Religiøse og politiske symboler

Nemndas politihijab uten betydning

I dag ble det kjent at Likestillings- og diskrimineringsnemnda i en enstemmig uttalelse hevder at forbud mot religiøse effekter til politiuniformen er i strid med diskriminerings- og likestillingsloven. Det kan Nemnda gjerne mene, men det er en ikke-bindende uttalelse. Verre er det at Nemndas argumentasjon må kunne betraktes som å koke suppe på spiker.

Rita Karlsen, HRS

I sammendrag er Nemndas begrunnelse som følgende (mine punkter og uthevinger):

1. Uniformsreglementet forbyr bruk av sivile plagg og effekter i tilknytning til uniformen, noe som innebærer at personer som på grunn av sin religion bærer religiøse hodeplagg, ikke kan søke seg til politiyrket.

2. Likestillings- og diskrimineringsombudet brakte saken inn for Nemnda, etter at Justis- og politidepartementet besluttet ikke å endre reglementet ut fra en politisk vurdering og etter en tolkning av at reglementet var i tråd med internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning.

3. Partene og Nemnda er enige om at reglementet innebærer et inngrep i religionsfriheten. Det innebærer også en indirekte forskjellsbehandling i og med at det stiller personer som bærer hijab eller andre religiøse hodeplagg i en svakere stilling enn andre søkere til politiyrket. Reglementet er i utgangspunktet kjønnsnøytralt, men i og med at kvinner utgjør den klart største gruppen blant dem som bruker religiøse hodeplagg i Norge, vil reglementet også ha en indirekte kjønnsdiskriminerende effekt.

4. For at forskjellsbehandlingen skal være lovlig, må den ha et saklig formål, middelet må være nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.

5. Formålet med forbudet, at uniformen skal uttrykke nøytralitet og likhet, er saklig.

6. Nemnda finner imidlertid ikke at departementet har godtgjort at forbudet er nødvendig for å opprettholde tilliten til norsk politis nøytralitet, eller for å opprettholde ro og orden. Det er en uttalt målsetting at politiet skal avspeile det norske samfunnet på en god og pålitelig måte. Samfunnet er multikulturelt og mangfoldig og politiet bør også representere et mangfold, nettopp for å opprettholde tilliten på bred basis. Når det gjelder det politioperative synes det å være ulike oppfatninger i politidirektoratet og departementet. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for nemnda på at bruk av hijab eller turban der det er tillatt, eksempelvis i England, har skapt problemer.

7. Uttalelsen er enstemmig.

La oss gå gjennom Nemndas argumentasjon:

Det heter (pkt.1) at ”Uniformsreglementet forbyr bruk av sivile plagg og effekter i tilknytning til uniformen”, som er en saklig og nøkternt opplysning. Av dette utleder Nemnda at det ”innebærer at personer som på grunn av sin religion bærer religiøse hodeplagg, ikke kan søke seg til politiyrket.”

Nemnda tilkjennegir således at religiøse hodeplagg er et sivilt, her: religiøs, effekt, hvilket i seg selv kunne tilsi at Nemnda la saken død. Ikke minst fordi sivilt (”vanlig borger”) nettopp uttrykker det motsatte av uniform. For øvrig kunne Nemnda også ha problematisert hvorvidt religiøse effekter, i denne sammenheng religiøse hodeplagg, faktisk ikke er en sivil effekt, da i betydning at det kan betraktes som en slags religiøs uniform. Da ville vi i så fall stå overfor en problemstilling der religiøse uniformer benyttes sammen med en annen uniform, og de spørsmål dette ville avstedkomme. Men Nemnda forholder seg ikke til det prinsipielle, tvert om går de videre i sin tolkning med å slå fast at ”religiøse hodeplagg” innebærer at vedkommende ”ikke kan søke seg til politiyrket”. Er dette valid? Indirekte må da Nemnda også mene at det er påbudt i visse religioner offentlig å tilkjennegi sitt religiøse ståsted, da det ikke diskuteres hvorvidt slike effekter kan tas av eventuelt skjules. En slik tolkning fra Nemndas side er i mine øyne oppsiktsvekkende, da det setter (antatte) religiøse påbud foran det vedtatte forbudet i uniformsreglementet. I så fall må også Nemnda bevise (dokumentere) at religiøse effekter er påbudt i religioner (jf. også pkt. 6).

I pkt.2 fastslår Nemnda at ”Justis- og politidepartementet besluttet ikke å endre reglementet ut fra en politisk vurdering og etter en tolkning av at reglementet var i tråd med internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning.” Vi kan således bare fastslå at både Likestillings- og diskrimineringsombudet (som brakte saken inn for Nemnda) og Nemnda overprøver er vedtak fattet i departementet. Spørsmålet er således hva som er Nemndas myndighet, hvor det blant annet heter:

Nemnda kan ikke treffe vedtak i saker som gjelder vedtak truffet av andre forvaltningsorganer eller i saker som gjelder beslutninger truffet av Kongen eller departementene. Nemnda kan gi en ikke-bindende uttalelse i slike typer saker.

