Rita Karlsen, HRS
For ikke så lenge siden møtte jeg en barndomskamerat som jeg i mine unge år trente svømming med. Han var usedvanlig dyktig, så da jeg møtte han igjen tok jeg det som en selvfølge at han ennå opprettholdt sin lidenskap. Men den gang ei, kunne han fortelle. Han hadde flyttet til Oslo for flere år siden og de første årene var han svært aktiv i svømmemiljøet, men etter hvert som flere og flere, både gutter og jenter, inntok bassenget etter å ha dusjet med klær på og med klær i bassenget, følte han at det var direkte uhygienisk. Selv organisert svømmetrening, med han selv som trener, bød han imot. Hans ramsalte kritikk av utviklingen lød omtrent slik:
– Jeg fatter ikke at det er blitt akseptert at det både dusjes og bades med tøy på. Det er direkte ekkelt å være i bassenget og støte på personer i klær. Kanskje er klærne rene, hva vet jeg, men vi fikk innprentet fra tidlig barndom at i bassenget – ikke minst av respekt for de andre – så dusjet og vasket man seg nøye før vi i det hele tatt stakk tåa nedi. Badevakter skuet på oss med falkeblikk i dusjen, og mer enn en gang har jeg opplevde at snikdusjere, de som knapt hadde tid til å væte håret før de skulle i bassenget, ble stoppet og geleidet tilbake til dusjen med streng beskjed om å vaske seg ordentlig. I dag dusjer både menn og kvinner, sistnevnte enda verre enn førstnevnte, med (mer) klær på. Hvilken kontroll er det med at disse ikke tar med seg både det ene og det andre i bassenget? Nei, det ble faktisk så motbydelig at jeg aldri hadde noen følelse av at vannet var rent nok, tvert imot ble jeg kvalm av vannet. Bedre er det ikke at andre tar etter. Det blir en slags kjedereaksjon av ”bluferdighet”, kan den dusje med klær, så gjør jeg også det. Jeg opplevde som ung gutt på 1970-tallet at Norge virkelig investerte i likestilling i praksis. Jenter og gutter kunne være i bassenget samtidig, en utvikling jeg husker godt, og som gjorde noe med meg i likestillingens navn. Kjønn ble ”normalisert”. I dag kastes alt på båten. Jeg bryr meg ikke døyten om at det sies at påkledning er av religiøse hensyn. Hva blir det neste? Krav om hellig vann? Så sies det at det er viktigere at disse lærer å svømme heller enn hva de har på seg. Jeg er selvsagt enig i at det er viktig at alle lærer å svømme, men det finnes reglementer. De skal følges. De skal gjelde alle. Alt annet er respektløst. Nei, jeg har snudd de offentlige bassengene ryggen.
Argumentasjonen handler hovedsakelig om ”teknisk hygiene”, altså om renseanlegg tåler den antakelig økte bakteriefloraen. Skal vi tro driftsledere omkring i landet tåler renseanleggene det. Inntil for et par år siden var det ikke tillatt i de fleste basseng i Oslo med heldekkende tøy. I august 2009 fortale imidlertid avdelingssjef i Idrettsetaten i Oslo kommune, Jan Zander, til NRK.no at tøy ikke er noe problem ”så lenge det ikke belaster renseanlegget unødig, eller hemmer bevegelse og aktivitet i bassenget.”
– Det er noen som har behov for å dekke seg til. Vi synes det er viktig at flest mulig som bor i denne byen har tilgang på badene, og bruker badene. Og da forsøker vi i hvert fall innen rimelighetens grenser å ivareta også disse menneskenes interesser, sier Zander.
Så kan en spørre: Hvem har egentlig ”behov” for slik tildekking? I beste fall er det egen hellig overbevisning, som slett ikke lyder godt hvis vi snakker om barn, men i mange tilfeller er det nok ektemannen, faren eller andre muslimske menn som har (det religiøse) ”behovet”. Den gang svarte Ella Gosh, leder for Primærmedisinsk Verksted, at muslimske kvinner hadde vært forhindret fra å bruke bassengene på grunn ”klesforbudet”. Hun mente at det ”er viktig å tilrettelegge for muslimske kvinner som ønsker å bruke badene, men som også ønsker å være tildekket.”
