Dansk Folkeparti (DF) har ønsket at en pakistansk mann skal fjernes fra den kommende statsborgerskapslisten som vil gjøre 2.055 innvandrere til danske statsborgere i 2027.
Blant annet har DFs statsborgerskapstalsperson (indfødsretsordfører), Mikkel Bjørn, funnet et Facebook-innlegg fra 2016, hvor mannen har støttet en islamsk henrettelse.
– Regjeringen burde frata ham muligheten til å få dansk statsborgerskap. Hvis de ikke er villige til å gjøre det, må de i det minste være villige til at vi møter denne mannen ansikt til ansikt slik at vi kan få oppklart saken, sier Mikkel Bjørn.
Dette betyr, direkte oversatt, at mannen må møte til intervju med medlemmene av det danske Folketingets statsborgerskapskomité (Indfødsretsudvalg).
Pakistaneren har også delt grove antisemittiske innlegg på Facebook, der politikere blant annet blir kalt «jødiske agenter», og der en mann iført kalott blir omtalt som «det siste uekte barnet til en billig jødisk kvinne».
Medier som har vært i kontakt med mannen forteller at han ikke kan forklare hvorfor han delte disse meldingene. Men han understreker at han ikke går inn for vold eller drap.
«Jeg respekterer mennesker av alle religioner, fra alle bakgrunner og av alle kjønn. Jeg går inn for ytringsfrihet, gjensidig respekt og fredelig sameksistens», skriver han i en e-post.
Det er påtakelig hvor mange innvandrere – når de blir konfrontert med udemokratisk tankegods – viser til ytringsfrihet. Gjerne blandet inn med begreper som respekt og fred. Denne pakistanske mannen vet antakelig inderlig godt at dette er fraværende i hans hjemland Pakistan, islamsk henrettelse er derimot innafor.
Kriminelle og/eller antidemokrater?
De Konservatives Folketingsmedlem Christian Vigilius er helt enig med DF, og spør på Facebook: «Skal vi gi dansk statsborgerskap til folk som hater jøder?»
Vigilius mener at det ikke er til å tro at det spørsmålet er nødvendig å stille. Men tydeligvis er det det, sier han.
Med henvisning til den pakistanske mannen viser han til at han har sluppet gjennom regjeringens kontroll og havnet på listen over personer som skal tildeles dansk statsborgerskap. Han legger til at det heller er ikke første gang vi har hørt om denne typen ting. Tvert imot, det har vært den ene avsløringen etter den andre.
For eksempel fant Liberal Alliance nylig en kvinne på statsborgerskapslisten som gjentatte ganger har hyllet Hamas og de tidligere Hamas-lederne Yahya Sinwar og Ismail Haniyeh. De vil ha henne innkalt til et intervju med Folketingets statsborgerskapsutvalg.
De Konservative har krevd at regjeringen får orden over kontrollene før de begynner å dele ut danske statsborgerskap. Vigilius sier han gjentatte ganger har spurt regjeringen om de kan garantere at det ikke er kriminelle eller antidemokrater blant de 2.055 som nå står på listen. Uten å ha fått den garantien.
Vigilius mener det hele er «ganske enkelt».
Dansk statsborgerskap er ikke noe man har krav på. Det er et privilegium som gir tilgang til fulle politiske rettigheter og medbestemmelse over Danmarks fremtid.
Derfor bør vi selvfølgelig ikke gi dansk statsborgerskap til folk som hater jøder, hyller islamistiske terrorister eller på annen måte vender seg mot de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt er bygget på.
Han kritiserer videre sosialdemokratene, som er travelt opptatt med å fortelle hvor streng innvandringspolitikken deres er, og mener det ikke går opp. «De Konservative kommer ikke til å stemme for å gi dansk statsborgerskap til 2.055 personer før det er skikkelig kontroll over hvem vi slipper inn i det danske folkefellesskapet.»
Det burde være et ukontroversielt standpunkt, legger han til.
Screeningsmodell
Hvert halvår legges det frem en liste i Folketinget som gir nye innvandrere mulighet for å få tildelt dansk statsborgerskap. Dette hevdes å gjøres etter en typisk lang og omfattende prosess. Men den har åpenbart sine svakheter.
Den siste tildelingen av statsborgerskap falt imidlertid sammen med at statsminister Mette Frederiksen (S) skrev ut nytt folketingsvalg, som ble holdt i mars, og ble derfor utsatt.
Det sentrale elementet rundt listen som gir dansk statsborgerskap til 2.055 nye innvandrere har vært hvorvidt de har blitt tilstrekkelig kontrollert for antidemokratiske holdninger.
Over tid har det vært diskutert å lage en screeningsmodell for personer som søker om dansk statsborgerskap for å avdekke om de har antidemokratiske synspunkter. Regjeringen har imidlertid endt opp med å bestemme seg for at den vil legge frem statsborgerskapslisten før denne screeningsmodellen er klar.
Det kan tyde på at løsningen ikke er så enkel likevel, så da tar man igjen sjansen på at det skal gå bra. Erfaringene tilsier imidlertid at det ikke går så bra. Verken i Danmark, Norge eller andre land i Vesten.