Med andre ord må Nemndas beslutning anses som en ikke-bindende uttalelse (hvilket Nemnda innser). Men det bryr tydeligvis ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet Sunniva Ørstavik seg nevneverdig om:

Hun sier at Justisdepartementet nå må legge prestisjen til side og endre uniformsreglementet slik at religiøse hodeplagg blir tillatt.

– Jeg regner jo med at departementet vil følge lovverket som Stortinget har vedtatt. Når to instanser har kommet til samme konklusjon, har de i alle fall jussen på sin side, sier Ørstavik til NTB.

Vel, hvordan kan Ørstavik konkludere med at ”de i alle fall har jussen på sin side”?

I pkt.3 sies det at ”Partene og Nemnda er enige om at reglementet innebærer et inngrep i religionsfriheten.” Men er begrepet ”inngrep” det mest dekkende her? Ethvert reglement kan således betegnes som ”et inngrep”, for eksempel kan en påstå at eksamensreglementet (som sier at det ikke er lov å snakke med hverandre under eksamen) er et inngrep i ytringsfriheten. Men det er jo nettopp det som er reglementers hensikt – å sette visse regler, gjerne i form av begrensinger, for et bestemt formål. Slik sett ville det være mest korrekt å si at reglementet innebærer begrensninger i religionsfriheten (og en rekke andre friheter).

Dessverre virker det som partene – og Nemnda – hopper bukk over reglementers formål og hensikt. De fortsetter heller på det som langt på vei må kunne betraktes som et villspor: ”Dette innebærer også en indirekte forskjellsbehandling i og med at det stiller personer som bærer hijab eller andre religiøse hodeplagg i en svakere stilling enn andre søkere til politiyrket.” Hva menes? På samme måte som blinde, døve, piercing? Sivile/religiøse effekter er ikke medfødt. De kan tas av/på eventuelt skjules. Ergo er det utøveren som underkjenner reglementet for personlig vinning. Hva er så vitsen med et reglement?

Men Nemnda har igjen planer om å stoppe der. Det heter således: ”Reglementet er i utgangspunktet kjønnsnøytralt, men i og med at kvinner utgjør den klart største gruppen blant dem som bruker religiøse hodeplagg i Norge, vil reglementet også ha en indirekte kjønnsdiskriminerende effekt.” Akkurat som islam? Hva har LDO-ombudet og Nemnda tenkt å gjøre med det? I tillegg må samme argumentasjon kunne benyttes motsatt vei: I og med at muslimske menn ikke er påbudt (i motsetning til kvinner?) å bruke religiøse hodeplagg vil med andre hijab til politiuniformen legitimere en kjønnsdiskriminerende effekt?

Nemnda konkluderer videre (pkt. 4) med at ”For at forskjellsbehandlingen skal være lovlig, må den ha et saklig formål, middelet må være nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.” Til dette gjenstår det egentlige spørsmålet: Hvilken forskjellsbehandling? All politi skal forholde seg til samme uniformsreglement. Jf. under:

I pkt.5 påpekes det: ”Formålet med forbudet, at uniformen skal uttrykke nøytralitet og likhet, er saklig.”

Likevel finner Nemnda at det er departementet som ikke har gjort jobben sin (pkt.6): ”Nemnda finner imidlertid ikke at departementet har godtgjort at forbudet er nødvendig for å opprettholde tilliten til norsk politis nøytralitet, eller for å opprettholde ro og orden.” At departementet ikke har godgjort at forbudet er nødvendig er en tolkning fra Nemndas side som etter min vurdering settes opp mot andre forhold enn hva faktisk forbudet målbærer. Nemnda finner det saklig (pkt.5) at uniformen skal uttrykke nøytralitet og likhet, men drar inn politiets rolle som ”intergreringsaktør”. Det heter: ”Det er en uttalt målsetting at politiet skal avspeile det norske samfunnet på en god og pålitelig måte. Samfunnet er multikulturelt og mangfoldig og politiet bør også representere et mangfold, nettopp for å opprettholde tilliten på bred basis.” Samfunnet er derimot langt, langt mer enn ”multikulturelt” – og hvordan skal politiet avspeile alt det vårt samfunn representerer? Det sier seg selv at det er umulig. Derfor er da også det saklige nøytralitet og likhet, hvorpå mangfoldet avspeiles i det som er medfødt, som for eksempel hudfarge.

I samme punkt heter det for øvrig at ”Det er ikke fremlagt dokumentasjon for nemnda på at bruk av hijab eller turban der det er tillatt, eksempelvis i England, har skapt problemer.” Det kunne en derimot forvente at Nemnda fant ut av på egenhånd. For eksempel problemene med at det ikke eksisterer skuddsikre turbaner – og at turbanbrukerne derfor ikke kan delta i væpnede aksjoner. For øvrig står Nemnda i akkurat samme problem; de har ikke dokumentert at religioner påbyr religiøse effekter. Det er faktisk mer prekært, da det er Nemndas grunnholdning.

Pkt.7: ”Uttalelsen er enstemmig.” Nemnda trenger nye medlemmer.