Rita Karlsen

I diskusjonen om synlige religiøse uttrykk er ett de mest benyttede argumentene at vi har religionsfrihet. Men hva skjer om en er i en posisjon der en, ut fra eget religiøst eller ikke-religiøst ståsted, ønsker å fravelge og bli pådyttet en annens trosretning? Debatten går i Danmark etter at sunnhetsministeren, Bertel Haarder, ga grønt lys for at pasienter kan ”avvise personale med hijab” i betydning at det er fritt sykehusvalg.

I dag kan vi for første gang presentere leserne for Julia Caesar, svenskenes knivskarpe penn. Kronikken gyver løs på Sveriges forhold til EU, for på onsdag vil svenskene oppleve at landets nasjonalforsamling, Riksdagen, vedtar en ny grunnlov. Grunnlovsendringen vil gjøre føre til at Sverige logrer enda mer for EU, hevder Caesar, noe som fører til at Sverige delvis frasier seg sjølråderetten – ikke minst i forhold til egen innvandringspolitikk. Caesar regner med at regjering og Riksdagen skyller ned sin skam i dram.

Asle Toje har avlagt Sverige et besøk, standsmessig ankommet i Volvo. Spørsmålet Toje har med seg i bagasjen er hvorfor svenskene flytter fra innvandrertette strøk? Sverige har, kanskje ironisk fra Toje; fortjent eller ufortjent, fått et internasjonalt rykte for feilslått integrering. For det er liten tvil om at Sverige er segregert, og problemet, i den grad man mener det er et problem, øker. Toje gir oss en rekke svar – og nye tanker – i sin omfattende ”reisekildring”. Da er det bare å håpe at likestillingsministerens Integreringsutvalg også får med seg disse tankene.

I Storbritannia har avisen The Sunday Telegraph avdekket at kontrollorganet som skal overvåke privatskolene lovpriser muslimske privatskoler som bedriver radikalisering av en ny generasjon unge briter. Overvåkningsorganet gir ros til muslimskolene for deres bidrag til fellesskapet, til tross for at de samme skolene offentlig motsetter seg hva Vesten står for. Nå avdekkes det at inspektørene selv har islamistiske tilknytninger.

Den tyske forbundskansler Angela Merkel vakte oppsikt da hun for kort tid siden slo fast at det flerkulturelle samfunnet er mislykket. Nå drar Merkel det enda lengre; Tyskland lider ikke under for mye islam, men under for lite kristendom. Merkel og hennes parti mener det vil styrke integreringen av muslimer hvis tyskerne mer selvsikkert vedstår seg sine kristne verdier. Slik åpner verdidebatten i Tyskland, og slikt blir det bråk av.

Arbeiderpartiets integreringsutvalg skal fremme forslag om hvordan de mener integreringen best kan ivaretas i Norge for fremtiden. Utvalget er bredt sammensatt, hvilket utgjør den fare at tiltakene kan ende opp som kompromissforslag. Slike forslag er som regel alt for ullent til å være treffsikre. En av utfordringene utvalget baler med, er om burka og niqab skal anerkjennes som klesplagg i Norge eller om slik tildekking rett og slett skal forbys. Utvalget fordeler seg over hele linja.

Etter at den eneste muslimske privatskolen i Norge ble lagt ned i 2004, grunnet økonomisk rot og andre uoverensstemmelser, planlegges nå oppstart av tre muslimske privatskoler i Oslo. En av disse, Fredsskolen, fikk først avslag, men så godkjenning. Det islamske skoletilbudet til barna skal være basert på ”autentiske islamske verdier” der kilden skal være ”Koranen og autentisk lære av Mohammed som støtter og utdyper den.” Det heter at på denne måten skal skolen ”unngå imamenes egne tolkninger etter beste evne og gardere seg mot ekstreme holdninger.” Hva dette egentlig betyr, vites ikke, men en ting er jeg sikker på: muslimske private grunnskoler vil skape økt segregering i samfunnet.

Muslimske elever og deres foreldre stiller stadig oftere religiøse krav til undervisning og opplegg i det franske skolesystemet. Lærerne har problemer med å stå imot det religiøse presset, og situasjonen skaper problemer i en sterkt sekulær stat.

Venstres forslag om en felles nordisk imamutdanning vendes ryggen av samtlige partier på Stortinget. I dagens debatt på Stortinget under behandlingen av saken ble det uttrykt stor enighet fra SV til FrPs representanter om at en slik utdanning ikke er statens ansvar.

For tre år siden ble liket av en ung kurdisk kvinne funnet nedgravd i en hage i Storbritannia. Kvinnen hadde på forhånd varslet om sin mulige død. Kort tid etter ble kvinnens far og onkel dømt til livstid for å ha bestilt det som ble omtalt som et æresdrap, mens de to mennene som utførte drapet rømte tilbake til Irak. Men politiet ga aldri opp. I går ble også de to morderne dømt til livstid etter at Irak utleverte dem til Storbritannia. Det er første gang en slik utlevering finner sted til Storbritannia.

Etter at den danske Regjeringen og Dansk Folkeparti (DF) har inngått en ny samarbeidsavtale, kan det skape store forstyrrelser i dansk politikk. For stort sett alle politiske partier har innsett at 24-årsregelen og tilknytningskravet i ekteskapsinnvandringen er det danske folks vilje, og har derfor lovet at denne politikken skal bestå selv om de sitter ved roret. Men så kom innstramningen ved poengsystemet. Hvordan skal de andre partiene forholde seg til dette?

