Ytringsfrihet

Merkel snubler inn i verdidebatten

Den tyske forbundskansler Angela Merkel vakte oppsikt da hun for kort tid siden slo fast at det flerkulturelle samfunnet er mislykket. Nå drar Merkel det enda lengre; Tyskland lider ikke under for mye islam, men under for lite kristendom. Merkel og hennes parti mener det vil styrke integreringen av muslimer hvis tyskerne mer selvsikkert vedstår seg sine kristne verdier. Slik åpner verdidebatten i Tyskland, og slikt blir det bråk av.

Rita Karlsen, HRS

Da Norge hadde sine første spede forsøk på en verdidebatt, ble tonen slått an av Carl I. Hagen (FrP). Året er 2003 og HRS hadde nylig publisert boken ”Feminin integrering” hvor vi blant annet presenterte ny og banebrytende ekteskapsstatistikk og hvor vi synliggjorde de overgrep, også av seksuell karakter, som mange tvangsgiftede (særlig) unge kvinner kan utsettes for. Hagen benyttet sjansen til å gå ut med en bredside mot daværende statsminister, den kristne Kjell-Magne Bondevik (KrF). ”Norske jenter voldtas mens statsministeren ser på,” sa Hagen (fritt etter hukommelsen), hvorpå Hagen argumenterte med at den arrangerte ekteskapstradisjon og deler av den bagasjen innvandrere kan ha med seg, er i strid med ”våre kristne verdier”.

Siden har begrepet ”kristne verdier” i denne debatten blitt erstattet av universelle, grunnleggende eller vestlige verdier – alle med samme formål; verken Norge eller kristendommen kan gjøre hevd på de verdier det norske samfunnet ønskes å tuftes på.

Men det er først innenfor det siste, eller kanskje de to siste årene, at flere også har begynt å innse at verdibegrepet må fylles med innhold. Hvilke verdier er det faktisk vi ønsker at det norske samfunnet skal videreutvikles på? Hvilke verdier går vi ikke på akkord med?

HRS har prøvd å ”selge inn” det vi mener er de grunnleggende verdiene, nemlig likeverd mellom mennesker, likestilling mellom kjønn, ytringsfrihet og religiøs frihet (verdier som for øvrig er nedfelt i HRS’ formål), og har langt på vei lykkes med det. For nå er det sjelden vi hører en politiker, uansett politisk ståsted, uttale seg om samfunnets verdier uten at nettopp de overnevnte listes opp.

Men i Tyskland ser det ut til at forbundskansler Angela Merkel går i ”religionsfella”. For ifølge Merkel vil det styrke muslimenes integrering i landet hvis tyskerne mer selvsikkert vedstår seg de kristne verdier. Tyskland skal rett og slett bli mer kristent, hvis landets leder får det slik hun vil. Hennes parti, det konservative CDU, vedtok derfor i går en resolusjon hvor partiet vedkjenner seg landets ”jødisk-kristne røtter”.

I resolusjonen heter det:

Den kristne-jødiske tradisjon, antikkens filosofi, opplysningens tidsalder og våre historiske erfaringer utgjør den ledende kultur i Tyskland.

På partidagen i Karlsruhe for noen dager siden, sa Merkel følgende om forholdet mellom verdier og islam:

– Landet lider ikke under for mye islam, men under for lite kristendom. Vi har for få diskusjoner om det kristne menneskesynet. Tyskerne har bruk for flere offentlige debatter om de verdier som leder oss og om vår jødisk-kristne tradisjon.

CDUs resolusjon og kanslerens uttalelser, sammen med bokutgivelsen til Thilo Sarrazin, som for øvrig selger svært godt i Tyskland, og lederen i CSU (det bayerske søsterpartiet til CDU) sitt krav om å stoppe innvandringen fra ”fremmede kulturkretser”, har skapt debatt om islams plass i det tyske samfunnet.Journalist Heidi Dachs skriver i Kristelig Dagblad:

Blandt de konservative græsrødder er der mange, der deler Thilo Sarrazins meninger, hvorimod unionens ledelse de seneste år ofte har udvist imødekommenhed over for de muslimske indvandrere. Regeringen har for eksempel igangsat en stor islamkonference med deltagelse af flere muslimske organisationer, CDU har i delstaten Nordrhein-Westfalen oprettet et integrationsministerium, og Tysklands første muslimske minister er blevet udpeget i den konservativt ledede delstat Niedersachsen.Senest har to konservative politikere præget islamdebatten i modstridende retninger. På den ene side har forbundspræsident Christian Wulff understreget, at islam er del af det tyske samfund, og på den anden side har lederen af CSU, Horst Seehofer, langet ud efter indvandrere fra især Tyrkiet og de arabiske lande, fordi de efter hans mening ikke er villige til at respektere det tyske samfunds værdier og kun nasser på velfærdsstaten.Ifølge avisen Tageszeitung har Angela Merkel på partidagen i Karlsruhe nu vist, at hun ikke længere vil acceptere de forskellige udmeldelser fra CDU og CSU, og at hun fremover selv vil være den, der sætter tonen.»Vi kan regne med, at Merkel efter partidagen vil styre partiet med hårdere hånd end før,» skriver avisen.

Men om Merkel har planer om å ”tvangskristne” tyskerne, om ikke annet i et verdimessig perspektiv, er det ikke alle som har forståelse for hva hun er i gang med. Det kan ikke minst tilskrives Tysklands historie.

Avisen Süddeutsche Zeitung mener den såkalte jødisk-kristne tradisjonen er hykleri:

Politikerne har oppfunnet noe som ikke finnes: en kristelig-jødisk tradisjon, en felles kultur. Det er snakk om et fellesskap som gjennom århundreder var fellesskapet mellom gjerningsmenn og ofre. Den jødisk-kristne historie består hovedsakelig av forfølgelse, fordrivelse og utryddelse av jøder. Nazistene har slått, skutt og gasset seks millioner jøder i hjel, og den såkalte kristne-jødiske forsoning begynte først under amerikansk press etter krigen. Det er snakk om et stort hykleri når politikere i dag taler om den kristne-jødiske tradisjon. I virkeligheten misbrukes jødene i politikernes forsøk på å kjennetegne muslimene som ufordøyelige, skriver avisen.

Merkel og Tyskland hadde nok vært mer tjent med å nærme seg verdidebatten på en mer presis måte. Heller enn at Merkel peker på kristendommens menneskesyn burde hun presisert hva hun snakker om. Slik sett er Merkels utspill bare et bevis på at det ikke nytter å snakke om et samfunns ”verdier” uten å gi det innhold. En del av denne debatten må selvsagt også måtte være hvordan ulike verdier, om det så er likeverd, likestilling, ytringsfrihet eller religiøs frihet, forholder seg innen islam.