Kriminalitet

Når vi har skytedrama på åpen gate

Det hardner til i Oslos kriminelle miljøer. Når folk blir skutt på åpen gata, forteller det oss at politi, politikere og medier kan pakke sammen fargestiftene og begynne å rapportere mer åpent og realistisk om de mørke sidene.

Litt over klokka 08:00 i dag ble det rapportert om at en mann hadde blitt skutt i en trappeoppgang i Sørkedalsveien på Majorstua i Oslo. Den første meldingen lød som følgende: «Politiet har kontroll på offeret, men ikke på gjerningsmannen eller -mennene». Politiet kommenterte deretter skytingen som et «målrettet angrep».

Det kan være at å ha kontroll på en skutt mann er verdt å rapportere. For vi har etter hvert skjønt tegningen: Mye av kriminaliteten i Oslo handler om interne gjengoppgjør, typisk av personer med en eller annen innvandringsbakgrunn, der politiet er et totalt uønsket innslag. Da ikke bare av gjerningsmennene, men også offer. Vi snakker med stor sannsynlighet om mer og mer mafialignende tilstander i Oslos kriminelle miljøer.

Under to timer senere tikker det inn en ny melding: Mann skutt på øvre Vålerenga i Oslo. Hvor skuddene skal ha falt er noe uklart. Det rapporteres at vedkommende skal ha blitt skutt ved en bensinstasjon, hvilket da antakelig er Shell-stasjon i Etterstad-krysset (med adresse Strømsveien), men offeret skal ha blitt funnet i Etterstadveien (i nærheten av Etterstad kolonihage).

Begge skuddofrene er sendt på sykehus. Mannen fra Majorstua skal være lettere skadd, mens mannen fra Etterstad skal være alvorlig skadet, dog ikke livstruende. Litt over klokka 10:00 meldte politiet at de har pågrepet en mistenkt for skytingen på Etterstad, men at de ikke utelukker flere gjerningsmenn. Rundt 20 væpnede politifolk og hundepatrulje ble satt inn i søk i området.

Politiet mener det kan være en sammenheng mellom skyteepisodene, uten å kommenterer dette nærmere. 

La oss så gjette: Hevnoppgjør mellom rivaliserende gjenger. En gjengproblematikk som bare har vært økende de siste år i hovedstaden, og med mer og mer våpen. Det samtidig med at politiledelsen har prøvd å berolige oss alle med at «kriminaliteten i Oslo går ned» og at politiet har «kontroll». Lørdag 22. juli ble for øvrig også en mann skutt på åpen gate i Oslo, denne gangen på Birkelunden på Grünerløkka. Men offeret, av utenlandsk opprinnelse, ville ikke la seg avhøre. Også denne hendelsen vurderer politiet i sammenheng med dagens skyteepisoder.

Hvor mye vitner skyting på åpen gate om mindre kriminalitet og kontroll? Vil mediene, de tidligere vaktbikkjene i samfunnet, fortsatt la seg forlede av romantiserende virkelighetsbeskrivelser? Vil politikerne fortsette å late som om de tror at kriminalitetsutviklingen er på rett spor?

Stadig underrapportering

Skyting på åpen gate lar seg ikke skjule, selv om motivene kan dempes ned. Men er det klokt? La oss se på noen andre nylige underrapporterte saker.

Søndag kveld, 23. juli, skal politiet ha twitret om steinkasting på biler på Mortensrud. På VGs nyhetsdøgn kunne vi lese at politiet søkte, også med helikopter, «etter flere ungdommer på Mortensrud, etter at noen biler ble utsatt for skadeverk.» Til VG sa operasjonsleder Per Ivar Iversen «De skal ha kastet stein på noen biler. Det var snakk om to biler, men jeg har ikke det endelige antallet.»

Det politiet derimot utelot å fortelle var at også politiets innsatslederbil ble utsatt for steinkasting, der en av siderutene ble knust. Dette skjedde ved Lofsrudshøgda på Mortensrud.

Tirsdag 25. juli var det en ny alvorlig hendelse på samme sted, uten at politiet har kommentert den i det hele tatt. Denne gangen observerte hundepatruljen en gjeng ungdommer med mistenkelig oppførsel. Ungdommene stakk i alle retninger da politiet ankom, men også her var det steinkasting. Det ble blant annet kastet en stor stein mot en kvinnelig politibetjent mens hun hadde ryggen til. Hun ble heldigvis ikke truffet, men det sier noe om ungdommens fravær av respekt for politiet.

Spørsmålet i så måte er om dette er en økende råskap mot politiet eller er det gjengs atferd? All den tid slik atferd ikke når offentligheten vil vi la oss sjokkere den dagen det går galt, for den dagen kommer. Det bør vi antakelig ikke, for etter all sannsynlighet er virkeligheten langt råere og tøffere enn hva som når offentligheten. Vi lever på falsk trygghet, som dertil pakkes inn i diverse dialogprosjekter og prosjekter som OXLO – Oslo Extra Large, en by for alle.

LES OGSÅ: POLITILEDELSEN I OSLO AVVISER ERFARINGER FRA OPERATIVT POLITI