Rita Karlsen

Jonas Gahr Støre får fullt gjennomslag både i SV og Sp for sin integreringspolitikk, melder Klassekampen. Dermed kan vi slå fast at dagens politikk står foran en stor snuoperasjon, ledet an av Aps egen snuoperasjon - som partnerne SV og Sp ikke kan annet enn å henge med på.

I dag kl. 10:30 legger utenriksminister Jonas Gahr Støre frem Aps integreringsutvalget sine forslag. Lekkasjene fra utvalgets arbeid tyder på at Ap har lagt seg tett opp til FrPs politikk. Men det store spørsmålet er likevel om forslagene vil ende ut i konkrete tiltak. Ting kan tyde på at her er det mye kreativ ordbruk.

Aps integreringsutvalg har nå gjort kjent sine mest sentrale forslag. Der finner vi ingen overraskelser. For selv om en rekke av tiltaksideene høres fine ut, følges de i liten grad av konkrete handlinger. Fortsatt synes det å være stat og kommune som skal bære hovedtyngden av kostnadene, og derav stilles det også få krav til de aktuelle innvandrere. Støre bruker velkjente ord i sin fremleggelse, under overskriften ”Mulighetenes samfunn”.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) ber FNs rasediskrimineringskomité (CERD) om å stanse kravet om norsktest av innvandrere. LDO mener at norskopplæringstilbudet må bli bedre. Når ble det legitimt at norsk politikk skal styres via noen aktørers klager til et organ som CERD, der CERD så kommer tilbake til Norge med krav om endringer? Denne praksisen må vurderes.

Årlig 15,7 milliarder kroner netto. Det er hva innvandringen fra ikke-vestlige land og deres etterkommere koster den danske stat, viser nye beregninger fra DREAM, foretatt for CEPOS. Dette er et tall som korresponderer godt med de beregninger HRS har foretatt for Norge. Samtidig arbeider flere departement – i Danmark – med en utredning om de økonomiske konsekvensene av innvandringen. I Norge er slike beregninger avspist som ”inhumane”.

Den tyske delstaten Hessen har bestemt seg for å innføre et forbud mot burka og andre ansiktsdekkende plagg. Begrunnelsen er at offentlige ansatte er forpliktet til å opptre religiøst og politisk nøytralt. Men kvinnen som er utgangspunktet for forbudet, kan være økonomisk motivert. I så fall tjener kommunen på å sette foten ned, ellers så kan de ende opp med en "business" som i Sverige, anført av den nylig sparkede Diskrimineringsombudsmannen.

Hans Olav Syversen (KrF) har spurt fung. forsvarsminister Grete Faramo (Ap) om hva som skal til for å forby den islamistiske og antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir i Norge, og viser til at den er forbudt i en rekke land, blant annet Tyskland. Justisministeren svarer med at man først må ha begått en straffbar handling, og peker på Regjeringens ønske om å møte uønsket og kritikkverdig virksomhet fra en organisasjon med dialog, debatt og saklig kritikk.

Jonas Gahr Støre (Ap) har hatt dialog med Det muslimske brorskapet i Egypt, en strategi som er stikk i strid med andre vestlige land sin holdning til den islamistiske gruppen. Men mens islamistene jubler over Støres dialogstrategi, hevder Støre selv seg misforstått. Liten tvil om at dialogpartene lærer av hverandre.

En kvinne tar følge med sin mann i et fire års vikariat i Birmingham. Hun opplever et segregert Birmingham, der Storbritannias lover tilsidesettes for intern justis og der hun som kvinne blir neglisjert. Tilbake i multikulturelle London forteller hun om sine erfaringer, men blir selv mistenkeliggjort. I en kronikk forteller hun om sine erfaringer, og peker på betydningen av at et land tar debatten uten angst for rasismeanklager.

I natt var det i gang igjen, for tredje gang på en uke. Tilfeldige personer ble beskutt med raketter og en bil sto i full fyr. Politiet karakteriserer opprøret som voldsomt. Samtidig sier de at bråket i Rosengård må avvises et ungdomsopprør. – Det er voksne menn som står bak angrepene, sier informasjonsleder i Skånepolitiet.

Den ulovlige innvandreren Maria Amelie (25) avdekker grunnleggende svakheter ved dagens innvandrings- og integreringspolitikk. Amelie har spilt et høyt spill ved å tre inn på den offentlige arena, men hennes taktikk har langt på vei lyktes. Gårsdagens uverdige behandling av Amelie vil antakelig utløse en debatt om mildere versus strengere innvandringspolitikk, men det er et forkastelig fokus. De såkalte ”humane” må innse at det nettopp er deres politikk slike som Amelie må betale for.

Frisch-senteret publiserte i går en rapport som viser arbeidsmarkedstilknytning og trygdebruk for ulike grupper innvandrere fra lavinntektsland. Tallenes tale er like klare som dystre. De forteller at disse innvandrernes yrkeskarriere i Norge er kort. De klarer knapt å stå i jobb i 10-15 år før de er over på trygd. De blir konsumenter heller enn bidragsytere. Det forteller oss at innvandringen til Norge ikke er bærekraftig. For visse grupper innvandrere er Norge et rent trygdeland.

Det viser seg at det kan være svært farlig for en innvandrer i Danmark å forlate islam og konvertere til en annen religion. Kristne og ateister sjikaneres av muslimer.

