Hege Storhaug

Ny versjon: Defineringen av HRS som islamofob i ny rapport bestilt av Audun Lysbakke og ført i pennen av Antirasistisk senter (ARS), kan leses her. Rapporten er et innspill til FNs komité mot diskriminering og rasisme, skrev rights i går. Avslutningen av kapitlet, der det mer enn antydes at HRS bør frateas statsstøtte, var falt ut. Dette er korrigert nå og markert med uthevet skrift.

To nyheter i går forteller hver sin historie som likevel er tvillinger: Norge sier ja til at man kan stilles skolerett i en rettssal der dommeren er ikledd det mest påtrengende politiserte symbolet i vår tid, hijab. Domstoladministrasjonen avgjørelse om å åpne dørene for politikk og sharia i fru justitias hule, åpner for mange scenarioer og konflikter. I Barcelona fattet den politiske ledelsen et diametralt motsatt vedtak. Ansiktstildekning i offentlige bygninger forbys, og det til tross for at burka og niqab er svært lite utbredt. Man tar tyren ved hornene. Man venter ikke til ”de er mange nok”, for så å sette foten ned. På facebook er det nå satt i gang en aksjon mot Domstoladministrasjonens vedtak.

Skyggerapporten om rasisme og diskriminering i Norge som er bestilt av Audun Lysbakken, levner liten tvil: rapportskriverne, der mange av dem er på samme budsjettpost som HRS, definerer HRS som islamofobe, og mener at ”myndighetene må seriøst vurdere om HRS bidrar til integrering i lys av offentlige midler som gis av Regjeringen”. Rapporten skal Audun Lysbakken oversende FN, som skal vurdere Norges innsats mot rasisme og diskriminering neste år. Prosessen mot HRS ruller med andre ord tungt videre. Mon tro om noen sentrale aktører snart begynner å føle et visst gnag i samvittigheten?

I VGs serie om Nye Norge settes det i dag søkelys på det islamistiske nettverket Islam Net ved Høyskolen i Oslo. Islam Net er muligens det mest islamistiske studentsamfunnet i Norge, som blant annet flyr inn utenlandske imamer til å forelese i bokstavtro islam. De er dog ikke alene om å presentere bokstavtro islam. HRS har dokumentert at Muslimsk studentsamfunn og Pakistans studentsamfunn gjør det samme.

Se for deg følgende: HRS har et kontorlokale eller møterom som står tomt. For å få inn litt penger i kassa, leier vi det ut. Hvem som leier det er for oss irrelevant. Om det er nazister, fascister, bedehusfolk av verste sort, eller islamister – eksempelvis – er oss revnende likegyldig. Tror du media ville vært likegyldig til utleie til de tre først nevnte eksemplene?

”Er det greit at?” ”Vi må snakke om det.” Enten det er hijab, svømmenekt, kvinneundertrykking, søskenbarnekteskap, ja, så skal vi ifølge Jonas Gahr Støre snakke om det. Og snakke om det. Mannen er en talemaskin av høyeste rang. Alle skal gjøres til lags. Samtidig; mellom linjene ligger det et lite håp for oss som mener integreringspolitikken krever tiltak av det hardere slaget. Hvorfor skulle ellers Støre eksempelvis nevne forbud mot søskenbarnekteskap?

”Hvis en svart mann er rasist, er det ok?” Dette synger Katie Malua i sangen Spider Web. Spørsmålet er høyaktuelt gjennom VGs fokus på kastesystemet blant norskpakistanere. Ingen forskere i Norge har dypere innsikt i uvesenet enn Inger-Lise Lien. Hun forteller at da hun på 80-tallet begynte å studere fenomenet blant norskpakistanere, ble fenomenets eksistens benektet – ikke ulikt hva gjaldt tvangsekteskap på 90-tallet. Mønsteret er påtakelig: det man forstår gir et lite flatterende bilde av seg selv og egen gruppe, skal skjules. Lien slår fast i kronikk i VG at kastesystemet er rasisme etter den klassiske definisjonen.

Avskyr Geert Wilders muslimer? Noen mener det. Typisk vil disse noen være gått befestet på ytre venstre flanke eller de tilhører klassiske muslimske organisasjoner som jobber for å fremme islams makt. Eller de er del av den organiserte antirasistiske rørelsen. Wilders forteller selv at han bryr seg om mennesket. Han har altså lidenskap for enkeltindividet, og han har med forferdelse allerede i unge år opplevd islams destruktive innflytelse på samfunnet – og derav hvordan individet knuses.

