Bare for å være i forkant av kritikerne; jo, det er selvsagt en stor glede at Høyre endelig har begynt å ta til vettet. Men det er for lite og for sent.
Åpenbart er det de voldelige opptøyene som startet i Frankrike, under dekke å være et slags skoleopprør, som har satt en støkk i partiet. «Plutselig» skjønner de at det samme kan skje i Norge – og etter all sannsynlighet vil skje.
Samlingen i Høyres bunn har nå fått det for seg at en streng innvandringspolitikk er et soleklart krav, men de tror ennå på bedre integrering.
Og hva skal så Høyre gjøre for å oppfylle sine nyervervede kunnskaper? Tja, si det.
Som de fleste nok har fått med seg går det helt, unnskyld uttrykket, ræva med Høyre på meningsmålingene. De har innsett at de er på full fart nedover i velgeroppslutning, der et ensifret tall er mer sannsynlig enn å rekke opp til anklene på Fremskrittspartiet. For mens FrP suser oppover prøver visstnok Høyre å legge en plan der de stjeler FrPs klær uten at noen skal merke det.
Lykke til med det.
Naiv innvandringspolitikk
Da det smalt i Frankrike, der det nå er innført portforbud visse steder og planlegges kutt i sosiale ytelser (som bostøtte og familietilskudd) for de som er tatt for å delta i opptøyene, ble det for mye selv for dannede Høyre. Nå ble gode råd dyre, og da fikk man visstnok bare kaste seg ut i det.
Først ut var visstnok 1. nestleder i Høyre, Henrik Asheim, som også sitter i Stortingets finanskomité. På Facebook kunne han melde at «Det vi ser i Frankrike er ikke et skoleopprør. Det er feilslått innvandrings- og integreringspolitikk, store sosiale forskjeller og en splittet nasjon.»
Wow! Ja, det er både feilslått innvandrings- og integreringspolitikk, store sosiale forskjeller og en splittet nasjon, men hvordan havnet Frankrike der? Da blir det straks vanskeligere for samme Asheim. Han er imidlertid ikke overrasket over det som har skjedd, fordi det i hans tolkning handler om «Venstreekstreme aksjonister (som) har infiltrert det som var begrunnede og legitime protester».
Det er en for enkel analyse. Visstnok har venstreekstreme (fra partiet La France Insoumise, LFI) oppildnet demonstrantene, men de har også tatt avstand fra det de kaller «apolitiske handlinger», som for eksempel plyndring. Så forklaringen, om enn så behagelig å dekke seg bak venstreekstreme, ligger nok et annet sted. Noe Asheim er innom, uten å ta innover seg hva det innebærer:
Frankrike er et av landene som har hatt en naiv innvandringspolitikk over mange år.
I Norge er det nå heldigvis relativ stor konsensus om at vi må føre en streng innvandringspolitikk, men vi må også lykkes bedre med integreringen.
Høyre er ett av de partiene som i flere tiår har stått for en naiv innvandringspolitikk, ikke minst fra Erna Solberg, som hadde Angela Merkel som sitt politiske forbilde. Når det spisset seg til i regjeringssamarbeidet med FrP valgte Høyre å sitte stille i båten. I dag ser vi hvem velgerne belønner.
Bablet fra Asheim om «bedre integrering» er bare nok en sovepute. Og samtidig har Høyre innsett at integrering handler om mer enn norsk språk og jobb – men så blir det en tynnere suppe:
Høyre har foreslått konkrete krav til nyankomne: Vi vil stille krav til norskopplæring med progresjon, fullføre et obligatorisk borgerkurs som inkluderer norsk historie, samfunnsstruktur, verdier og arbeidslivskunnskap og aktivt søker arbeid eller utdanning fra dag én, og delta i arbeidsrettede tiltak.
Å fullføre borgerkontrakten skal være en forutsetning for introduksjonsstønad, kvalifisering til velferdsordninger og innvilgelse av norsk statsborgerskap.
Ja, men hva utover norsk språk og jobb? Og har du sett, når Høyre kan dytte Frankrike foran seg – så kom det (min uthev.):
Mangel på arbeid, felles verdier og store forskjeller er som gift for samfunnet. Nå ser vi konsekvensene av dette i Frankrike.
Så milliardspørsmålet, hvordan skaper man felles verdier?
Null tillit
Neste ut fra Høyre var Mathilde Tybring-Gjedde. Du vet, datteren til Christian Tybring-Gjedde (CTG), men som hun ikke akkurat har snakket så høyt om – visstnok fordi CTG bla lagt for hat i MSM. Få politikere, kanskje med unntak av Carl I. Hagen, har måtte tåle mer hets, fordreininger av standpunkter og skjellsord enn nettopp CTG. Fordi? Han har hele tiden stått på en streng innvandringspolitikk og har fremmet en rekke tiltak.
Hva sier så Mathilde Tybring-Gjedde nå? (Jeg fikk meg i alle fall en god latter av hennes Facebook-post)
Jeg er en av dem som mener det er et liberalt standpunkt å være for en svært streng innvandringspolitikk.
Det er et liberalt standpunkt, merk deg det! For «Streng innvandringspolitikk er ikke et brudd med liberale verdier i vestlige land. Den er en forutsetning for den».
Også for MTG er bakteppet opprøret i Frankrike:
Det finnes flere forklaringer på det som skjer i Frankrike. Men det er umulig å forstå det uten å snakke om flere tiår med altfor høy innvandring og mislykket integrering. Forsteder der staten har trukket seg tilbake, der skolen ikke lykkes og der parallelle normer får vokse.
Liberale verdier forsvarer ikke seg selv. Ytringsfrihet, likestilling, velferdsordninger og rettsstat krever et samfunn med høy tillit og felles spilleregler. Det krever en stat som kan håndheve ordensmakt, og gi trygghet til alle, uavhengig av bakgrunn.
Dermed er MTGs konklusjon at vi ikke må ta imot flere innvandrere enn vi klarer å integrere (som igjen handler om mer enn språk og arbeid, legger hun til). Her kan vi igjen prøve å hamre inn litt vett i Høyre: Integrering er ikke noe vi gjør – de må ville det selv. Enhver som vil ta del i våre samfunn, klarer det helt utmerket – selv om det krever en stor jobb. Og samme spørsmål til MTG: Hvordan skal det gjøres?
Og et lite apropos: Når tør Høyre snakke om islam?
Så kan vi jo legge til da HRS ble fratatt statsstøtten (til jubel fra MSM) fra og med 2022 var det nettopp Høyre som gjorde det.
Tilliten til Høyre på innvandringspolitikken er fraværende. Velgerne vet det.