Lederen for Sveriges muslimske råd, en kvinne ved navn Helena Benaouda, har aldri møtt noen med muslimer med ekstremistiske holdninger. Aldri. Det lyder jo beroligende. Det er bare en hake ved det. Den samme Benaouda har en svigersønn som er pågrepet for mistanke om terrorplaner, ikke en, men tre ganger. I dag sitter svigersønnen fengslet for terrorplaner mot Danmark. Benaouda benyttes ofte som svenske muslimers talsrør, men etter selvmordsbomberen i Stockholm var hun ikke særlig villig til å snakke om muslimske ekstremister – derimot ville hun gjerne prate om Sverigedemokraterna og trusler mot moskeer.

Gårsdagens demonstrasjon i den største byen i Pakistan, Karachi, vitner om at den religiøspolitiske utviklingen i Pakistan står sterkt. Rundt 50.000 demonstranter møtte opp for å vise sin motstand mot endringer i landet strenge blasfemilovgivningen.

SVs Akhtar Chaudhry møtte i dag informasjonsleder i HRS, Hege Storhaug, til debatt. Chaudhry kom da med en gledelig nyhet; nemlig at han fullt ut støtter HRS’ verdigrunnlag for det norske samfunnet. Spørsmålet er om det er mer enn tomme ord fra Chaudhry.

Marokko har gjort endringer i familielovverket som skal ha styrket kvinners rettigheter. Endringene er gjort innenfor rammene av islam, og med kongens velsignelse, som sies å være grunnen til suksess. Det heter at andre muslimske land ser til Marokko for å lære. Men sett med vestlige feministiske øyne er det fortsatt en vei å gå.

NHOs årskonferanse 2011 bar tittelen ”Velferdsfellen” og ble frontet gjennom tre bølger: trygdebølgen, migrasjonsbølgen og eldrebølgen. Budskapet er at disse bølgene setter velferdsstaten under press. Budskapet er ingen sjokkerende ”nyhet” eller ”avsløring”. Det som eventuelt er nyheten er at NHO fronter problemstillingen, og dermed setter disse viktige, men betente, sakene på den offentlige agendaen. ”Avsløringen” i så måte er at Regjeringen, med statsministeren i spissen, helst ikke vil snakke om det. I alle fall ikke ennå.

Etter siste tids erfaringer, som skjøt fart etter terrorangrepene på World Trade Center i 2001, arbeider de fleste land i Vesten med å avsløre eventuelle terrorplaner og stoppe radikaliseringen. Etter å ha avdekket terrorplaner både i Norge, Danmark og Sverige, samt selvmordsbomberen i Stockholm i julerushet, har terroren kommet nærmere og således er trusselen blitt mer reell. Men hvordan forebygge terror? En av utfordringene er den benektelse eller beskyttelse som noen bedriver i forhold til islam. Terror i islams navn er politisk aktivisme og bør behandles deretter. Forsker og islamekspert Aje Carlbom påpeker at beskyldninger om islamofobi styrker islamistene. En utvikling vi også har erfart i Norge.

En ny undersøkelse fra Danmark viser at flertallet av danskene, syv av 10, ikke ser på islam som en trussel mot samfunnet. Det antas å henge sammen med at danskene har lært seg å skille mellom religionen islam, islamisme og muslimer. Forskere kaller det modenhet.

I de senere årene har religioner merkbart gjort seg mer gjeldende i de offentlige rom. Dette tilsier at forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i stadig sterkere grad er kommet på den politiske dagsordenen både i Norge og i mange andre land. Religioners plass i de offentlige rom stiller mange spørsmål. Skal det for eksempel gjøres mer plass til religiøse argumenter eller skal en stat søke å være mest mulig religiøs nøytral? Hvilket ansvar har offentlige myndigheter, samfunnet og individene for religion og livssyn, og motsatt: Hvilket ansvar har representanter for tros- og livssynssamfunn overfor staten, samfunnet og individene?

Tirsdag 21.desember ble nok en merkedag – av den tragiske sorten – for FNs menneskerettighetsråd. På samlingen i New York vedtok Rådet, nok en gang, en resolusjon som har som formål å bekjempe religionskritikk. I realiteten prøver resolusjonen å forby kritikk av islam. Og som om ikke det var nok; vedtaket var som ventet. Ingen tror lengre at FNs menneskerettighetsråd klarer å stå opp for menneskerettighetene. Rådet er blitt et arnested for en forsamling av muslimske land, som utnytter FNs menneskerettighetsråd som et skjold for å bedrive systematisk undertrykking av muslimer og andre i egne land. Der har de nasjonale lover som ivaretar maktmisbruket. Med FNs menneskerettighetsråd har de gode odds for å innføre samme undertrykkende regler i Vesten.

Økokrim slår alarm. Nordmenn snylter for minst 100 milliarder hvert år fra felleskassa ved å jukse på skatten. Neppe mange griner på nesen av skjerpet kontroll med dette jukset. Verre er det kanskje med den avdekkede trygdesvindelen i innvandrermiljøer. Hvordan gripe fatt i det uten å bli beskyldt for stigmatisering?

Per-Willy Amundsen og Christian Tybring-Gjedde, begge FrP, foreslår i dag 10 enkle råd for å forbedre integreringen. Rådene, som for eksempel å snakke norsk med barna sine, lese norske eventyr for dem og la barna leke heller enn å gå på koranundervisningen i fritiden, burde ikke skremme så mange. Men den gang ei, stigmatiseringskortet dras umiddelbart frem. Ikke minst fordi Amundsen og Tybring-Gjedde bruker hendelsen i Sverige som inngangsport.

Ikke før har den tragiske hendelsen i Sverige roet seg noe ned, før lignende planer avdekkes i Storbritannia. I Sverige er politiet usikre på om bombemannen opererte alene, mens politiet i Storbritannia har arrestert 12 menn. Britisk etterretning mener at de hadde tenkt å gå til angrep midt i Londons julerush og mot kjente attraksjoner i London.