Økonomi

Ler hele veien til banken

Allerede i 2005 ble det jobbet med å få etablert sharialån til muslimer. De store bankene var derimot skeptiske: Var markedet stort nok? I 2007 var det oppe igjen, men heller ikke denne gangen bet de store på. Markedet ble fortsatt ansett som for lite. I 2010 ser derimot utsiktene lysere ut, og om kort tid vil nok de fleste bankene reklamere med sharialån.

Rita Karlsen, HRS

I 2005 ble vi lansert for firmaet FinansInvest (FI), etablert av tre unge menn med pakistansk så vel som BI bakgrunn. Den gang het det at ”det hørtes for godt ut til å være sant”, da med henvisning til at FI ville tilby muslimer rentefrie lån.

Selvsagt er det ikke sant. Lånene er ikke gratis, men for å tilfredsstille islams renteforbud må man finne en annen måte å behandle risikoen på. Det gjøres ved at banken er hovedeier av det du måtte låne penger til og så avtaler du en fast sum med banken som du betaler avdragsvis ned på. Altså omtrent som et fastrentelån, bare omtalt i religiøse termer.

Spørsmålet i 2005 var om det norske muslimmarkedet var stort nok. De het at det nok ville friste konservative muslimer mest, men grunnleggerne av FI var sikre på at om sharialån var et alternativ ville det bli flittig benyttet.

I 2007 hadde FI fortsatt ikke stablet på bena et tilbud om sharialån, og de hadde heller ikke fått de store bankene til å bite på. Tvert om sa bankene den gang at de ikke hadde noen planer om å tilby sharialån.

– DnB NOR og de andre norske bankene tror ikke det er noe marked for sharialån i Norge, fordi de er for dyre, sa en av grunnleggerne og partnerne i FI, Shahzad Yaqub, og forklarte:- Grunnen er at banken må beregne seg en fast profitt. Akkurat som et fastrentelån er dette dyrere, fordi banken må ta større risiko. I tillegg krever det mer arbeid å sette sammen lån hvor kunden slipper å se renteberegning på fakturaen. FinansInvest spør alle som låner om de egentlig ønsker seg et lån uten renter. 90 prosent svarer ja. Men da vet de ikke at det koster mer. Vi må vite om de er villige til å betale de tusenlappene det vil koste ekstra før vi kan si at det er et marked for det.

Han fortalte videre at FI, etablert i lokalene til moskeen Central Jamaat-e Ahl-e på Grønland i Oslo, opplevde rush etter fredagsbønnen og at en håndfull ansatte jobbet på spreng for å betjene de låneivrige muslimene. Men da som agenter for vanlige rentelån for DnB Nor og andre banker. Sharialånet var fortsatt i det blå.

I 2010 virker det derimot som om flere av de store bankene begynner å interessere seg renteforbudet i koranen. Det begynner å bli så mange muslimer i Norge at vi kan begynne å snakke om et marked for sharialån. Ifølge NRK bekrefter både DnB NOR, Nordea og Sparebank 1 overfor Klassekampen at de vurderer å tilby slike lån.

– I løpet av et par år kan vi ha sharialån i Norge, sier Thomas Midteide i DnB Nor til avisen.

Han får følge av Thomas Sevang, informasjonssjef i Nordea, som sier at de ikke har satset på slike lån på grunn av manglende kundegrunnlag, men at det kan godt hende at sharialån kommer opp på agendaen igjen.

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge mener at mange muslimer taper på at det ikke eksisterer sharialån i Norge, og ønsker mer kompetanse på finans og islam.

At muslimer skulle tape på fraværet av sharialån må i så fall knytte seg til at noen muslimer avstår fra å ta rentelån, og slik sett går glipp en investering, hvilket aldri har vært et problem. Tvert om er erfaringen at muslimer tar vanlige lån, og at de således tjener på det idet slike lån som oftest er mer økonomiske enn sharialån. Men én ting er nå de økonomiske fordeler og bakdeler, mer interessant er det faktum at ”generelle” finansinstitusjoner begynner å lefle med religiøse påbud fordi de ser at de kan tjene penger på det. En selvbevisst økonomisk muslim vil nok raskt oppfatte sharialånet som et mulig økonomisk tapsprosjekt, men kan oppleve seg presset – som ”god” muslim – til likevel å ta et slikt lån. Vil virkelig DnB Nor, Nordea og de andre store bankene være med på å innføre og opprettholde dette åket innen islam i det norske samfunnet?

Hva blir det neste? Medgift på egne rentefrie kontoer? Ja, mon tro hvem som ler mest på vei til banken…