For kort tid siden ble den tidligere danske statsråden, nå leder av integreringsutvalget på Folketinget, Karen Jespersen (V) dømt for injurierende påstander om talsmannen for Muslimenes Fellesråd, Zubair Butt Hussain. Nå anker Jespersen dommen.

Man kan være for eller imot Tyrkia i EU, eller for eller mot EU i seg selv, men det er en heller tvilsom linje Tyrkia legger seg på når de hevder at EU trenger Tyrkia for å forbli en global aktør. Tyrkia møtte da også et EU med hevet pekefinger overfor Tyrkias omgang med frihetsrettighetene.

Den 45-årige firebarnsmoren Aisa Bibi er dømt til døden ved hengig fordi hun som kristen har krenket profeten Muhammed. Kristne grupper og menneskerettighetsforkjempere fordømmer dommen og oppfordrer til at blasfemiloven skal oppheves.

En fortrolig avhørsrapport som den danske avisen Jyllands-Posten har fått tak i, avdekker at en av verdens farligste terrorister undersøkte mulighetene for et angrep på København. Dermed var det ikke bare avisens lokaler, som i dag er underlagt strenge sikkerhetstiltak, som var målet for terrorhandlinger.

I løpet av de neste ti årene skal Oslo kommune investere 10 milliarder i skoler i hovedstaden. Kommunen planlegger ut fra omlag 15.000 nye elever frem mot 2020, uten å si noe om at elevtilveksten kan relateres til innvandringen. Men hvor skal Oslo kommune hente disse milliardene? Samtidig varsles det at kommuner må kutte i en rekke velferdstiltak. Er boblen i ferd med å sprekke?

Den nye avtalen mellom den danske regjeringen og støttepartiet Dansk Folkeparti inneholder en rekke oppsiktsvekkende elementer. Ikke bare forkastes 24-årsregelen i dagens form til fordel for et poengsystem, der det også stilles betydelige krav til den ektefellesammenførte uavhengig av alder, men tilknytningskravet skjerpes ytterligere. Mest oppsiktsvekkende er det kanskje likevel at Danmark nå iverksetter en utredning som skal belyse de økonomiske virkninger av innvandringen – og hvilke konsekvenser det ville hatt om innvandringspolitikken fra før 2002 var blitt videreført.

Forfatteren Mario Vargas Llosa, som mottok Nobelprisen i litteratur i år, har siden sin romadebut i 1963 vært en av det søramerikanske kontintets viktigste stemmer. Siden han tapte presidentvalget i Peru i 1990, slått av det som siden viste seg å være en korrupt og egenrådig Alberto Fujimori, har Vargas Llosa bodd mesteparten av tiden i Frankrike og Spania. Og nettopp i Spania har Vargas Llosa latt seg forferde over hvordan myndighetene fratar muslimske jentebarn sin frihet. Stridens kjerne er selvsagt hvordan småjentene må dekke seg til.

En radikal islamistisk hjemmeside oppfordrer til angrep på medlemmer av det britiske parlamentet. Dette skjer dagen etter at Roshonara Choudhry (21) fikk livstid etter mordforsøket på den tidligere Labour-ministeren Stephen Timms.

I Norge er så vidt verdidebatten kommet i gang, og den preges i hovedsak av en manglende evne til å konkretisere debatten: For hvilke verdier er det vi mener det norske samfunnet skal tuftes på i fremtiden? I Danmark er man kommet noe lengre. Der diskuteres det nå for fullt hvorfor verdidebatten er viktig og hvilke verdier som er de grunnleggende.

NHO viser til den rekordstore innvandringsveksten i Norge og mener at manglende integrering truer velferdsstaten. LOs sjefsøkonom Stein Regård prøver derimot å bortforklare de faktiske forhold.

Ifølge en Gallupmåling i Danmark sier hele 86 prosent at den politiske verdikampen er viktig. Et klart flertall mener også at politikerne bør legge mer vekt på ”tradisjonelle danske verdier” enn hva tilfellet er i dag. På spørsmål om hva som er viktigst for en verdipolitikk, skårer ”respekt for andre” høyt. Men det målingen kanskje virkelig prøver å avdekke, er i hvilken grad islam har sin plass i denne verdikampen.

Journalist Kadafi Zaman gjør i dag en analyse av den åpenlyse krangelen som utspinner seg i offentligheten blant ulike muslimer. Han kaller krangelen et sunt tegn på en fornorskingsprosess, men det kan jo være at Zaman ikke ser skogen for bare trær?

Her hadde jeg benket meg for å nyte at Hege Storhaug ble lurt trill rundt av Harald Eia og Bård Tufte Johansen på det nye NRK-humorprogrammet Storbynatt, for bare å registrere Storhaugs bidrag ikke kom med. Denne feministen Storhaug klarte nemlig ikke å ta på seg et lite tøystykke på hodet engang - og det til tross for at hun skulle snakke om nettopp kvinners likestilling for millioner av seere til den arabiske TV-kanalen Al Arabiya. Feministen Martine Aurdal derimot, hun sviktet ikke…

En gruppe tilhørende al-Qaida i Irak hevder at en kirke i Egypt holder to kvinner fanget fordi disse kvinnene har konvertert til islam. Da disse kvinnene ikke slapp fri innen den gitte tidsfristen, skal det ha berettiget at den samme gruppen tok over 120 gisler i en kirke i Bagdad i helgen. Gisselredningen førte til at rundt 50 personer skal ha blitt drept og flere titalls ble såret. Nå skal Den islamske staten Irak (ISI) hevde at alle kristne er ”berettigede mål” – uavhengig av hvor de befinner seg.