Sannsynligheten for ekstravalg i Sverige blir nå vurdert som betydelig og økende av flere svenske kommentatorer og politikere, etter at Riksdagen allerede har stemt nei til to statsministerkandidater, Magdalena Andersson (S) og Elisabeth Thand Ringqvist (C), siden valget 13. september 2026.
Ifølge den svenske grunnloven utløses det automatisk ekstravalg dersom Riksdagen stemmer nei til stortingspresidentens (talmannens) forslag til statsminister fire ganger. Det gjenstår nå bare to forsøk før et nytt valg blir uunngåelig. Ekstravalget skal da gjennomføres på en søndag innen tre måneder etter den fjerde avstemningen.
Et ekstravalg frykter antakelig spesielt sosialdemokratene, da de i stadig økende grad mister grepet om velgerne.
Satser på mindretallsregjering?
Akkurat nå har talmann Andreas Norlén gitt Ulf Kristersson (M) sonderingsoppdraget på den borgerlige siden (Tidö-partiene), som fikk 173 mandater ved valget mot de rødgrønnes 176. Etter at Sverigedemokraterna (SD) nylig ga beskjed om at de frafaller kravet om ministerposter i en eventuell ny regjering har Kristersson fått én uke ekstra. Frafall av dette kravet fra SD gir også Centerpartiet (C) en utfordring, da de ikke ville gå inn i en regjering på borgerlig siden hvis SD skulle få plass i regjeringen. Men C nekter også å gå i regjering med Vänsterpartiet (V).
Magdalena Andersson ønsker et nytt sonderingsoppdrag fordi hun påstår det har oppstått «bevegelse i regjeringsforhandlingene» på den rødgrønne siden, og hun mener hun nå kan utforske en ny regjeringskonstellasjon uten V. Det vil i så fall bli en mindretallsregjering sammen med C og Miljöpartiet (MP). Samtidig vil Andersson hindre at Riksdagen «kaster bort», som hun sier, den tredje av fire mulige statsministeravstemninger på Ulf Kristersson dersom han ikke har et flertall. I klartekst: Hun satser «alt» på at C forblir på «hennes» side og at V blir lojal selv om de ikke får bli med i regjering – som de absolutt vil.
Men det spørs om ikke SD vil være en mer lojal støttespiller enn V på hver sin side.
Vi kan jo bare tenke oss hva det vil koste Sverige, for Andersson må nok love gull og grønne skoger både til C og V, i tillegg til å få en mindretallsregjering.
Men selv om hun forlanger et flertall bak Kristersson, er hennes eget «flertall» heller syltynt. Og velgerne er ikke fornøyd med hva Magdalena Andersson får til.
Ny nedtur
I SVT/Verians novembermåling har partiet sin laveste oppslutning siden Andersson tiltrådte høsten 2021. Ifølge Verians velgerbarometer har da også velgerne gjort noen endringer siden valget.
– Den økende kritikken av S sin håndtering av regjeringsdannelsen har sannsynligvis påvirket støtten til partiet, sier Per Söderpalm, opinionsleder i Verian.
I valget, altså for 59 dager siden, oppnådde sosialdemokratene 28,02 prosent. I oktobermålingen lå de på 28,5 prosent og på denne målingen 26,1. Moderaterna fikk 19,85 prosent ved valget, i oktober 22,9 og i denne målingen 23,3 prosent. Med andre rykker M stadig nærmere S.
Fra SVT:
Tidö-partiene har totalt 50,6 prosent sammenlignet med de rødgrønne partienes 47,7 prosent. At Tidö-partiene ligger foran de rødgrønne på en Verian-måling er første gang på over fire år.
Samtidig gjør V det like bra på denne målingen som ved valget (8,4 mot 8,5). Journalist Elisabeth Marmorstein i SVT konkluderer:
– De som har håpet at fallende meningsmålinger skulle få V til å gi etter for sitt krav om ministerposter, bør nok tenke seg om igjen.
Like bra går det ikke med C. De fikk 7,03 prosent ved valget, i oktober 6,3 og i denne målingen 5,7 prosent. Partiet lekker både til M og S.
C-partiet er splittet i synet på hvilken politisk side de skal lande på, og ledelsen holder digitale møter fortløpende. C-leder Elisabeth Thand Ringqvist har krevd at både Magdalena Andersson og Ulf Kristersson skal leverer en «totalpakke» til C der de gjør rede for hvilken regjering de vil danne og redegjøre for politikken den vil føre. Så vil C ta sitt valg.
Ingen bør bli overrasket om det ender med ekstravalg, og for å være ærlig: Det tror jeg det svenske folk vil tjene på.