– Mange av våre brukere er muslimer, og de er opptatt av å ikke bli sett avkledd i offentlighet, sier Gosh.
Nylig kunne vi lese på NRK.no at Husebybadet i Trondheim har kommet opp i samme uføre:
I Trondheim har burkabadande kvinner i kommunale badebasseng vakt reaksjonar. Men muslimske kvinner som vil bade med kleda på kan gjere det.
– Konklusjonen er faktisk ja, seier leiar for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune, Ellen Birgitte Strømø.
Eit avisinnlegg frå ein gjest i Husebybadet tidlegare denne veka, fekk Trondheim kommune til å sjekke saka. For gjesten reagerte på at personar i burka, genser og bukse, brukte bassenget.
– Vi må seie at vi ikkje ønskjer at folk skal bade med kleda på, seier Strømø.
Men alle som bruker burka, hjab eller vadmjølsbukser og selbukofte, kan faktisk hoppe i bassenget med kleda på.
Deretter får vi en innføring i det effektive renseanlegget. Men det jeg reagerer på er om jeg faktisk har vært lurt hele livet? I alle fall har jeg bestandig hatt opplevelsen av at det eksisterer et bassengreglement, som i klare ordlag hadde instrukser for både dusjing og bekledning. Reglementet var slått opp både i garderobe og dusjrom, og var ufravikelig. Hvis ikke driftsleder ved mitt ”oppvekstbasseng” var særdeles kreativ, dvs. innførte «egne» rtuiner, kan det synes som om slike reglementer er sterkt utvannet?
Heller ikke Folkehelseinstituttet synes å være fornøyd med endret praksis. Å dusje med klær på mener Folkehelseinstituttet er grisete. Avdelingsdirektør Truls Krogh sier til NRK.no at det er svært viktig å vaske seg grundig.
Han sier visse typer bakterier kan gi alvorlige infeksjoner, og at renseanleggene ikke klarer å ta unna all skitten dersom folk ikke vaskar seg før de går i bassenget.
Alle offentlige badebasseng har regler om såpevask av hele kroppen før bading, men det er slett ikke alle som gjør som de skal.
Men det er kanskje barn som burde styrt dette landet. I alle fall har badegjest ved Moa svømmehall i Ålesund, Anna Elida Tørlen (5), oppskriften klar hvis noen ikke vil vaske seg ordentlig:
– Da er det lurt å si fra om at man må dusje. Ellers så kan vi kaste de bort til dusjen.
Men i de voksnes verden er det ikke handling som står i høysete – og da er det ikke langt til forbud. Kristian Dahlberg Hauge (FrP) vil ha slutt på klær i bassengene i Trondheim og annonserer på NRK.no at han vil ta opp temaet i formannskapet i dag:
– Jeg vil foreslå å forby bruk av dekkende klær i kommunale basseng. Det gjelder både hijab og andre klær som ikke har noe i et basseng å gjøre.
Nå er jeg igjen havnet i den situasjonen at jeg er enig med FrP i hensikt, men mot forslaget. Forrige gang var religiøse og politiske symboler i domstolene. For Norge synes å være på full fart inn i en svært uheldig utvikling, nemlig at alt som ikke eksplisitt forbudt, er lov. Intensjonen med både kappeforskriften til domstolene og intensjonen med bassengreglementet bør ikke være til å misforstå. Problemet er at de ikke følges opp. Det har aldri vær meningen at man skulle bade eller dusje fullt påkledd. Nå må vi slutte å rote oss bort i religiøse krav. Skulle noe vedtas ved lov måtte det være at alle i dette landet, som har mulighet, lærer seg å svømme – og at de selvsagt følger bassengreglementet. Vi må bare hoppe i det.