Statsminister David Cameron hevder at Europa er nødt til å reformere seg for «å gjenvinne folks tillit». Han frykter at en tilnærmet ubegrenset innvandring blant annet bidrar som næring til høyrepopulistiske partier som UK Independence party (Ukip).
Cameron uttrykte sine meninger i en kronikk i gårsdagens Financial Times. Her viser han til at fra 1.januar neste år vil borgerne i de nye EU-landene Romania og Bulgaria sikres fri rett til bevegelighet i Europa. De vil dermed få den samme retten til å søke seg arbeid i Storbritannia som andre EU-borgere, og Cameron sier at han vet «at mange mennesker er dypt bekymret for konsekvensene dette kan få for vårt land.» En bekymring han hevder å dele.
Noe har gått galt
Han viser til at Storbritannia har vært en av de sterkeste tilhengerne av et felles marked, og at det også er i landets interesse at et slikt marked skal vokse. Men, sier han, noe har gått galt.
Cameron viser til at siden 2004 har vi vært vitne til den største migrasjonen i Europa i fredstid. For Storbritannias tilfelle bor det nå om lag 1 million mennesker fra Sentral- og Øst-Europa i landet. Så hva har vi lært, spør Cameron.
Overgangsordninger
Det er lærdommen om overgangsordninger, forteller han. I 2004 tok Labour -regjeringen beslutningen om at Storbritannia skulle avstå fra overgangsordninger for nye medlemslandene i EU. Daværende regjering hadde mulighet til å innføre en syvårs-ordning, det vil si at fra medlemskap i EU ble det innført en karantene på syv år før en kunne søke seg til Storbritannia, men Labour, som en av de få i Europa påpeker Cameron, ønsket ikke en slik overgangsordning. Det var en kolossal feil, ifølge dagens statsminister.
Inntektsforskjeller
Så er det lærdommen om ulikhet i inntekt, fortsetter Cameron. Det burde vel ikke overraske noen at med inntekter som ligger rundt halvparten av gjennomsnittet i EU, så ville mange av disse ønske seg til Storbritannia. Når Romania og Bulgaria ble medlem, hadde derimot ikke Labour tatt disse fakta inn over seg, tvert om vek de unna problemstillingen, fastslår Cameron.
Sviktet i innvandringspolitikken
Deretter er det lærdommen om at innvandringspolitikken ble for tett knyttet opp til velferd og utdanning. For hvis det økonomisk ikke lønner seg å jobbe eller at befolkningen mangler nødvendige ferdigheter til det britiske arbeidsmarkedet, skaper det stort rom for arbeidskraft fra utlandet. En kan heller ikke klandre folk for å komme til Storbritannia for å jobbe, men sviket ligger i ikke å satse på egen befolkning. Det er hva Cameron hevder er hans fokus.
Plikter og rettigheter
Uansett er folk mest opptatt av handling her og nå, påpeker Cameron. Derfor endrer regjeringen reglene slik at ingen kan komme til Storbritannia og forvente øyeblikkelig å få gode arbeidsbetingelser: Vi vil derfor ikke lenger betale noe de tre første månedene i landet, fastslår Cameron. Ei heller vil regjeringen godta at EU-borgere som etter tre måneder i landet trenger offentlige økonomiske ytelser, kan motta dette på ubestemt tid. Det settes en tidsbegrensning på seks måneder, med mindre de samme kan bevise at de genuine utsikter til arbeid.
Regjeringen strammer også inn betingelsene for å kunne motta sosiale ytelser. Dette innebærer blant enn en ny minimumsinntektsgrense. Oppnås ikke denne, vil de også være avskåret fra fordeler som for eksempel inntektsstøtte. Nyankomne EU jobbsøkere vil heller ikke kunne kreve bostøtte.
Løsgjengeri og sosial dumping
Regjeringen vil også slå ned på løsgjengeri. Hvis folk ikke er her for å jobbe, vil de bli fjernet, er Camerons klare beskjed. De vil videre bli utestengt fra landet for 12 måneder, med mindre de kan bevise at de har en skikkelig grunn til å være der, for eksempel en jobb.
