En påskekrise er brudt ud i Socialdemokratiet og viser, hvor svært partiet har det med at gøre sig fri af sin egen historie i udlændingepolitikken, skriver Mikael Jalving.

Det har vært en påske i terrorens tegn, og man skulle ønske at det fantes noen forløsende ord. Men etter så mange angrep på kort tid fra en fiende våre politiske ledere nekter å erkjenne - og ikke engang våger å nevne ved sitt rette navn - finnes der ikke lenger noen. For mens den innvandringsliberale politiske ledelsens hykleri og medienes føleri antar religiøse former, dreper europeisk asylpolitikk stadig flere og gjør enda flere utrygge i egen hverdag. Aktivismen fra politiske pressgrupper, som i pressen konsekvent fremstilles som uavhengige "hjelpeorganisasjoner", er blitt et demokratisk problem, med store negative følger for samfunnet som helhet.

Mens vi i Norge sover i forhold til det verst tenkelige overgrepet mot vergeløse jentebarn, har den amerikanske bjørnen forlatt hiet. En kvinnelig lege i USA, muslimske Jumana Nagarwala, er tiltalt for å ha forgrepet seg i hele 12 år på jenter i alderen seks til 12 år. Nagarwala risikerer livstids fengsel for kjønnslemlestelse. Skulle dette bli dommen, vil det sende et kraftig signal om at å vende det blinde øyet til er en tidsepoke USA forlater. Hva da med Vest-Europa og Norge? Tilstanden hos oss er antakelig enda verre enn i USA ettersom aktuelle miljø har dannet sine egne parallelle samfunn og ytterst få saker om lemlestelse har blitt trukket for retten. Jeg tror knapt noe annet tema i vår tid er mer skammelig behandlet av politikerne enn dette – med mediene og akademias velsignelse.   

Som trofast leser av Rights.no har jeg i årevis drømt om å kunne bidra til dette nettstedet. Jeg er nemlig i den posisjon at jeg i egenskap av å være ansatt i staten, så altfor ofte kommer bort i de problemstillinger som blir belyst her inne. I dag tar jeg sats - som en påskequiz etter at en artikkel i Aftenposten som jeg (igjen) lot meg opprøre av.

Angrepet på Borussia Dortmunds spillerbuss i går etterforskes av tysk politi som mulig terror og link til IS. Det skal knytte seg til brev som er funnet på åstedet. Samtidig skal en venstreekstrem gruppe ha påtatt seg ansvaret, der det stilles spørsmål om det kan være plantet av høyreekstreme. Tysk politi har nå pågrepet én person, men har også en annen under mistanke. Begge disse skal være islamister.

Å gå rett i strupen på personer som Christian Tybring-Gjedde er det ikke mange kommentatorer som kvier seg for. Det er de samme som strømmer over av kjærlighet, inkludering og advarsler om ikke å skape splid. De samme som oppfatter terroristen Anders Behring Breivik som å komme fra en flokk - pølen av høyreekstremister - mens de stadig tettere terrorangrepene i Europa under brølet om Allahu Akbar er gjerningspersoner som må ta det direkte ansvar for sine handlinger. Skjønner en ikke selv hvem sine ærender en løper?

Under fem minutter tok det i dagens fengslingsmøte før Rakhmat Akilov (39) ikke bare tilsto drap, men terror i Sverige. Så skal noen ha oss til å tro at 17-åringen i Norge som ble tatt med en amatørmessig spikerbombe i Oslo, er et barn som bedrev guttestreker. At trygghetens tid er forbi, skjønner vi. Verre er det at "trygghet" nå skal tuftes på falske premisser. Det er ikke lastebiler som utfører terror. Ei heller vil veisperringer hindre terror.

Fire personer er drept etter at en lastebil kjørte inn i en folkemengde i et terrorangrep i Stockholm sentrum. To personer er pågrepet. Saken oppdateres.

Advokat Nils Thomas Svendsen tar for seg Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak om at nøytral uniform er diskriminerende.

En kvinne fra Dyrenes beskyttelse ble tilkalt bydelen Vollsmose i Odense. En katt var skadet. Opplevelsen som ventet henne krevde krisepsykiatri. Hun ble dratt ut av bilen av en gruppe menn. De rev henne i håret, skrek henne truende opp i ansiktet, truet med å drepe henne, tok bilnøkkelen, sparket bilen flere ganger og knuste en baklykt. Politiet sier nå at folk som trenger hjelp til dyrene sine i området, selv bør ta dyret til veterinær. Samme politi tror beboere kan ha oppfattet kvinne som en myndighetsperson. Derfor angrep de henne på sitt territorium.

-Hege Storhaug sprer hat, fordommer og usannheter. Hun og hennes butikk bør granskes. Ordene falt i statskanalen i går, og de tilhører ikke overraskende en av dem vi i HRS gjennom årene grundig har dokumentert er en helstøpt islamist med moskéimperialistiske tendenser, pent sagt. Basim Ghozlan slipper likevel unna kritiske…

Tore A. Larsen anmelder Tino Sanandaji: "Massutmaning. Ekonomisk politik mot utanförskap & antisocialt beetende".

Australias shiamuslimske imam Mohammed Tawhidi er ikke som andre imamer - han snakker rett fra levra, er reformvennlig og patriot på sin hals. Han illustrerer følgelig at det er fullt mulig å være muslim, demokrat og integrert i ikke-muslimske samfunn, for ikke å snakke om regelrett glad i det samme samfunnet. Så hvorfor velger vestlige myndigheter å heller finansiere og føre like meningsløse som endeløse dialoguer med hans rake motsetninger?

