Rita Karlsen

Bloggen ”Opplyste muslimer” er nå operativ. Bak bloggen står forfatter og filmskaper Walid al-Kubaisi. Han har startet bloggen med midler fra Fritt Ord, og ifølge bloggens slagord er ambisjonene høye: - Forteller deg hvordan det egentlig er.

Kvinnedagen fikk et noe bestemt uttrykk i Danmark. Fire statsråder måtte gå, to av dem kvinner, og fire nye menn ble satt inn. En av de mest interessante, er Søren Pind som integreringsminister. Pind er kjent for å avvise integrering, men taler derimot varmt for assimilering.

Så var dagen der igjen: kvinnedagen, eller som den het da den ble født for vel 100 år siden: kvinners internasjonale kampdag. Det var da kvinnekamp var klassekamp og omvendt. I dag er kvinnekampen blitt til kvinnedagen, der kvinner gratuleres med dagen. Er kvinnedagen redusert til en festdag for i hovedsak å feire tidligere kampers seire?

Et romantisk forhold mellom en muslimsk kvinne og en kristen mann skal ha medført til sammenstøt i Egypt. Kristne beskylder Det muslimske brorskapet for at å stå bak kirkebrenning.

En meningsmåling viser at president Nicolas Sarkozy mister grepet om velgerne, mens Marine Le Pen fra ytterste høyrefløy fosser frem i kampen om å bli Frankrikes neste president.

Av og til henger ikke svaret på greip med spørsmålet – og av og til kommer svaret uten noe spørsmål. I dag forteller førsteamanuensis Stig Jarle Hansen og masterstudent Therese Arnesen oss om Det muslimske brorskapets uløselige bånd mellom politikk og religion, deres overordnede mål med kalifatet, organisasjonens støtte til demokrati bygd på sharia og konservative holdninger som gir seg utslag i bruk av Hudud-straffer. Og svaret? Det er tilrådelig med dialog.

Morgenbladet har startet opp en spalte, den såkalte ”Etikeren”, som kunne vært interessant, men som dessverre fremstår som mer enn komisk. Hvem denne overdommeren - eller ”etikeren” - er, forblir en hemmelighet, og det er kanskje like bra. Også spørsmålsstilleren, eller den som fremlegger det etiske problemet, er anonym. Således aner jeg aner ikke om det hele er oppspinn, men den anonyme etikeren fornekter seg i alle fall ikke.

Pakistansk minoritetsminister Shahbaz Bhatti ble i dag drept da ukjente gjerningsmenn åpnet ild mot bilen idet han var på vei til jobb. Bhatti, som var den eneste kristne ministeren i regjeringen, har gått inn for endringer i Pakistans strenge blasfemilovgivning.

Så tok da endelig FNs menneskerettighetsråd til vettet og utestengte Libya. Etter først å ha tillatt land som notorisk bryter FNs universelle menneskerettighetserklæring på det groveste som likeverdige medlemmer av Rådet, har nå opprørene i Midtøsten og araberland fått Rådet på andre tanker. Spørsmålet er likevel om dette er en handling fra Rådets side fordi de står på menneskerettighetenes side, eller om det bare er en politisk markering. For Rådet sliter med sin troverdighet.

Svenske Aftonbladet har interessert seg for hvem som egentlig eier stormoskeen i Malmö, og de synes en smule overrasket over både hvem eiere er og at moskeenes overhode ikke vil innrømme eierskapet. Muslimenes storstue i Malmö, Islamic Center, eies av Muammer Gadaffi. Det hevder moskeens overhode Bejzat Becirov at han ikke kjenner til.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) utarbeider hvert år en trusselvurdering for det kommende året, og i dag kom årets åpne rapport. Mye er det samme som for i fjor, men radikaliseringen synes å ha blitt definert mer nasjonalt og det er tatt inn grupperinger som islamfiendtlige grupper. I tillegg pekes det konkret på Iran som forsøker å få informasjon som gjør det mulig for dem å anskaffe masseødeleggelsesvåpen.

I dagens åpne trusselvurdering sier PST at det er en viss økning av høyreekstreme grupper, samt islamfiendtlige grupper, og det fryktes konfrontasjoner mellom disse og venstreekstreme grupper. En ny undersøkelse fra Storbritannia bekrefter at stadig flere sympatiserer med ekstreme nasjonalistgrupper, men frykter de samme gruppenes identifisering for voldsbruk.

Mens regime etter regime står for fall i Midtøsten og araberlandene, er det blitt stilt spørsmål ved hvem de samme landene har som forbilde. Egypt skal visstnok se til Tyrkia, men hva gjelder Tyrkias syn på kvinner er det lite å kopiere. Nye tall avdekker at nesten 1.000 kvinner ble drept i 2009, som er en ufattelig økning på 1.400 prosent drepte kvinner på et år for perioden 2002-2009. ”Maktubalanse i samfunnet,” forklarer professor.

Overskriften er oppbrukt. Så igjen må vi bare konstatere at rekordhøy innvandring til Norge gir høy befolkningsvekst. Fortsetter utviklingen, og ingenting tyder på noe annet, vil alle SSBs prognoser om den fremtidige befolkningsutviklingen i Norge gjøres til skamme.