Arrogansen Jonas Gahr Støre og co utviser er historisk. De endrer Norge for alltid ved en høy innvandring, uten at vi får vite hvorfor, uten at folket overhodet spørres, uten at konsekvensutredninger legges på bordet. Norge skal doble innvandrerbefolkningen til en million personer innen 15 – 20 år. Sånn er det. Og sånn får marxisten Jon Michelet oppfylt sin våte drøm. Som Støre sier det: ”Det må vi leve med.” På den andre siden av kjølen ser vi konsekvensene av samme mentalitet: områder i Sverige er blitt rene krigssoner. I natt ble endog en politistasjon satt i flammer, og skoler brant ned uten at brannpersonell kunne gjøre jobben sin. Alt ved det vanlige.

Mohammed Usman Rana viser igjen sitt sanne ansikt: pirker du i islams betennelse, renner det strie strømmer av trusler og nedrige etiketter ut av hans vulgære munn. Det er egentlig bra. Da vet man hvem han er. En renspikket islamist. En tro kopi av euroislamismens leder Tariq Ramadan. Ola Borten Moe (Sp) står også tydelig frem etter at han entret riksscenen som politiker. Han våger å ta det ene helt avgjørende skrittet lengre enn de fleste av hans kollegaer på tinget: han vil ha den stigmatiserende og undertrykkende hijaben av småbarns hoder – i alle fall hvis bruken øker. Borten Moe er altså den sanne feministen, mens kvinner og mødre i eksempelvis VG, svikter jentene når det mest dyrebare bringes til torgs: verdiene våre.

En ung kvinne står frem i VG med hijab-valget sitt. Hun ”ønsker å være et bevis på det finnes muslimske kvinner som kan velge selv”. Motivasjonen er ikke minst at vi ”islamofobene” skal få oss en lærepenge. Vel, er det noen som er i tvil om at kvinner velger på alle nivå i livet, enten det er å bli sosialdemokrat, buddhist, kommunist, islamist og endog selvmordsbomber?

VG setter nå søkelyset på innvandring og integrering i en ny serie under headingen ”Nye Norge”. Først ut er den verdimessige bomben: hijab på barn. Saken bringer ingenting nytt. Barn ned i treårsalderen ikles hijab, og ved Osloskoler er hijab blitt mer utbredt, helt ned i førsteklasse. Samtidig lever naivismen blant skoleledelsene: hijab er kun et plagg og medfører ingen problem. Kun en person uttrykker skepsis, nemlig en far som uttrykte sin bekymring overfor Barneombudet og som Rights omtalte allerede for to år siden. Alt er som før, med andre ord.

Noen ord og uttalelser brenner seg fast og holder taket livet ut. I anledning VGs omfattende oppslag i dag om hijab på barn, dukket disse ordene opp igjen: ”Du Anne, jeg var egentlig ei ganske pen jente da jeg kom meg ut av alle klærne.” Ordene tilhører ei norsksomalisk jente på 12 år, som barnevernet tok over omsorgen for i fjor. Den tungt hijabkledde (og mishandlede) jenta ble satt fri. Hun fikk være som de andre barna i gata.

Konflikten mellom Israel og Palestina er vår tids verkende sår der betennelsen nå renner i strie strømmer. Konflikten påvirker hele Europa; den heller bensin på bålet som islamister nøysomt har bygd opp, og den vitner om hvilke krefter som står sammen. Aktivister og intellektuelle på venstresiden stiller seg (tankeløst?) skulder ved skulder med islamister – endog av den voldelige karakteren - i kampen mot det kapitalistiske symbolet USA og Israel. For integreringen av muslimer generelt i Norge og Europa er hendelsen i internasjonalt farvann antakelig et varsel om et eskalerende konfliktnivå. Udemokratiske krefter vil benytte tragedien for alt den er verdt.

Rights meldte nylig at amerikanske barneleger ønsker å utføre kjønnslemlestelse for å begrense skadevirkningene. Nå kommer samme melding fra Australia. For å stoppe kjønnslemlestelser ”på bakrommet” vurderes det nå å åpne for at leger – tross det australske lovforbudet mot kjønnslemlestelse – skal kunne foreta et mindre inn-/overgrep. Men før dette eventuelt går gjennom, skal ledere av aktuelle miljø rådspørres.

En dansk konvertitt til islam er anmeldt til politiet for oppfordring til drap på vantro. Som han selv skriver i en kommentar hos Jyllands-Posten er det ”å drepe de vantro ikke bare en tekst i koranen, men en naturmessig bekreftet fatwa”. Kommentaren falt på den danskiranske kunstneren Firoozeh Bazrafkan sin populære blogg.

