Den 25 år gamle pakistaneren Ali Kashif, som bodde i byen Brescia nord i Italia, ble avslørt i en undercover-reportasje av det italienske TV-programmet Fuori dal Coro på den italienske kanalen Rete 4. En journalist utga seg for å være en person som vurderte å konvertere til islam, og gjorde skjulte opptak av samtaler med Kashif inne på to islamske sentre i Brescia. Under sendingen uttalte Kashif at det er akseptabelt å gifte seg med 9 år gamle jenter med henvisning til islamsk lov, og han knyttet «voksen alder» til puberteten.
Etter omfattende offentlig raseri beordret politimesteren i Brescia og det italienske innenriksdepartementet at Kashif umiddelbart skulle utvises. Myndighetene erklærte at uttalelsene hans utgjorde en direkte trussel mot offentlig orden, sosial stabilitet og barns sikkerhet.
Bakgrunnen for den resolutte handlingen var at utlendingsmyndighetene oppdaget at Kashif ikke lenger hadde en gyldig oppholdstillatelse. Dermed brukte politiet eksisterende nasjonale sikkerhetslover for å kunne å gå utenom langvarige rettslige anker. Det var altså en administrativ utvisning fremfor en straffeprosess.
Han ble pågrepet, eskortert til Milano Malpensa lufthavn av italienske immigrasjonsbetjenter og fløyet tilbake til Islamabad i Pakistan.
Sharia
Mange medier, som The European Times og uavhengige Midtøsten-tenketanker som Middle East Forum, har beskrevet i detalj hvordan saken startet. De legger vekt på at ordene falt ved bruk av skjult kamera, og at Kashif hevdet at jenter helt ned i 9-årsalderen er voksne etter sin første menstruasjon, og dermed kan giftes bort til menn i 30- og 40-årene (eller eldre).
«I vår islam blir en jente voksen etter 9 år og etter at menstruasjonen har begynt. Koranen sier at hun kan giftes bort», sier Kashif.
Han understreket samtidig at ekteskapet var betinget av foreldrenes godkjennelse: «Etter (at hun er) 9 år, etter 10 år, etter 13 år, er hun en voksen. Du kan gifte deg med henne. Det er en tradisjon.»
Disse uttalelsene ble av italiensk politi og rettsvesen vurdert som en direkte oppfordring til seksuelt misbruk av barn og som en alvorlig trussel mot offentlig orden.
De to islamske sentrene i Brescia rykket i ettertid ut og tok offisielt avstand fra Kashifs uttalelser. De presiserte at koranen etter deres syn verken åpner for eller legitimerer ekteskap med mindreårige. Denne «presisjonen» er bare tull. På s. 576 i koranen (Einar Bergs oversettelse, 1989), åpner kapittel 65, med tittelen Skilsmissen, med henvisning til ”ventetid”, altså den tiden en kvinne skal vente etter skilsmisse (såkalt idda), før hun kan gifte seg igjen. Idda ble innført av Muhammed for å optimalt sikre kjennskap til eventuelt farskap før gjengifte. Først omtales skilsmissereglene for voksne, menstruerende kvinner. Dernest kvinner som er i menopausen. Her sies dette: ”For dem av deres hustruer som har avskrevet menstruasjonen, – om dere er i tvil, så er ventetiden tre måneder, og også for dem som ennu ikke har menstruert” (min uthevelse). Altså åpner koranen for barneekteskap, noe også Muhammed praktiserte da han giftet seg med ni år gamle Aisha.
Umiddelbart etter at TV-programmet ble sendt, fremmet parlamentsmedlemmer fra regjeringspartiet Fratelli d’Italia (Italias brødre, som er Giorgia Melonis parti) en offisiell hasteforespørsel til innenriksministen. Saken ble brukt som et bevis på at det finnes «skyggesamfunn» i Italia der europeisk lovverk overstyres av muslimske tolkninger.
Saken førte også til lokalpolitisk aksjon i Brescia. Det ble fremmet krav om strengere overvåking og registrering av såkalte uavhengige kultursentre og moskeer for å sikre at imamer ikke forfekter ideer som strider mot italiensk straffelov.
Kompromissløse linje
I internasjonale oppslag trekkes statsminister Giorgia Melonis personlige og politiske linje frem som et hovedpoeng. I sosiale medier og alternative nyhetskanaler blir utvisningssaken brukt som et eksempel på Melonis kompromissløse linje overfor islam og beskyttelse av mindreårige. Det vises til hvordan italienske myndigheter klarte å fjerne ham fra landet på under 24 timer uten noen omvei med en langvarig rettsprosess. Med andre ord står Meloni for det motsatte av hva vår egen statsminister, Jonas Gahr Støre (og eks-minister Erna Solberg), står for.
Utover ren nyhetsdekning har saken utløst en bredere prinsipiell debatt om integrering og lovverk, spesielt i Sør-Europa.
Utvisningen av Kashif blir trukket frem som et klassisk eksempel på konflikten mellom europeisk barnerettslovgivning og tolkninger av sharia. Flere medier poengterer også at hendelsen skjedde i Brescia i Nord-Italia – en by som flere omtaler som en av Italias «islamske hovedsteder» på grunn av den høye andelen innvandrere fra muslimske land.
Kallenavnet har byen fått til tross for at de anslagsvis skal utgjøre 7 til 9 prosent av befolkningen i byen (den totale befolkningen er rundt 200.000 personer). De fleste muslimene kommer fra Marokko, Albania, Pakistan og Senegal.
Det har ikke kommet noen offisielle, høylytte protester eller diplomatiske sanksjoner fra myndighetene i Pakistan etter deportasjonen. Pakistan er dessuten folkerettslig forpliktet til å ta imot egne statsborgere som blir deportert på grunn av manglende visum eller oppholdsrett.
Håndhevingen av lover mot barneekteskap har historisk vært ujevn og svak i store deler av Pakistan, særlig i rurale strøk. Saken ble derfor i pakistanske uavhengige medier mest omtalt som en advarsel til andre migranter om hvor strengt europeiske land slår ned (det burde vel være «kan slå ned») på slike holdninger, heller enn som en sak pakistanske myndigheter ønsket å kjempe for.
Saken står således i dag som et skoleeksempel i italiensk politikk på hvordan Meloni-regjeringen demonstrerer handlekraft. Altså ikke noe snikk-snakk og stakkars-deg. I Europa gjelder europeiske lover – og europeiske verdier. Ferdig snakka.