Rita Karlsen

Kjønnslemlestelse ble forbudt for 25 år siden i Storbritannia og innskjerpet for få år siden for å sikre at britiske borgere ikke skulle bli utsatt for overgrepet, men fortsatt kan ikke landet skilte med noen suksessfull rettforfølgelse. Det kan heller ikke Norge, på tross av særloven som ble innført i 1995 og skjerpet i 2004 ved innføring av meldeplikt for å avverge en forestående lemlesting. En lege i Storbritannia som jobber med fødende kvinner og komplikasjoner på grunn av lemlesting, forteller at hun stadig får høre om kjønnslemleste som utføres i Storbritannia.

Skolestart bringer også den årlige mediekommentaren: Mange elever ikke dukket opp til skolestart. Det nye dette året er at leder av Foreldreutvalget for grunnskoleopplæringen (og leder av Lysbakkens kvinnepanel), Loveleen Brenna, kommer ”nyheten” i forkjøpet med å hevde at forsvunne elever urettferdig er blitt presentert som et innvandrerproblem. Samtidig hevder den samme Brenna, riktig nok, at vi mangler registrertingsrutiner for å kunne gripe fatt i problemet. Men hvordan kan da Brenna hevde dette ikke i hovedsak er innvandrerproblem? Kunnskapsminister Halvorsen (SV) sier nå at hun skal snakke med Foreldreutvalget om hvordan dette skal ordnes. Men antakelig må SV igjen ty til HRS’ forslag.

I dag ble det kjent at Likestillings- og diskrimineringsnemnda i en enstemmig uttalelse hevder at forbud mot religiøse effekter til politiuniformen er i strid med diskriminerings- og likestillingsloven. Det kan Nemnda gjerne mene, men det er en ikke-bindende uttalelse. Verre er det at Nemndas argumentasjon må kunne betraktes som å koke suppe på spiker.

Strammere regler for foreldrepermisjon og flere enkle, lavlønnede jobber skal øke sjansene for at innvandrere kommer raskere på arbeidsmarkedet og dermed integreres i samfunnet. Forslaget er å finne i den svenske integrerings- og likestillingsministeren Nyamko Sabunis (FP) bok ”Det nya Sverige” som kommer ut i dag. Forslagene møtes med liten forståelse.

I juli ble det kjent at NRK ville slutte å kringkaste fedrelandssalmen på søndags morgen. NRK mente at tiden hadde gått fra fedrelandssalmen. Det NRK derimot ikke hadde regnet med var at protestene ville bli massive. Nå har NRK snudd.

Utdanningsdirektør Petter Skarheim ønsker at rektorer skal være mer restriktive med å gi elever fri utover ordinære ferier. På enkelte skoler drar fire av ti elever på lange ferieopphold i skoleåret. Men enda har ikke skolemyndighetene fått på plass noen statistikk over fenomenet.

Allerede i 2005 ble det jobbet med å få etablert sharialån til muslimer. De store bankene var derimot skeptiske: Var markedet stort nok? I 2007 var det oppe igjen, men heller ikke denne gangen bet de store på. Markedet ble fortsatt ansett som for lite. I 2010 ser derimot utsiktene lysere ut, og om kort tid vil nok de fleste bankene reklamere med sharialån.

Det svenske valget er nært forestående. Den 19.september skal det hele avgjøres. Vil det bli den sittende blokken, alliansen, som går av med seieren eller vil utfordrerblokken, de rødgrønne, ta siste stikk? Det er opp til det svenske folket. Eller vent litt, det er visstnok mer opp til media. For hvor er det blitt av Feministiskt initiativ (FI), Piratpartiet (PP) og Sverigedemokraterna (SD)? Fotograf og kunstner Elisabeth Ohlson Wallin krever at mediedekning blir reell. "Jag som medborgare i ett demokratiskt land vill veta på riktigt vad jag har för olika alternativ att rösta på.”

I dag innledes ramadan, den såkalte muslimske fastemåneden. Men fasten gjelder bare så lenge sola står på himmelen, for om kvelden dekkes det gjerne til overdådig fest. Det er kravet om disiplin som er ramadans kjernepunkt, et disiplinkrav som man ellers bare finner i militæret, hevder professor Mehdi Mozaffari. Og det er ikke så underlig, for enhver muslim er en soldat i seg selv, som skal tro på én gud, én bok og én sann profet. Muslimer utgjør Allahs hær (jundAllah), fortsetter Mozaffari.

Sverige er blitt kjent som et land der virkeligheten skal fortrenges til fordel for et politisk konstruert innvandrings- og integreringsprosjekt. Samtidig vil prosjekter uten røtter i virkeligheten aldri kunne bli annet et luftslott, til tross for at landets medier bidrar så godt de kan. Men om politikere og andre beslutningstakere ikke møter virkeligheten, så gjør politiet det. Nettstedet Politiskt Inkorrekt bringer en politibetjents personlige beretning.

”Menneskerettigheter” får et stadig større nedslagsfelt. Det er etablert en holdning om at ethvert land med respekt for seg selv og sitt folk har gitt sin tilslutning til både den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), FNs konvensjoner om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter, samt FNs barne- og kvinnekonvensjon, ja endog har noen land gitt disse konvensjonene forrang for landets egne lover. Det har Norge gjort. Spørsmålet er om det er det smarteste vi har gjort. Det vi kanskje sjelden tenker på at er disse menneskerettighetskonvensjonene setter grenser for lovginingsmakten. Er man tilhenger av menneskerettighetskonvensjonene, vil man samtidig være tilhenger av begrensinger i demokratiet og flytte makt fra folket til en snever krets av jurister. Denne viktige påminnelsen kommer fra dr.jur. i offentlig rett ved Aarhus Universitet, Søren H. Mørup.

