Arbeid og utdanning

Når desperate politikere skal skape arbeidsplasser

Stefan Löfvens regjering ville få opp sysselsettingen med statlig subsidierte "moderne beredskapsjobber", traineejobber og "ekstratjenester - hovedsakelig innen offentlig forvaltning. Svenska Dagbladets Per Gudmundson har sett nærmere på hvordan det har gått.

– Regjeringen satser på «moderne beredskapsjobber» het det ifjor da Stefan Löfven sjøsatte et prosjekt for å få opp sysselsettingen, skriver Svenska Dagbladets Per Gudmundson, som har tatt en nærmere kikk på hvordan det har gått.

Statlige institusjoner skulle gå foran og tilby minst 5000 to-årige, enkle stillinger frem til 2020. Økt sysselsetting er vanligvis ønskelig fordi det øker statens skatteinntekter og minsker statens trygdeutgifter, men kostnadene for de nyopprettede stillingene dekkes altså hundre prosent av den samme staten.

Men nok om det; hvor mange av de 5000 arbeidsplassene er «skapt» hittil? Ifølge Arbeidsformidlingens statistikk fra mars 2017: 12.

Löfvens sosialdemokrater gikk også til valg i 2014 med løfte om å opprette 32.000 traineejobber, som gjør det mulig for unge å ta et betalt arbeid mens de er under utdanning. I 2016 ble ordningen utvidet til å omfatte nyankomne asylsøkere og langtidsledige. Arbeidsplassene skulle opprettes innen offentlig forvaltning og i særlig utvalgte yrker med få søkere. Staten dekker 85 prosent av lønnskostnadene. Så langt finnes det, stadig ifølge Arbeidsformidlingen, 410 traineejobber i velferdssystemet og i de særlig utvalgte yrkene finnes det hele 26, konstaterer Gudmundson.

Man lovet også å opprette 31.000 såkalte ekstratjenester i offentlig sektor. Det er omtrent samme konsept som de «moderne beredskapsjobbene», bare at disse skulle opprettes innen kommunenes og landtingenes offentlige forvaltning. Også her dekker staten lønnskostnadene med 100 prosent. I mars 2016 finnes det 2765 ekstratjenester.

Borgerligt sinnade läsare kanske skrattar. Men skrattet fastnar snabbt i halsen för den som drar sig till minnes Alliansens YA-jobb. Det handlar om ett slags lärlingsplatser med 75 procent av den kollektivavtalsenliga lönen, subventionerade med motsvarande arbetsgivaravgiften. Det skulle bli 7 500 yrkesintroduktionsanställningar.

Det blev lika populärt som det är enkelt att säga. Just nu har 721 personer sådana, enligt Arbetsförmedlingen.

Av de overnevnte 12 «moderne beredskapsjobbene» har nærmere halvparten blitt opprettet i Karlstad, så kanskje har de knekt koden eller er flinkere enn de fleste?  Gudmundson ringer den lokale Arbeidsformidlingen og spør hvordan de har gått frem. Svaret han får er ikke direkte overraskende:

”Jo, de är anställda här hos Arbetsförmedlingen”, säger hon.

Oppdatering 26. april: Nå viser det seg at dette er feil. Arbeidsformidlingens pressesjef vet foreløpig ikke hvorfor de oppga feil tall til Gudmundson, men det gjorde de. Det riktige antall «moderne beredskapsjobber» er 345. Og av dem er 225 hos nettopp Arbeidsformidlingen; isteden for halvparten er det altså to av tre.

SvD (og vi) beklager følgelig med et smil.