I 2024 mottok danskene under 11.000 visumsøknader fra tyrkiske statsborgere. Året etter kom det i underkant av 45.000, og så langt i år er det kommet over 70.000 søknader.
Den primære bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen for hotell-, restaurant- og reiselivsnæringen i Danmark, HORESTA, mistenker at søkerne utnytter gunstige danske forhold for å få enklere tilgang til Schengen-området, melder Berlingske. Avisen har således undersøkt omfattende materiale fra tyrkiske nettkilder der tyrkere gir hverandre råd om å søke om visum via Danmark.
Visum-business
På sosiale medier annonserer et stort antall byråer at de kan få Schengen-visum for kundene sine, viser Berlingskes gjennomgang. Samtidig gir brukerne hverandre beskjed om at det er mye enklere å få visum fra Danmark, Norge og Nederland enn for mange andre land.
Fenomenet koster ikke bare danske hoteller millioner av kroner i tapte inntekter for ubenyttede rom, men det avdekker også store svakheter i systemet.
Berlingske har funnet et høyt antall tilfeller der organisasjoner reklamerer med at de kan skaffe slikt visum. En rekke byråer deler til og med bilder av konkrete kunder de har hjulpet gjennom systemet.
På de tyrkiske forumene som avisen har gjennomgått, støttes dette:
«Jeg snakket nettopp med et rådgivningsbyrå. De sier at landene som for øyeblikket enklest utsteder Schengen-visum er Nederland, Norge og Danmark», skrev en bruker 13. september 2025.
En Facebook-gruppe og to forum på det godt besøkte tyrkiske nettstedet Eksi Sözlük avdekker hvordan tyrkiske statsborgere veileder hverandre for å søke om visum. Ifølge Berlingske er det et stort antall brukere som forklarer at de har søkt om visum til Danmark, men planlegger å reise videre til andre land i Schengen.
«Vil vi oppleve problemer i passkontrollen hvis vi flyr til Tyskland samme dag som vi reiser inn i Danmark?» spør en bruker i Facebook-gruppen. For med visum til Danmark, Norge eller Nederland får tyrkere tilgang til hele Schengen-området, og kan derfor i utgangspunktet reise fritt når de først har kommet inn.
Naive Merkel – og EU
I juli 2025 ble det innført nye regler som gir såkalte kvalifiserte tyrkiske søkere med god reisehistorikk lettere tilgang til langvarige visum med flere innreiser (flergangsvisum, multi-entry).
Ordningen har svært mye med EU og spesielt Tysklands tidligere forbundskansler Angela Merkel å gjøre. Bakgrunnen ligger i en av de mest omtalte politiske hestehandlene i nyere europeisk historie.
I 2015 opplevde Europa en enorm innvandringskrise. Flere hundre tusen mennesker reiste fra Syria og andre land via Tyrkia og over Egeerhavet til Hellas. For å stoppe denne strømmen tok Merkel initiativ til det som ble den beryktede EU-Tyrkia-avtalen i mars 2016.
Tyrkia lovet å stenge sine grenser og ta tilbake alle ulovlige migranter som kom sjøveien til de greske øyene. EU lovet til gjengjeld milliarder av euro i økonomisk støtte til Tyrkia, en modernisering av tollunionen, og full visumfrihet til Schengen-området for tyrkiske statsborgere. Som vi skrev da: Den nye avtalen som EU har fremforhandlet med Tyrkia er ikke bare meningsløs, den er direkte farlig.
Nå ser vi noen av konsekvensene. I et forum som Berlingske har gått gjennom konfronterer en bruker direkte denne utbredte praksisen der søkere bevisst bruker Danmark som et proforma reisedestinasjon.
«Du vet hva du gjør akkurat nå, ikke sant? Det er ingen ledige tider i Tyskland, så du søker i Danmark. Du drar til Danmark én gang, og deretter reiser du rundt i Portugal, Spania, Tyskland og Frankrike, ikke sant?» spør brukeren retorisk.
Hurtig saksbehandling er med andre ord blitt en salgsvare.
Enkelt inn, men ut …
At visumsøkere kan få en møteavtale på kort varsel i for eksempel Danmark er det flere brukere som påpeker:
«Kanskje Danmarks eneste fordel er at det er veldig enkelt å få time for visumsøknad. Du kan ta avgjørelsen i dag og sende inn dokumentene dine dagen etter», heter det fra én.
