Kvinnen kom til Danmark fra Libanon i 1999. I over ti år utsatte hun og ektemannen datteren for grov vold, trusler, kontroll og fysisk avstraffelse – blant annet fordi datteren ikke ville bruke hijab, har Jyllands-Posten avdekket.
Mens mishandlingen pågikk, søkte kvinnen om dansk statsborgerskap. Myndighetene hadde da mottatt flere bekymringsmeldinger og beskjeder om overgrepene i hjemmet, men informasjonen ble ikke samkjørt. Folketinget tildelte henne derfor statsborgerskap ved lov i 2015.
Forholdene ble imidlertid bevist, og i 2017 ble hun og ektemannen dømt for den langvarige volden. Retten i Glostrup og landsretten valgte senere å frata henne det danske statsborgerskapet og utvise henne, fordi hun hadde oppnådd statsborgerskapet ved å ha fortidd alvorlige opplysninger (som sorterer under «svik» i Danmark).
Saken har splittet de politiske partiene og skapt skarp debatt om «hull i systemet». Samtidig viser saken at det er tilnærmet vanntette skott mellom ulike myndigheter (der som her).
Flere politikere på Folketinget reagerer på at det tildeles statsborgerskap til personer uten å ha full innsikt i alvorlige sosiale saker eller pågående politietterforskninger. Opposisjonen krever nå strengere kontrollmekanismer og bedre informasjonsdeling mellom kommunale sosialmyndigheter og Justisdepartementet for å forhindre lignende tilfeller i fremtiden.
Fratakelse
Selv om tanken om å forhindre noen lignende i fremtiden er god, er det neppe enkelt å få det til. Det lyves og jukses over en lav sko, noe som ikke minst går utover barna. De misbrukes ofte, om ikke fysisk så psykisk, som ledd i å oppnå oppholdstillatelse (og statsborgerskap) for foreldrene/foresatte. De trenger nødvendigvis heller ikke være deres biologiske barn, da det kun foretas DNA-test i visse sammenhenger (typisk ved familiegjenforening).
Men «alle» har skjønt at det er enklere å oppnå oppholdstillatelse hvis det er barn med i bildet.
Samtidig er det kanskje kun i Danmark at Vest-Europa kan klare å få på plass et mer solid regelverk. Det vitner jo også dommen av denne palestinske kvinnen som fikk fratatt (som vi i Norge kaller tilbakekall) sitt danske statsborgerskap til tross for at hun var definert som såkalt «statsløs» (hvis Palestina oppnår status som selvstendig stat vil nødvendigvis denne merkelappen forsvinne? Som med «flyktninger», en status som for palestinere går i arv i generasjoner?).
Som hovedregel er Danmark gjennom internasjonale konvensjoner (som FNs statsløsekonvensjon av 1961) forpliktet til å unngå statsløshet. Likevel åpner dansk lovgivning for unntak:
- Statsborgerskap ervervet ved svik (svindel)
- Handlinger til alvorlig skade for statens vitale interesser (terror/landsforræderi)
For Norges del er det kun mulig å frata noen norsk statsborgerskap hvis det i utgangspunktet ble gitt på feil grunnlag (uriktige opplysninger), men det skal mye til – spesielt hvis det er barn i bildet. Og det er det jo nesten alltid.
Tiltak
Avsløringene i Jyllands-Posten om denne kvinnen, samt andre saker der søkere har holdt alvorlig kriminalitet skjult for Folketingets Indfødsretsudvalg, har utløst krav om konkrete politiske og juridiske tiltak.
Innvandrings- og integreringsdepartementet har varslet at et nytt lovforslag om tildeling av statsborgerskap forventes å bli lagt frem i første halvdel av 2027.
– Forslag om informasjonsplikt: Flere partier krever en lovendring som pålegger kommuner og sosiale myndigheter å automatisk dele informasjon med aktuell statlige myndigheter dersom en person under utredning for statsborgerskap er involvert i alvorlige sosiale saker eller voldssaker i hjemmet.
– Politiets siktelser: Det har også kommet frem at søkere har vært siktet av politiet for vold mens søknaden var til behandling, uten at politikerne ble informert. Det kreves derfor tettere samkjøring med politiets registre rett før den endelige avstemningen i Folketinget.
B) Etablering av «screeningsmodell»
– Verdiscreening: Regjeringen ønsker (lagt frem i oktober i år) å innføre en screeningsmodell som skal sjekke om søkernes verdier stemmer overens med det danske demokratiet. Søkerne skal altså sjekkes for «udemokratiske holdninger» før de kan godkjennes.
– Gjennomgang av søknader: Som følge av politisk uro og et nylig avholdt folketingsvalg (mars 2026), har regjeringen varslet en full og fornyet betingelsesgjennomgang av samtlige liggende søknader før et nytt samlet lovforslag fremsettes.
C) Skjerpede regler for fratakelse av statsborgerskapet
Selv om Høyesterett i Danmark har slått fast at man kan fratas statsborgerskapet dersom man har løyet eller fortidd alvorlige opplysninger (svik), har det i praksis vist seg juridisk vanskelig – og ikke minst langtekkelig.
Her deler høyre- og venstresiden seg:
Høyresiden (blant annet Dansk Folkeparti og Danmarksdemokraterne) ønsker å stramme inn loven slik at terskelen for fratakelse blir lavere, og at prosessen skal gå raskere dersom det oppdages at en person har fått statsborgerskap på falskt grunnlag.
Venstresiden (som Enhedslisten og Radikale Venstre) er langt mer tilbakeholdne med å innføre for strengere administrative kontroller, da de frykter det vil ramme rettssikkerheten og gjøre prosessen uforutsigbar for «det store flertallet av lovlydige søkere». De har i stedet fokusert på å sikre lettere adgang for unge som er født og oppvokst i Danmark til å få dansk statsborgerskap.
De danske sosialdemokrater ønsker en betydelig innstramming, men må ta en rekke hensyn. Regjeringen (Mette Frederiksens tredje) består, foruten Socialdemokratiet (S), av Socialistisk Folkeparti (SF), Moderaterne (M) og Radikale Venstre (RV). De er som kjent alle for en liberal innvandringspolitikk, selv om M prøver ikke å flagge for mange standpunkter verken den ene eller andre veien.