Italia vurderer å gi 200.000 migranter EU-visum slik at de kan reise fra Italia og videre oppover Nord-Europa.
Sylvi Listhaug (FrP): «Hvis Italia gjør dette, må vi vurdere alle tiltak for å stoppe migrantene fra å komme til Norge.» (Dagens Næringsliv)
Det liker Knut Arild Hareide (KrF) dårlig:«Akkurat nå opplever Norge å motta et rekordlavt antall asylsøkere. Det Norge bør gjøre er heller å stille seg spørsmålet: Hva kan vi gjøre?» (Nettavisen)
Ja, hva kan vi gjøre dere?
Styrt av sinnelagsetikk
Hareide tilhører kategorien kristne sinnelagsetikere som hopper høyt i stolen når propagandamedia typisk viser bilder av barn (og kvinner, gjerne påpekt som gravide kvinner) i Middelhavet, noe som «alle vet» er en fake virkelighetsbeskrivelse av hvem som kommer. Det er spesielt sinnelagsetikerne som er et lett bytte når venstreaktivistene – forkledd som journalister – legger til side alle presseetiske hensyn for å manipulere befolkningen og politikere til å støtte eget innvandringsliberale politiske ståsted. Dette spillet har pågått lenge nå.
KrF-Hareide er dobbelt belastet. Han har lagt seg paddeflat for den rådende sinnelagsetikken som ligger som et røykteppe over Stortinget, og siden han har Jesus som forbilde blir naturligvis handlingenes konsekvenser (konsekvensetikk) nedprioritert til fordel for «her-og-nå-politikk.»
Mediene har selvsagt en agenda når de stort sett konsekvent omtaler den pågående folkevandringen til Europa som en «flyktningkrise», viser bilder av kvinner og barn i Middelhavet og forteller leserne at båtflyktningene som kommer over Middelhavet er godt utdannet. Det gjør sånne som Hareide mør i beina. Om en ser bort fra det usammenhengende tåkeprat om å «fordele byrden» og «ta vår del av ansvaret», er det opp til nasjonene selv å ta ansvar.
Lille Norge kan ikke rydde opp i kaoset på Afrikas kontinent og kan heller ikke overta det ansvaret som påhviler italienske myndigheter.
Så kan selvsagt myndighetene i Italia hevde at de som yttergrenseland ikke får hjelp nok, men da får de rette skytsen mot EU, og ellers gjøre det som er nødvendig for å ivareta både sikkerheten og fremtiden til egen nasjon. Slik som vi må. Derfor må vi lytte til Listhaug. Ingen problemer løses ved å skyfle migrantene ut av Italia og videre nordover. Tvert om.
The red line
Akkurat nå kommer det få innvandrere, sier Hareide. Ergo, la oss hjelpe Italia. Vi må ta imot flere. Akkurat som om ikke utfordringene står i kø for bittelille Norge fra før av. Det nevner sjeldent KrF-Hareide, og mediene vil helst ikke ta tak i utfordringene. Tvert om. Utfordringene skal snakkes ned (om vi ikke snakker høyreekstreme, selvsagt – slik som i dag, med forsterket grensekontroll mot Sverige grunnet en forventet høyreekstrem demonstrasjon, mens de samme grensene er vidåpne for islamistiske hatpredikanter).
Per 1. januar 2017 var det omlag 880.000 personer i Norge som enten har innvandret eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse 17 prosent av Norges befolkning. Men mens mange svensker og polakker (etter en tid) reiser hjem igjen, og da etter at de (forhåpentligvis) har bidratt med arbeidskraft, så blir ikke-vestlige innvandrere fra Nord-Afrika og Midtøsten boende i Norge. Og om de ikke er flinkest i klassen til å jobbe og betale skatt, så tar de det igjen på familiegjenforening/etablering og i forbruk av sosiale ordninger – som legger enda større press på velferdsstatens finanser. Båtmigrantene som Hareide & Co ønsker til Norge tilhører sistnevnte kategori. Stadig færre skal finansiere stadig flere.
880.000 er ikke småtteri for en liten befolkning. I Oslo, Båtsfjord og Drammen utgjør befolkningen med innvandrerbakgrunn henholdsvis 33, 29 og 28 prosent av befolkningen ved inngangen til 2017. Landsgjennomsnittet var i underkant av 17 prosent.
Menn uten innvandrerbakgrunn gir et positivt bidrag til de offentlige budsjettene på i alt 3,5 millioner kroner (summert fra 25 år og ut livet.) Det tilsvarende tallet for mannlige innvandrere fra landgruppe 3 (ikke-vestlige land) er minus 6,0 millioner kroner! Det utgjør en forskjell på over 9 millioner kroner.
Det koster med andre ord flesk «å hjelpe» Italia i disse dager, som for øvrig har løsningen på bordet – hvis de bare hadde lyttet til sin general Vincenzo Santo, som sier: benytt de militære styrkene. Eller kanskje de har begynt å lytte? For Italias statsminister Paolo Gentiloni hevder at italienske myndigheter har besluttet å hjelpe Libya til «reinforce their capacity to control their borders and national territory», altså stoppe migrantene, ved å sende skip, fly og rundt 700 personell. Ifølge Gentiloni skjer det etter anmodning fra den FN-støttede regjeringen i Libya, noe regjeringen skal nekte for. Den libyske statsministeren Fayez Sarraj hevder de er blitt enig om å motta trening og våpen fra Italia, og påpeker at «Libya’s national sovereignty is a red line that nobody must cross».
«Den røde linjen» som ikke må krysses i Norge er derimot av en helt annen karakter. Siden det er «så få» asylsøkere som kommer til Norge akkurat nå, er det ikke et edruelig utspill å beskytte Norges grenser mot tidenes største folkevandring. Ja, la oss åpne slusene igjen. Ja, la oss ta imot hundretusenvis av migranter inn til resten av Europa og Norge – fordi vi har politikere som ikke greier å holde hodet kaldt når propagandamediene setter igang.
Og snart er det stortingsvalg, dere!