En annen istemmer: «Da vennene mine fortalte meg at det var enklest å få time hos Danmark, søkte jeg dit. Og det ordnet seg faktisk. Jeg lette etter time en uke i forveien, og det var ledige timer allerede uken etter. (…) På selve dagen tok alle prosedyrene ikke engang én time.»
En tredje forteller gladelig hvor enkelt det var for ham å få visum. «Når det går raskest, kan du til og med få en time hos Danmark allerede i morgen. Det er ikke nødvendig å kaste bort penger på et byrå. Jeg fikk time på én dag. Behandlingstiden tok to uker. Så banket de et femårig Schengen-visum i passet mitt.»
For å kvalifisere til et slikt langtidsvisum (Multiple Entry Visa – MEV) med 5 års gyldighet, må søkeren oppfylle flere kriterier:
- God visumhistorikk: Søkeren må vanligvis ha hatt og brukt minst to Schengen-visum på lovlig vis i løpet av de siste tre årene.
- Dokumentert reisebehov: Søkeren må bevise behov for å reise regelmessig til Schengen-området (f.eks. på grunn av jobb, forretninger eller nær familie i Europa).
- Ren vandel og økonomi: Det kreves plettfri reisehistorikk (at man alltid har reist ut i tide), og solid dokumentasjon på stabil økonomi i Tyrkia.
Man trenger ikke ha god fantasi for å skjønne hvor enkelt det er å jukse med ovenstående, i tillegg til at er en først inne i Europa, er det alt annet enn enkelt å få vedkommende ut igjen.
I tillegg er det forenklinger for utvalgte grupper. Etter oppdateringene som har kommet de siste par årene, har EU åpnet for at visse grupper kan få langvarige visum raskere. Dette gjelder spesielt forretningsreisende, akademikere, studenter og lastebilsjåfører i internasjonal transport.
Og selv om visumet er gyldig i 5 år, betyr det ikke at man kan bo i Europa sammenhengende etter gjeldende regler. Man må overholde 90/180-dagersregelen. Det betyr at søkeren maksimalt kan oppholde seg i Schengen-området i 90 dager i løpet av enhver rullende periode på 180 dager, altså ca. tre måneder per halvår.
«Latterlig enkelt»
Ifølge Berlingske forteller et stort antall brukere at det er helt vanlig praksis å bestille hoteller man aldri møter opp på. I noen tilfeller fungerer reservasjonen utelukkende som en proforma reiserute, noe som får det til å se ut som om søkerne skal oppholde seg i Danmark.
Andre forklarer at ventetiden ofte er så lang at de uansett måtte skrote den opprinnelige reiseplanen. «Søknad: 12. mai. Reisedato: 28.–30. juni. En reiserute som selvsagt havnet i søpla :)», skriver en bruker.
«Avbestill reservasjonene umiddelbart og vent på en e-post (fra ambassaden, red.) for å lage nye», skriver en annen.
Brukere anbefales også uttrykkelig å benytte hotellreservasjoner med avbestillingsmuligheter for å unngå økonomisk tap for slike proforma-søknader. «Bestill et hotell – uten forhåndsbetaling – på booking.com og sørg for at datoen for gratis avbestilling samsvarer med perioden du spesifiserte i visumsøknaden din», skriver en.
Samtidig hevder en annen at konsulære åpningstider for visumsøknader på tvers av land har blitt så ettertraktet at det har oppstått et svart marked: «Akkurat nå har det blitt så latterlig enkelt at folk seriøst planlegger en ukes lang tur til Danmark bare for å kunne få visum derfra. Tidene selges på svartebørsen.»
På nettsiden til den danske ambassaden i Ankara står det at behandlingstiden for visumsøknader er «mye lengre enn normalt» på grunn av det ekstraordinært høye antallet søknader.
I Norge publiserer Utlendingsdirektoratet (UDI) antallet mottatte søknader spesifikt for hvert enkelt land i sine åpne månedsoversikter. For Tyrkia er det i perioden januar-september 2026 kommet i underkant av 13.000 søknader. Statistikk fra Schengen-databasene og migrasjonsanalyser bekrefter at flere tusen tyrkiske statsborgere søker visum til Norge hvert år. Ifølge Visard, en automatisert tjeneste (en «visumbot») som hjelper folk med å finne og bestille ledige avtaler for Schengen-visum, er det «ikke komplisert å søke om norsk visum fra Tyrkia».
Samtidig skal Norge være blant de landene med høyest andel avslag på besøksvisum for søkere fra Tyrkia, heter det hos Visard. Men ifølge UDI ble 74 prosent (over 9.000 søknader) innvilget i 2025. Så det er nok latterlig enkelt.