Religiøse og politiske symboler

Trussel-Rana

Mohammed Usman Rana viser igjen sitt sanne ansikt: pirker du i islams betennelse, renner det strie strømmer av trusler og nedrige etiketter ut av hans vulgære munn. Det er egentlig bra. Da vet man hvem han er. En renspikket islamist. En tro kopi av euroislamismens leder Tariq Ramadan. Ola Borten Moe (Sp) står også tydelig frem etter at han entret riksscenen som politiker. Han våger å ta det ene helt avgjørende skrittet lengre enn de fleste av hans kollegaer på tinget: han vil ha den stigmatiserende og undertrykkende hijaben av småbarns hoder – i alle fall hvis bruken øker. Borten Moe er altså den sanne feministen, mens kvinner og mødre i eksempelvis VG, svikter jentene når det mest dyrebare bringes til torgs: verdiene våre.

Hege Storhaug, HRS

Alarmklokkene burde gått for lengst i landets redaksjoner. Mohammad Usman Rana har selv forklart gang på gang at hans lojalitet ligger helt og holdent i islam, ikke i vårt frihetsbaserte demokrati. Den første gangen dette virkelig kom tydelig frem var ”året da det gjaldt”; 2006 og navnbrorens arrangerte karikaturkrise som tok menneskeliv og raserte norske og danske ambassader. Herr Usman Rana reagerte med vanntro da den danske demokraten og frihetselskeren Naser Khader tok initiativ til å opprette organisasjonen Demokratiske Muslimer. Til Dagbladet sa Usman Rana:

”Jeg forstår ikke helt begrepet sekulær muslim. Islam er islam, hvordan kan du være muslim om du er sekulær? Det er et ideal for muslimer å leve etter islams regler.”

Den gang var han talsmann for det islamistiske Pakistansk studentsamfunn, som i årenes løp notorisk har invitert rendyrkede islamister til sine lokaliteter for å fremme sitt budskap om en verden under shariaen. I dag representerer han ingen organisasjon. Han representerer på eget initiativ ummaen. Ved å gi han mikrofonen, nå i VGs nye serie, ”Nye Norge”, som tilsynelatende representant for muslimer, lar man han stigmatisere muslimer generelt. Muslimen blir Usman Rana, en intolerant og truende figur.

Hvorfor tar ikke media fatt i uttalelser fra Usman Rana og konfronterer han substansielt? Hvordan kan han ha ”forvandlet seg” (?) fra å være en uttalt islamist i 2006, til i dag å forfekte det sekulære demokratiet som idealet? Hva skjedde i hodet hans?

VGs Hanne Skartveit og Elisabeth Skarsbø Moen har på kommentarplass i ”toleransens navn” tatt avstand fra forbud mot hijab på muslimske jenters hoder i barneskolen. Dette er to kvinner og mødre som er blant våre politisk fremste i de journalistiske rekkene. Hadde de valgt side med de muslimske jentene, ville det beveget Norge. Men de viker unna. Er de redde for å fremstå som ubehøvlede i de sobre salongene? Frykter de å bli koblet til FrP?

Tina Shagufta Kornmo i Nettverket for likestilling, integrering og mangfold (LIM) våger det Skartveit og Skarsbø Moen ikke våger: Venstrepolitikeren vil ha hijaben ut av barneskolen. Som Borten Moe mener hun altså at den ikke hører hjemme i en norsk barneskole. Venstrepolitikeren Abid Raja har således fått en ”lei” utfordrer i egne rekker.

Kornmo går også med rette i strupen på Usman Rana, som ynder å spille offerrollen på vegne av verdens muslimer. Hun sier det som det er:

Hver gang noen kommer med noe som er kritisk som omhandler muslimer, blir man ofte møtt med at det er en avsporing og at debattene er en forfølgelse av muslimer. Det mener jeg blir helt feil, sier Kornmo.

Da får vi vente og se om Usman Rana diskrediterer henne ”tittelen” som muslim. Damen er jo gift norsk og har et kristent etternavn… Kornmo kunne med hell også lagt til at Usman Rana snur situasjonen på hodet: hvem er det som mobbes og forfølges? Det er jentene uten hijab – enten de er norske eller født at innvandrere. De er de urene, mens hijabjentene er de opphøyde og rene.

Jeg har skrytt av Borten Moes utspill. Det må nyanseres. At han er mot hijaben i barneskolen, er uomtvistelig. Men når han sier at et forbud er aktuelt hvis bruken eksploderer, har han et forklaringsproblem. Bruken har da vitterlig eksplodert på aktuelle skoler i Oslo. Hvor mange flere hijab skal kunne telles i skolegården før begeret flyter over? Og er det ikke det prinsipielle dette handler om, ikke antall? Uten sammenlikning hva gjelder overgrepets karakter: vi tillater ikke et par kjønnslemlestelser i året, men hvis det blir ti eller flere, ja, da reagerer vi, eller?

Norge og Europa har utvilsomt beveget seg flere skritt i riktig retning de siste få årene, det vil si at ”folk flest” har erkjent at islam, og dermed også dets fremste symbol i det offentlige rommet, hijaben, er en verdimessig utfordring. Usman Rana og co kan protestere til de blir blå i ansiktet. Faktumet er udiskutabelt. Islams kvinnesyn er nedrig. Islams syn på frihetsverdier er nedrig. Islam har ikke bidratt med noe positivt til samfunnet vårt. Britene sier klart i fra i en fersk undersøkelse om hva de mener om islam

To ud af tre briter mener, at religionen islam opfordrer til kvindeundertrykkelse. Samtidig forbinder hver anden islam til ekstremisme og terrorisme.

Det viser en ny online-undersøgelse fra YouGov blandt mere end 2.100 voksne i Storbritannien.

De konkrete resultatene av undersøkelsen er disse:

69 pct. mener, at Islam opfordrer til undertrykkelse af kvinder.
60 pct. siger, at de ikke ved meget om Islam.
58 pct. forbinder Islam med ekstremisme.
50 pct. forbinder Islam med terrorisme.
13 pct. forbinder Islam med fred.
6 pct. forbinder Islam med retfærdighed.

Usman Rana kan true og sjikanere – endog politikere som Borten Moe – så mye han måtte makte. Tallenes tale er krystallklar, det samme er det faktum at hijab på barns hoder er seksualisering av dem og et kraftig ideologisk misbruk av småbarn. Det politiske toget ruller i motsatt retning av Usman Ranaene.