Høyre-Frp-regjeringen. Økningen hvert år er dramatisk. I 2009 var utgiftene på 9,7 milliarder kroner. På fem budsjettår har utgiftene nesten doblet seg.

I den siste tiden er det blitt meldt om så mange gateran i Oslo at Norges hovedstad kan ikle seg den lite attraktive tittelen «Skandinavias ranshovedstad». Det snakkes om en ransbølge, forårsaket av unge med innvandrerbakgrunn. Politiet klarer tydeligvis ikke å få stoppet utviklingen og statsministeren går nå ut med en oppfordring til foreldregenerasjonen, samtidig med at det opprettes «borgervern». Politikere fra ulike partier vil gjerne slå politisk mynt på det de selv mener er riktige tiltak, men bruker politiet faktisk de virkemidlene som finnes?

Fremskrittspartiet (FrP) har lovet bot og bedring i asylpolitikken, men det er vel bare å slå fast at utfordringene står i kø for FrP-ledelsen i Justisdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Arven etter de rødgrønne er betydelig, om lag 16 000 er i mottak og omkring 5 000 av disse venter på bosetting i kommunene, og stadig flere asylsøkere ankommer. Driftsoperatørene av asylmottak har gode dager, mens kommunene kvier seg, ikke fordi de lider av fremmedfrykt eller mangler humane gener, men fordi de mangler bolig, arbeid, skole- og barnehageplasser. Samtidig kan det se ut som Utlendingsdirektoratet (UDI) har lagt om praksisen, og det på en måte som tjener kommunene enda mindre. Det heter desentraliserte transittmottak. Dette lever neppe FrP godt med.

Nå må vi leve med en partileder som lyver, og medier som ikke går ham etter i sømmene.