Du er ikke en ”ekte” europeer hvis du ikke føler en dyp, dyp skam når ”vinnerkortet” korstog dras opp av lommen i en debatt. Hvor ofte brukes ikke uttrykk som ”et korstog mot islam”, ”et korstog mot muslimer”, ”et korstog mot kjønnslemlestelse”, og så videre. Jeg tok en test, det vil si et søk i google på korstog + storhaug, og resultatet var 3 900 treff. Anledningen til dette søket er Mikael Jalvings anmeldelse av en amerikansk bok om korstogene, skrevet av religionshistorikeren Rodney Stark. Og hold deg fast; Stark forsvarer korstogene.

Med forundring kan vi i dag konstatere at naivismen også har greie vekstforhold i FrP. Partiet gjør nå helomvending i spørsmålet om imamutdanning, hvis vi skal tro dagsavisen. FrPs stortingsrepresentant Tord Lien, siteres på at trossamfunn er en viktig arena for integrering. Da må den samme Lien forklare hvilken islam han mener fremmer integrering. I Europa finnes det dessuten en rekke eksempler på at imamers misjonering har ført til radikalisering, som Walid al-Kubaisi påpekte i Morgenbladet i fjor, da Abid Raja foreslo imamutdanning. Det er vel heller slik at det er imamene som først og fremst trenger å bli integrert i det sekulære Norge?

Those of us who are in our forties grew up in the 1970s and 80s as individuals. Which is to say that it never crossed our minds to think that we did not have full control over our own lives and futures . We dreamed about and flirted with love. We dreamed about and flirted with various career options. We were the world – and the world was there for us.

Vi som er 40 – 50 år, vi vokste opp på 70- og 80-tallet som enkeltindivid. Det vil si; vi hadde ingen tanker om at vi ikke hadde full kontroll over vår egen skute. Vi drømte og flørtet med kjærligheten. Vi drømte og flørtet med hvilken vei vi skulle ta som voksen i arbeidslivet. Vi drømte og realiserte reiser ut i den store verdenen allerede som tenåringer. Vi var verden – og verden var der for oss. Den store, store majoriteten av oss hadde en frihet som historisk var revolusjonerende. Noe har imidlertid skjedd. Utviklingen går i revers. Flere og flere borgere av Norge er satt tilbake til en tid som ikke har eksistert før. Som at kjærligheten aldri blir mer enn en drøm. Som at kroppens ukrenkelighet er for ”de andre. En tanke- og handlingsmessig revolusjon må til for å få tilbake de gode, gamle tidene.

Kunstneren Lars Vilks inviteres tilbake til Uppsala universitet for å fullføre foredraget sitt om ytringsfrihet og kunst. Det er filosofisk avdeling som inviterer Vilks. Humoristen Vilks forteller at han vil bruke samme briller under foredraget som han bruker på forballbana: de går ikke så lett i stykker hvis noen igjen skulle prøve å skalle han ned.

Våre politikere stoler ikke på folket. Den norske urbefolkningen er belemret med genetisk material som fører til at man rotter seg sammen mot ”de andre”. Sjømannsnasjonen Norge er altså fiendtlige overfor det såkalt fremmede. Både Ap og Krf gyver således på autopilot løs på FrP fordi FrP fremmer faktiske statistiske forhold. Folket skal fortsatt føres bak lyset. Hensynet til landets integreringstilstand er underordnet det politiske spillet.

Et forbud mot ansiktstildekning er et spørsmål om samvittighet og moral. ”Det er regjeringens og parlamentets ansvar å bestemme i hvilket samfunn vi ønsker å leve i, og med hvilke menneskelige verdier,” sa president Nicolas Sarkzoy da spørsmålet var til debatt i den franske regjeringen i går. Sarkozy vedgår at et forbud vil være ”krevende”, men ”rettferdig”. I Spania vurderer nå en by å innføre forbud mot burka og niqab.

Norske og danske flagg går opp i flammer og røyk i Lahore grunnet ”Everybody Draw Muhammed Day!”. Det er imidlertid tyst som graven fra pakistanere i Norge og Danmark. De tar ikke til gatene og demonstrerer for frihet og til støtte for sine elskede nasjonalstater. De protesterer ikke kraftig gjennom pressens talerør som de ellers bruker når de mener deres følelser er ”krenket”. Mon tro hvorfor ikke?

I flere år har FrP blitt kritisert for økonomisk uansvarlighet når partiet har lagt frem sine alternative budsjett. Partiet vil overforbruke våre økonomiske ressurser, sies det. FrP har svart at dette ikke stemmer. For; ved å stramme inn asylpolitikken og ved at innvandringspolitikken legges om i en ansvarlig retning, vil dette frigjøre økonomiske ressurser til eksempelvis bedre helsetilbud, sies det. Tja, den som lever får kanskje se, men når revidert nasjonalbudsjett nå ble lagt frem, tyder det på at FrP er på sporet i sin argumentasjon: Norge sparer over en milliard kroner ved nedgangen på 41 prosent asylsøkere så langt i år sammenliknet med i fjor.