I går langet broren til den drepte Faiza ut mot medias dekning av saken. Broren, Ahmed Fawad Ashraf, hevder at media gjorde familien til ”gisler i eget hjem”, at journalistvenner utnyttet bekjentskapet og at medias dekning var et karakterdrap av Faiza. Sistnevnte henspiller på at media bygde saken på rykter og udokumenterte påstander. Jeg spør meg; hva er det Ahmed vil?

I går falt dommen i Oslo tingrett i tvangsekteskapssaken der både fetteren/ektemannen, jentas foreldre og svigerforeldre er tiltalt. Alle, utenom jentas onkel som har rømt landet, fikk flere års fengsel. Det mest oppsiktsvekkende ved dommen er at de involverte ikke bare dømmes for å ha bidratt til et tvangsekteskap, endog med et barn idet jenta bare var 13 år da ekteskapet ble inngått. De dømmes også for medvirkning til voldtekt og vold av barnet. En slik dom vil forhåpentligvis skape en avskrekkende presedens.

Hva har Sarkozy, Cameron og Merkel til felles? Ja de er alle statsledere, men noen synes også formodentlig å se hornene vokse ut av deres panner. De er som statsledere nedkommet fra helvete. Hjerterå, egoistiske, følelsesløse og ukloke. De har nemlig avskrevet multikulturalismen. De omtaler multikulturalismen som et mislykket eksperiment. Nå peker Sarkozy, Cameron og Merkel på Europas grunnleggende frihetsverdier. Plan B er å rykke tilbake til start: Ta del i våre grunnleggende verdier. Sarkozy, Cameron og Merkel står opp for et borgerlig fellesskap. Det er det fremtiden skal bygge på.

I årevis har HRS jobbet for et fokus på barn som fødes med misdannelser på grunn av den bakstreverske praksisen med inngifte i familien. I Norge hadde vi nesten utryddet denne praksisen, som dessverre ble gjeninnført med innvandringen fra en del land. Men å ta til ordet for gjeninnføring av et forbud mot ekteskap mellom slektninger, ble selvsagt imøtegått med de sedvanlige flosklene: fremmedfiendtlig og stigmatiserende – ja, personangrep med andre ord. Den sterkeste kritikken kom fra den altmenende Abid Raja (V), ikke minst gjennom hans hat mot HRS/Hege Storhaug. I dag skilter han derimot med å være for et forbud. Det er politisk klovnerispill satt i system.

Fremskrittspartiet vil ha DNA-registre for alle som kommer til Norge som asylsøkere og personer som kommer via familiegjenforening. Håpløst, ellevilt og diskriminerende, svarer godhetsindustrien. Det er tydeligvis helt galt å få kontroll med hvem som kan få permanent opphold i Norge, i tillegg til å stoppe en del av misbruket som ukjent identitet bringer med seg. Imens misbrukes barn som Sahra.

For noen dager siden fikk HRS et tips om at forsiden på Vegdirektoratets håndbok om ”Universell utforming av veger og gater” var prydet av et forsidebilde som etter all sannsynlighet skulle illustrere Norges ”mangfold”. Vi innrømmer at vi slett ikke var sikker på om bildet var reelt eller om det var manipulert. For vi hadde store problemer med å forstå hva en niqabkvinne hadde på bildet å gjøre. Nå viser det seg at det faktisk var reelt, men at Statens vegvesen har tatt til vettet. Bildet er fjernet.

Innvandring og integrering synes å være et politisk område der alle aktuelle land må gjøre de samme tabbene. Det til tross for at flere statsledere nå erklærer den flerkulturelle ideen som død. Rett og slett fordi den aldri har vært levedyktig. Men igjen og igjen vitner vi at det er langt fra skepsis til handling. Stadig flere politikere i Norge uttrykker at de misliker for eksempel hijab på småjenter, tildekking av kvinner i det offentlige rom og fremveksten av muslimske privatskoler. Men å gjøre noe med det, ja det synes svært så vanskelig.

Enhver kritikk rettet mot islam møtes med samme argument: kritikken har grobunn i islamofobi. Muslimske talspersoner må ta seg sammen og argumentere mer faktuelt. Denne gangen er de islamofobe en gruppe KrF-politikere. Dessuten begynner vi å bli lei av muslimer som snur kappa etter vinden.

Som kjent er utenriksminister Jonas Gahr Støre tilhenger av dialog. I en kronikk i The New York Times fastslår Støre imidlertid at det allment aksepterte vestlige perspektivet knyttet til opprør i arabiske land er at man ikke må ha noe med islamske bevegelser å gjøre, for det er veien fra verre til verst. Men er dette et allment akseptert vestlig perspektiv? Det kan heller virke som om Støre bygger på falske premisser for å rettferdiggjøre sin løsning, dialog - også med dem vi ikke liker.

Er det greit at såkalt religiøse hensyn overstyrer det som er etablert som allmenn praksis og respektfull god hygiene? ”Utfordringen” knytter seg til offentlige svømmebassengbrukere som både dusjer og er i bassenget påkledd. Driftsledere hevder at renseanleggene er så gode at denne form for påkledning ikke er et hygienisk problem, men andre brukere reagerer med å vende offentlige basseng ryggen.

Torbjørn Røe Isaksen (H) påstår i dag at multikulturalismen i Norge aldri har fått fullt gjennomslag. Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner. For rådende politikk på området har nettopp vært multikulturalismen. Det nye er at er det er kommet frem stadig flere kritiske stemmer til multikulturalismeideologien, men politisk endringer gjenstår i Norge.