Sosial dumping skal også slås hardere ned på. Arbeidsgivere som ansetter folk under minstelønn vil risikere en bot på opptil £ 20.000 for hver underbetalt ansatt, som er mer enn fire ganger så mye som i dag.
Innenfor traktaten – som uansett krever reform
Cameron viser til at Storbritannia ikke er alene om å ta slike grep. Han viser til at andre land, for eksempel Østerrike, Tyskland og Nederland, har tilkjennegitt overfor EU at den frie bevegeligheten ikke kan være en rettighet uten betingelser, tvert om bør det være en rettighet for de kvalifiserte. Han viser videre til at Nederland allerede har innført en tre måneders boplikt før en får tilgang til økonomiske ytelser.
Men det kanskje mest interessante er at Cameron hevder at alle disse tiltakene er innefor rammen av de traktater som Storbritannia er tilsluttet.
Likevel hevder Cameron at tiden er moden for å reformere EU. For EU i dag er svært forskjellig fra EU for 30 år siden. Han understreker at vi må innse det faktum at fri bevegelse fører til store folkeforflytninger på grunn av høye forskjeller i inntekt. Men, som Paul Collier har påpekt i sin nye bok Exodus, bidrar det også til å tappe migrasjonsland for ressurser.
Derfor vil Storbritannia arbeide med andre land for at «fri bevegelighet» skal tuftes på et mer fornuftig grunnlag. Det samme er nødvendig for velferdsordninger. For eksempel sier Cameron, bør ikke fri bevegelse omfatte eksport av barnetrygd. Cameron ønsker et samarbeid med sine europeiske partnere for å løse dette, noe sikkert vår egen arbeidsminister Robert Eriksson (FrP) ønsker velkommen. Selv lanserte Eriksson i dag ideen om å kostnadsjustere trygdeytelser som kontantstøtte, barnetrygd og dagpenger, noe EU neppe vil godta.
Personlig tror jeg derimot det bare er et tidsspørsmål før EU må gi etter. At ulike velferdsland i Europa skal fungere som et sosialkontor for de øvrige anser sikkert EU som et samarbeidsprosjekt, men det gjør ikke de landene som betaler for gildet. Nå har Storbritannias Cameron invitert til samarbeid, da er det er bare for de aktuelle landene å melde sin interesse.
EU kaller det «overreaksjon»
Laszlo Andor, EU-kommissær for sysselsetting, sosiale saker og inkludering, advarer derimot mot «hysteri» og hevder at Storbritannia har hatt økonomisk fordeler av innvandring fra Øst-Europa.
Til dette kan jo tilføyes at EU selv har gjennomført en undersøkelse som frikjenner EUs politikk på området. Det interessante med denne undersøkelsen, utover at EU har gjennomført den selv, er at den EU finner at andelen av misbrukere av systemet er liten – ikke at utfordringene ikke eksisterer.
På BBC Today sier Laszlo Andor (her fra Financial Times):
– Dette er en uheldig overreaksjon. Vi har vært i dialog med britiske myndigheter i de senere årene. Vi har alltid oppmuntret til en faktabasert debatt om dagens bevegelighet for arbeidstakere og konsekvenser av dette. Men det virker ikke som det skjer nå.
Andor gikk dessuten langt i å antyde at statsminister Cameron ikke snakker sant. Andor hevder at det britiske folk ikke hadde fått «den fulle sannhet» om dette temaet. «Så vi trenger en bedre presentasjon av virkeligheten, ikke under press, og ikke under et slikt hysteri som noen ganger skjer i Storbritannia,» hevdet EU-kommissæren, hvorpå han la til: «De ensidige tiltakene, den ensidige retorikken, særlig når det skjer på dette tidspunktet, er ikke veldig nyttig fordi Storbritannia heller risikerer å bli sett på som det slemme land i EU.»
Men det spørs om ikke EU vil møte flere «slemme land», for det er som kjent ikke vanskelig å være snill når det er andres penger som deles ut.