Den siste tiden har religiøse argumenter, spesielt siden ”vi fikk et folk med tro”, blitt stadig vanligere i politiske debatter. Det kan være å leve med, all den tid man faktisk kan forholde seg til disse argumentene. Langt verre er det når religiøse argumenter i seg selv uteblir, og man bare ”hever seg over” kritikken ved å henvise til ”trosfrihet”. Slik ble nemlig kritikken mot omskjæring av gutter møtt. Ingen argumenter, bare henvisning til trosfrihet. Case closed?

Rammes frastøtende holdninger av rasismeparagrafen? Det er spørsmålet som nå koker i dansk debatt. Utgangspunktet er at Lars Hedegaards uttalte at muslimske jenter voldtas i egen familie. Noen mener uttalelsen er rasistisk, og således rammes av rasismeparagrafen, mens andre mener den – tross sin frastøtenhet – har sin plass innenfor ytringsfriheten. Det som dessverre har falt helt ut av debatten er Hedegaards motiv for uttalelsen: Hadde den noe for seg?

Svenskene er negative til religion generelt og svært negative til muslimsk tildekking spesielt. De tror heller ikke at alle innvandrergrupper lar seg integrere på grunn av kulturell avstand. Det avdekkes i årets ”Mångfoldsbarometern”.

De siste to ukene har politiet i Drammen rykket ut to ganger på grunn av nabokrangel. Familiene krangler om hvorvidt deres døtre skal bruke hijab eller ikke. Ved forrige tumult mellom familiene ble et av barna skadet. Begge familiene ønsker seg ny kommunal bolig eller at den andre flytter.

Professor Abdullahi Ahmed An-Na'im taler varmt for en reform av koranen idet sharia kolliderer med menneskerettigheter som for eksempel likestilling, tros- og ytringsfrihet og behandling av ikke-muslimer. Men An-Na'ims løsninger er ikke overbevisende: reformen kan ikke kobles til sekulære prinsipper, islamister bør få makt og muslimer bør få være i fred med sin reformutvikling. Med andre ord ”reform” i muslimsk språkdrakt.

Norge er ikke et flerkulturelt samfunn. Ja takk til statsborgertest. Sier Høyres Torbjørn Røe Isaksen. Er Røe Isaksen ute med en prøveklut eller er Høyre i bevegelse?

Taliban kom på døra like før midnatt og krevde at Aisha (18) ble straffet for å ha stukket av fra ektemannens hus. Aisha fortalte at hennes svigerforeldre behandlet henne som en slave, og at de slo henne. Hvis hun ikke hadde rømt, ville hun ha dødd. Men dommeren, en lokal Taliban kommandant, forble uanfektet. Aisha 's svoger holdt henne nede mens ektemannen trakk en kniv. Først skar han av henne ørene, deretter var det nesens tur.

Nok en gang presenteres vi for en hjerteskjærende historie om en splittet familie – og nok en gang er fremstillingen at staten Norge har et inhumant regelverk. Denne gangen handler det om filippinske Roberto som er gift med drammensjenta Heidi.

Strammere lovgivning, og derav mer vellykket integrering, fremmes som hovedforklaringen på at ikke-vestlige kvinner i løpet av 17 år har gått fra å få dobbelt så mange barn som danske kvinner, til å få færre.

Sibel Bilgin (20) er født og oppvokst i Danmark. For kort tid siden forsvant hun under en ferietur med familien i Tyrkia. Hennes danske familie mener at det er hennes tyrkiske fetter som har bortført Sibil. Fetterens mål er ekteskap.

I Norge er det etablert svært gode ordninger for barnefamilier. Systemet bygger i stor grad på tillit, og dermed er det også duket for svindel og bedrag. De siste årene er det avdekket mange saker der personer mottar penger for ikke-eksisterende barn.

Den terrormistenkte uigureren Mikael Davud nekter å snakke med PST fordi han er for sulten. Han får ikke nok halal-mat i fengslet. Davud er som god muslim nemlig svært påpasselig med hva han spiser, derimot hvem han bomber er det kanskje så som så med.

Unge, norskfødte kvinner med innvandrerforeldre kan ha høy utdanning, men slutter likevel etter kort tid i arbeidslivet. Forklaringen ligger i at mødre med innvandrerbakgrunn blir sett ned på dersom de prioriterer karriere foran barnestell.

Vi har en stor oppgave foran oss når det gjelder å komme det nye og helt fordreide rasismebegrepet til livs, slik at det ikke i nær fremtid kommer til å hindre hele utviklingen i den vestlige verden. Når vi kritiserer islam og muslimers måte å uttrykke religionen på, kalles vi rasister. Når de muslimske land nå i 2010 arbeider så hardt for å få spesielt islam underlagt en universell ”rasismeparagraf” kan man jo lett tro at muslimer gjerne selv vil tilhøre en islamsk rase. Ideen om å betrakte en bestemt religions utøvere som en spesiell menneskerase er en absolutt nazistisk ide, som jeg aldri vil akseptere. Dette skriver Cherif el-Ayouty, sivilingeniør og forfatter bosatt i København.