Nina Hjerpset-Østlie

Den tyske journalisten Constantin Schreiber har vært i tyske moskèer og oppdaget det samme som i Norge, Sverige og Danmark: Det sies èn ting utad og èn ting innad. Schreibers bok om funnene "Innen islam. Det som prekes i Tysklands moskèer" har vakt oppsikt, og nå skal han lage en rekke TV-program om moskèene i Tyskland.

Nordisk ministerråd skal straks legge frem resultatene av forskningsprosjektet Nordic Economic Policy Review om asylsøkeres integrasjon på arbeidsmarkedet i Danmark, Norge og Sverige. Rådets svenske medlemmer, Annika Rosing og Kjell Nilsson kan allerede nå avsløre at forskningen - utrolig nok - viser at de nordiske landene står overfor "store utfordringer". Men ingen grunn til uro, folkens: det går seg nemlig til. Bare man får asylsøkerne i arbeid vil kostnadene for masseinnvandringen synke drastisk. Skal tro hvorfor ingen har kommet på den løsningen før?

25. april gjenga vi en artikkel i Svenska Dagbladet (SvD) om resultatet av Löfven-regjeringens prosjekt med "moderne beredskapsjobber". Arbeidsformidlingen hadde imidlertid oppgitt feil tall til SvDs Per Gudmundson, som har publisert en rettelse: situasjonen er enda verre enn han opprinnelig skrev.

En ny studie fra Frischsenteret bekrefter Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport fra 2016: Integreringen av asylsøkere og familieinnvandrere på arbeidsmarkedet går feil vei. Etter en viss botid er færre i arbeid og flere støtter seg på trygdeordninger. Men der Frischsenteret mener at det kan ha sammenheng med konjuktursvingninger, mener SSB at det ikke finnes grunnlag for å konkludere med at dette er hovedårsaken. Samtidig serverer SSB ny innvandringsstatistikk med sukker på, mens politikere av alle sjatteringer klynger seg til håpet om at allerede utprøvde, mislykkede løsninger skal virke denne gangen.

Stefan Löfvens regjering ville få opp sysselsettingen med statlig subsidierte "moderne beredskapsjobber", traineejobber og "ekstratjenester - hovedsakelig innen offentlig forvaltning. Svenska Dagbladets Per Gudmundson har sett nærmere på hvordan det har gått.

For ett år siden leverte tidligere nasjonal samordner for utsatte EU-borgere, Martin Valfridsson, en utredning hvor han motsatte seg tiggerforbud i Sverige. Ett år og en NRK-dokumentar senere har han endret mening: Nettverket som er avslørt i Bergen ligner det han selv observerte i sin tid som utreder.

Marine Le Pen og Emmanuel Macron går videre til finalerunden i det franske presidentvalget. Velgeropprøret er uansett et faktum: etterkrigstidens statsbærende partier ble slått ut; sosialistpartiet ble nærmest utradert. De sosialdemokratiske partiene i Europa sliter, og det blir ikke bedre av at lederne lover mer av det samme som i utgangspunktet skapte de problemene store deler av den europeiske befolkningen nå gjør opprør mot. Men det etablerte kommentariatet puster nok en gang lettet ut. Har de grunn til det?

Rambøll er et selskap som beskriver seg selv som "global samfunnsrådgiver innen bygg & arkitektur, transport, energi, vann, miljø & helse, olje & gass og management consulting". De bidrar også til forskningsrapporter på forskjellige samfunnsområder. I august 2016 var den danske avdelingen således bidragsytere til rapporten "Børns tidlige udvikling og læring", som var et samarbeidsprosjekt mellom Rambøll, Aarhus Universitet og Syddansk Universitet. De tre rapportforfatterne kalte resultatet "sterkt bekymrende" - med rette. Undertegnede skrev om rapporten i tre forskjellige saker, og fikk en besynderlig henvendelse fra Rambølls norske avdeling. Den gikk raskt i glemmeboken, men er et godt eksempel på politisering innen forskningsmiljøer.

Leder for Fritt Ord Knut Olav Åmås advarer om at vitenskapen og forskningsinstitusjoner blir undergravet og er under kraftig angrep. Hovedskurken er som vanlig populister av alle slag som bringer forskningen i vanry, selv om Åmås også påpeker at der er visse problemer innad i forskningsmiljøene. Han mener at en demokratisering av forskningsprosessen er løsningen for å gjenopprette tilliten til vitenskapen, som ethvert moderne, rasjonelt samfunn trenger. Sannsynligheten taler imidlertid for at vanryen og mistilliten mer skyldes tiltagende politisk aktivisme forkledd som forskning og ekspertise enn mangel på demokrati. Det er vårt eget Fafo et godt eksempel på.

Mange vil ha lagt merke til at tre av dagens publiserte saker (av hhv. Mikael Jalving, Hanan Bakir og Graeme Wood) er trukket. Dette er saker som ikke var ferdigstilt, uaktuelle og/eller hadde manglende klarering fra forfatter, og derfor ikke skulle publiseres. At de likevel ble det skyldtes et uhell under vedlikehold og testing av noen nye funksjoner på nettsiden vår. Vi beklager.

En politibetjent er drept og to alvorlig skadet i skuddveksling i Paris. Politiet kaller umiddelbart angrepet for en terrorhandling. En gjerningsmann, som skal være kjent av fransk sikkerhetstjeneste fra før, er skutt og drept.

Østerrikes innenriksminister Wolfgang Sobotka mener det er på tide å stenge Middelhavsruten. Bare i løpet av påsken ferget europeiske skip over 8000 migranter fra Afrikas kyst til Italia, hvis mottakskapasitet allerede er oversteget.