Ayaan Hirsi Ali måtte avlyse en foredragsturné i Australia på grunn av bekymring rundt sikkerhetsopplegget. En gruppe muslimske kvinner har gått kraftig ut mot arrangøren for å ha invitert Ali, hvis retorikk de hevder at kan inspirere til tilfeldige angrep på muslimer. En shiamuslimsk imam har på sin side måttet gå i dekning etter å ha støttet Ali offentlig. Vestlige aviser fra Aftenposten til The Guardian kaller imidlertid Ali ufortrødent for "omstridt" og "kontroversiell". Men hvis personer som Ali er så farlige for andres sikkerhet, hvorfor er det da hun og hennes støtter som må ha politibeskyttelse og gå i dekning?

Media og tillit: Undersøkelser viser, ikke overraskende, at journalister og redaktører er mer positive til innvandring enn flertallet i befolkningen. De er dessuten mer tilbøyelige til å sensurere innvandringskritiske innlegg enn tekster med et islamistisk budskap, skriver medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud.

Er du xenofob og islamofob? Fortvil ikke! En britisk studie bekrefter nemlig nå at du er et ulykkelig menneske.

Det er skandaløst, men ikke overraskende. Småbarn som sendes til skolen i skolebuss, inndeles som om det var Sør-Afrika under apartheid. Små jenter – alle i hijab – dirigeres av voksne inn i bussen gjennom bakdøren, mens guttene dirigeres inn i hovedinngangen aller fremst. Og det sitter slik, kjønnsoppdelt, på vei til skolen i det som skulle være et fritt og åpent Folkehem der jenter og gutter, kvinner og menn, for noen år siden var sammen i det offentlige rommet. Islamiseringen av Sverige går fort.

Islam fosser frem. På de britiske øyene ser man det særlig i storbyene. Kirker legges ned eller gjøres om til moskeer. Mens en stor kirke knapt har to håndfuller på messen, er moskeen ved siden av stappfull. I 2020 anslås det at det vil være flere praktiserende muslimer enn kristne i Storbritannia. Men det går sikkert bra til slutt. Islam reformeres akkurat som kristendommen.

En ny undersøkelse om falske eller usanne nyheter er nedslående lesning. Den avdekker at de fleste av oss daglig eller ukentlig mener vi blir presentert nyheter som ikke er helt sanne eller bevisst usanne. Facebook troner høyt på mistenkelighetens alter med å spre slike nyheter, men på andreplass ligger tradisjonelle medier. Det er åpenbart mange av oss som er usikre på hva som er sanne eller falske nyheter, men vi tror likevel godt om oss selv: Vi er ikke selv dem som sprer slikt, det er det først og fremst andre som gjør. Ikke mener vi at hovedansvaret ligger hos oss selv heller, det er det andre som må ta seg av.

Norskfødte Ubaydullah Hussain er den første i Norge som er dømt for å ha vervet jihadister til Den islamske staten. Retten ga ham ni års fengsel for å ha utnyttet unge sårbare personer. Den samme Hussain, tidligere frontfigur i jhadistgruppen Profetens Ummah, var med på å gifte bort søsteren til den ene drepte jihadisten han nå er dømt for å ha vervet. Saken HRS brakte til torgs vakte betydelig oppmerksomhet.

De etablerte mediene er i hardt vær når det gjelder egen troverdighet, og NRK følger opp med serien #virkelighetskrigen. HRS er blant deltagerne, og presenteres slik: "Nettstedet Rights.no troner ofte høyt på statistikken over de mest delte sakene i Norge."

Hvis man ikke ser dramatikken i tallet som nå er kommet fra Tyskland, har man et akutt problem med å ta innover seg en særdeles alvorlig samfunnsutvikling. I 2011 var antallet potensielle terrorister/jihadister estimert til 3 800. I 2013 økte antallet til 5 500. Nå forteller sikkerhetstjenesten om 10 000 personer som er rede til å bruke vold for å nå målet om et islamsk kalifat. Merk så dette: Det krever rundt 25 personer for å overvåke én person i døgnet. Altså trenger myndighetene 250 000 personer til å overvåke potensielle terrorister. Når erklæres det at landet har mistet kontrollen?

Det er sjokkerende, men ikke overraskende. Småbarn som sendes til skolen med skolebuss inndeles som om det var Sør-Afrika under apartheid. Små jenter – alle i hijab – dirigeres av voksne inn i bussen gjennom bakdøren, mens guttene dirigeres inn hovedinngangen aller fremst. Og barna sitter slik, kjønnsoppdelt, på vei til skolen i det som skulle være et fritt og åpent Folkehem der jenter og gutter, kvinner og menn, for noen år siden var sammen i det offentlige rommet. Islamiseringen av Sverige går skremmende fort.

UDI har sendt et vedtak til enkelte fra Somalia om at flyktningstatusen deres i Norge opphører. De må dermed returnere til det som er blitt et tryggere Mogadishu. Nå vil nok mediene ukritisk servere oss både gråtende barn og harmdirrende politikere og andre aktivister. Men etter all sannsynlighet vil det ikke bli mange returer.

En mann blir utvist fra Norge for grov narkotikakriminalitet, men etter relativt kort tid er han tilbake. Som asylsøker. Politiet avdekker bilder på mannens telefon der han poserer med diverse våpen og konkluderer med at han kan være en fare for rikets sikkerhet. Men mannen sendes til mottak. Han regner det antakelig som sannsynlig at han får bli, han har nemlig barn i Norge. Det kan imidlertid en dom fra EMD sette en stopper for.