Medlemmer av den radikale islamistorganisasjonen Hizb ut Tahrir - gruppen Stockholm-terroristen Rakhmat Akilov tilhørte - risikerer forfølgelse i hjemlandet, hvilket gir grunnlag for asyl i Norge. Vi har følgelig innvilget flere radikale islamister opphold i Norge.

Tidligere denne måneden tok den danske sosialdemokraten Henrik Sass Larsen et generaloppgjør med det han kaller humanistiske utopister og deres ide om fri innvandring og globale rettigheter, som har medført en masseinnvandring fra feilslåtte stater som vestlige lands økonomi og sosiale/politiske strukturer ikke kan bære. Sass Larsen mener det hele er en dundrende fiasko, og han er ikke en enslig svale i partiet: - Hvis vi ikke får løst utfordringen med at det kommer mange innvandrere til Danmark, kan det true vår sammenhengskraft og tillit og da faller fundamentet for vår samfunnsmodell, sier innvandringspolitisk talsmann for Socialdemokratene Dan Jørgensen.

Det har vært en påske i terrorens tegn, og man skulle ønske at det fantes noen forløsende ord. Men etter så mange angrep på kort tid fra en fiende våre politiske ledere nekter å erkjenne - og ikke engang våger å nevne ved sitt rette navn - finnes der ikke lenger noen. For mens den innvandringsliberale politiske ledelsens hykleri og medienes føleri antar religiøse former, dreper europeisk asylpolitikk stadig flere og gjør enda flere utrygge i egen hverdag. Aktivismen fra politiske pressgrupper, som i pressen konsekvent fremstilles som uavhengige "hjelpeorganisasjoner", er blitt et demokratisk problem, med store negative følger for samfunnet som helhet.

Fire personer er drept etter at en lastebil kjørte inn i en folkemengde i et terrorangrep i Stockholm sentrum. To personer er pågrepet. Saken oppdateres.

Australias shiamuslimske imam Mohammed Tawhidi er ikke som andre imamer - han snakker rett fra levra, er reformvennlig og patriot på sin hals. Han illustrerer følgelig at det er fullt mulig å være muslim, demokrat og integrert i ikke-muslimske samfunn, for ikke å snakke om regelrett glad i det samme samfunnet. Så hvorfor velger vestlige myndigheter å heller finansiere og føre like meningsløse som endeløse dialoguer med hans rake motsetninger?

Ayaan Hirsi Ali måtte avlyse en foredragsturné i Australia på grunn av bekymring rundt sikkerhetsopplegget. En gruppe muslimske kvinner har gått kraftig ut mot arrangøren for å ha invitert Ali, hvis retorikk de hevder at kan inspirere til tilfeldige angrep på muslimer. En shiamuslimsk imam har på sin side måttet gå i dekning etter å ha støttet Ali offentlig. Vestlige aviser fra Aftenposten til The Guardian kaller imidlertid Ali ufortrødent for "omstridt" og "kontroversiell". Men hvis personer som Ali er så farlige for andres sikkerhet, hvorfor er det da hun og hennes støtter som må ha politibeskyttelse og gå i dekning?

Media og tillit: Undersøkelser viser, ikke overraskende, at journalister og redaktører er mer positive til innvandring enn flertallet i befolkningen. De er dessuten mer tilbøyelige til å sensurere innvandringskritiske innlegg enn tekster med et islamistisk budskap, skriver medieforsker Kjersti Thorbjørnsrud.

Er du xenofob og islamofob? Fortvil ikke! En britisk studie bekrefter nemlig nå at du er et ulykkelig menneske.

De etablerte mediene er i hardt vær når det gjelder egen troverdighet, og NRK følger opp med serien #virkelighetskrigen. HRS er blant deltagerne, og presenteres slik: "Nettstedet Rights.no troner ofte høyt på statistikken over de mest delte sakene i Norge."

Det står til liv: selv om det innvandringsliberale segmentet som helhet fremstår som innesnødd, våkner stadig flere i den europeiske offentligheten opp til realitetene. Masseinnvandringen til Europa er ikke økonomisk, kulturelt eller sosialt bærekraftig, representerer en farlig utvikling og kan derfor ikke pågå stort lenger.

Nettsiden Minerva har publisert et leserbrev fra den velkjente og aktive kommentarfeltskribenten Leif Osvold, hvor han avlegger Document.no og Rights.no en siste visitt etter nok en gang å ha forlatt både nettsider og kommentarfelter som rett og slett ikke lever opp til hans høye standard. Vurderingen av begge nettsider, vår innflytelse i offentligheten og kommenterfeltene generelt er da også helt på høyde med hans øvrige av slagsen.

Tidligere grupperformann for de danske Sosialdemokratene, Henrik Sass Larsen, går til felts mot det han kaller humanistiske utopister og deres trosfeller i media. Deres ideologi har satt Europa i brannfare og USA i kaos, glefser han.

En av nordens mest omfattende rapporter om sosial kontroll og vold mot kvinner i minoritetsmiljøer ble ignorert og forskernes redelighet dratt i tvil, forteller flere danske forskere - som mener at forskningsmiljøet er preget av angst for å sette etniske minoriteter i et dårlig lys. Forskning som påpeker negative aspekter av innvandreres kultur er ikke velsett, fordi man frykter at slik dokumentasjon vil bli brukt av høyresiden. Så stor er forskningsmiljøets politiske motvilje mot høyresiden at en statsstøttet organisasjon som igangsetter og formidler forskning om kjønn, likestilling og etnisitet ikke bare angrep forskerne bak rapporten, men også ignorerte den dokumenterte volden mot minoritetskvinner. Man skulle jo helst ikke stigmatisere etniske minoritetsmenn, ser du.